Kilimanjaro

[Gjest Anonymous]

Hei

Vi er et par kamerater som har lyst til å gå til toppen av kilimanjaro. Gjerne kombinert med et par dagers safari. Og gjerne rundt jul/nyttår. Har sett at en del turarrangører arrangerer en slik tur. Problemet er bare at det er utrolig dyrt å reise med dem. Så vi tenkte å prøve å arrangere turen selv.

Er det noen som kan komme med noen tips til dette prosjektet? Kanskje noen som vet om rimelige flyselskaper og steder vi kan bo...? Eller noen tips om hvordan å skaffe en guide?

Vi står foreløpig på bar bakke, så vi er veldig takknemlige for alle tips, råd, anbefalinger og advarsler...

[jarle]

lonely planet?

[Håvard]

Utrolig fin tur som dere absolutt bør gjennomføre

Slettes ikke fysisk slitsom, men høyden kan jo spille et puss når man nærmer seg 4000moh ++. Dette vet guidene veldig godt, og gjør hva de kan for å holde tempoet nede. Lytt til dem!

Gjør turen enda litt mer spennende ved å ta fly til Nairobi uten noen andre planlegginger. Før dere er ute av ytterdøra på flyplassen har dere allerede møtt mange selskaper som fikser et opplegg noenlunde som følger:

- Transport fra Nairobi til grensa til Tanzania og videre til Arusha og evt Morshi.

- Guideselskap

- Hotellovernatting før og etter selve turen

- Transport tilbake til Nairobi

NB!!! Legg bort alt skamvett og Prut no Hemningsløst!!

Et annet alternativ er å ta dere selv inn til Arusha eller Morshi, for så å oppsøke et guideselskap der. Dette gjorde vi for noen år siden med stort hell.

NB!!! Ta aldri bilde av hyggelige, men akk så pågående Masaidamer!!!

Forøvrig er innbyggerne meget trivelig.

Maks spenning og opplevelse får dere hvis dere tar buss til Mombasa (ca 10-18timer, avhengig av antall punkteringer osv) etter Killi-turen. Selv angrer jeg ikke i det hele tatt på den seansen, men jeg gjør det aldri igjen

Evt safari kan dere ta i Amboselli, på vei tilbake fra Mombasa til Nairobi.

Til slutt, dere bare MÅ helt opp, dvs Uhuru Peak!

Riktig God Tur

[runew]

Var på en tilsvarende tur i februar. Vi ordnet med alt selv. Det kom på ca 8000,- for fly og US $100/pers/døgn for fjelltur og safari. Jeg kan sette deg i kontakt med guiden vi brukte om du vil, han er dyktig, god i engelsk og ærlig (ingen av delene er en selvfølge...). I tillegg koster det noen kroner natta for en hytte på zanzibar .

Det ligger bilder her om du vil se, mulig det vil gi litt innspirasjon...

http://www.stud.ntnu.no/~runewa/gallery/tanzania

Rune

[panda]

Her er noen tips:

- Organiser selv

- Bruk minimum fire dager til toppen.

- Unngå Maranguruten. Machameruten finnes i flere varianter som alle er bra!

- Flyplass i Arusha. Air Kenya og KLM flyr dit.

- Zara travels (I Tanzania) er et selskap mange snakker positivt om.

- Gjerne -30 sovepose + bra underlag. Ellers trengs veldig varme klær for siste dagen.

Jeg gikk en rute som heter Arrow Glacier/Western Breach. Den er veldig fin, men jeg vet ikke om den gås noe særlig mer. Rutemulighetene endrer seg fra år til år (litt).

Send gjerne PM.

[Thomas!]

Du skal jo helst bruke mer enn 4 dager for å få best mulig akklimatisering. Har lest du helst skal bruke 7 dager!

[panda]

I teorien er det nok riktig Thomas, men svært få bruker så mye på Kilimanjaro. De fleste turtilbudene har tre eller fire døgn til toppen. Tre døgn er altfor lite, mens fire funker ok.

Grunnen til at det går greit er at man ikke oppholder seg på toppen i mer enn noen få minutter før man går veldig raskt ned igjen. Jeg gikk nesten 3000 høydemeter nedover på rundt 5-6 timer. Etter toppen bør man sove på rundt 3000 meters høyde eller lavere.

Det er vanlig å gå om natten de siste tusen høydemeterne. Hensikten med det er bl.a at man ikke skal oppholde seg for høyt for lenge. Hadde man i stedet sovet den natten og så begynt å gå ville man trolig trengt mer akklimatisering på forhånd.

[Erling]

Jeg synes Kilimanjaro er overkommersialisert og forholdsvis lite interessant i forhold til andre fjell andre steder i verden. I norsk målestokk kan den vel sammenlignes med Besseggen og Galdhøpiggen. Det er liksom noe man bør ha gjennomføt for å kunne si seg rimelig verdensvant og fjellerfaren.

Så godt som alle bestiger Kilimanjaro altfor fort i forhold til hva som er medisinsk forsvarlig. Fire dager er altfor lite. Kanskje syv er passe, men det koster jo for mye for turistene, så dermed spises det Diamox i stedet.

Tipset mitt er å finne andre fjell å bestige før du prøver deg på Kilimanjaro. Reis for eksempel til Nepal - der får du adskillig mer fjell igjen for pengene. Og fjellfølelsen er defintivt større. Men du går glipp av løvene i Serengeti da. Og hvis du absolutt må til Kilimanjaro er tipset mitt først å prøve på Mt. Meru. Tror det er en topp på ca 4500 moh som ligger mellom Kilimanjaro og Arusha.

Jeg var på Kilimanjaro for noen år siden, og må si jeg ble oppgitt over at såpass mange prøver å bestige dette fjellet uten at de noensinne har vært på en fjelltopp tidligere. Hva er vitsen Det mest interessante med Tanzania-turen var defintivt 5-dagers safarien i Serengeti, Ngorongoro og noen andre nasjonalparker. Å ligge i telt i Serengeti med hyener og løver luskende rundt leiren var spennende

[Julia]

http://www.zaratravel.com/

http://7summits.com/kilimanjaro/trips.php

Det er fullt mulig å velge en lengre, finere og mindre frekventert rute opp, og det er også mulig å sove siste natt i krateren for å unngå den lange oppstigningen til toppen om natten. Jeg ville tro (uten å ha vært der, men etter å ha informert meg litt fordi jeg også tygger litt på den turen) at opplevelsen dermed blir en helt annen og at toppsjansene øker betraktelig sammenlignet med massene på den korte, men billigere "Coca-Cola-ruten".

[Julia]

@ Panda, du gikk Western Breach? På de sidene jeg leste om den sto det noe om "avansert Besseggen-klyving", men det er jo mange hundre høydemetre og i stor høyde i tillegg, så jeg ble litt betenkt om det kanskje var litt vel ambisiøst . Men om du har klart det fint, så har jeg kanskje en sjanse? Fortell gjerne litt mer!!!

Jeg har ikke kommet så langt at jeg planlegger konkret, men informert meg som sagt litt og etter det jeg har fått med meg så langt er jeg mest interessert i Lemosho/Machame-ruten (kanskje gjeonnom Western Breach, ellers over Stella Point) og med siste natt oppe i krateren. Western Breach ville jeg i hvert fall ikke gått på natta... Rongai-ruten (som er nå åpen igjen) høres også ut som et flott og landskapelig attraktivt alternativ...

[Glenn]

Jeg var på Kilimanjaro for noen år siden. I motsetning til mange av innleggene her, så synes jeg ikke turen var en spesiell stor fjellopplevelse. Jeg har hatt utrolig mye flottere fjellopplevelser i Norge og Alpene. Litt flåsete: Det er en såteformet grusshaug. Det skal legges til at jeg gikk Coca-Cola-ruten. De andre skal være mye mer spektakulære, så velg en av dem.

[Julia]

I motsetning til mange av innleggene her, så synes jeg ikke turen var en spesiell stor fjellopplevelse. Jeg har hatt utrolig mye flottere fjellopplevelser i Norge og Alpene.

For min del er det ikke ubetinget FJELLET som har høyest tiltrekningskraft her, men naturopplevelsen av å se sola stå opp over Afrika. Litt for ramantisk kanskje, men det spiller ingen rolle at fjellet er "en såteformet grushaug" (tvert imot, for min personlig del er dette en ubetinget fordel. Et Matterhorn hadde jeg ikke klart, men på Kili har jeg en sjanse). Det er ikke derfor jeg skal dit. Og jeg skal heller ikke dit uten å gå på safari heller.

[panda]

@ Panda, du gikk Western Breach? På de sidene jeg leste om den sto det noe om "avansert Besseggen-klyving", men det er jo mange hundre høydemetre og i stor høyde i tillegg, så jeg ble litt betenkt om det kanskje var litt vel ambisiøst . Men om du har klart det fint, så har jeg kanskje en sjanse? Fortell gjerne litt mer!!!

Jada, jeg gikk Western Breach en sommernatt for fire år siden. Vi brukte rundt 30 timer på selve toppingen. Gikk fra Shira camp (3700) til toppen (5900) og ned igjen til Mweka (3000) på 30 timer med fem-seks timers pause midtveis. Litt slitsomt opplegg. Bruk gjerne flere dager.

Det er fin rute som dessverre brukes svært lite. Den ble første gang gått 1963.

Selve Breachen er rundt 800 meter høy. Det ligger noen rester av en gammel bre der (Arrow Glacier). Guidene hadde med litt sikringsutstyr og isøkser. Et sted hugget de trinn, men jeg tror ikke det var nødvendig egentlig.

Ruta er temmelig bratt. Et problem er at den ikke regnes som trygg i retning nedover. Har man først passert 5000 meter så må man oppover. Det er derfor ikke tilrådelig å starte hvis man har noe særlig høydesyke. Vi hadde med en dame som kollapset og måtte hjelpes i perioder. det var ikke så gøy.

Klyvingen er ikke verre enn Kyrkja, men man klyver om natta i lyset fra en hodelykt, og det er rimelig tynn luft. Som man ser på bildene er det bratt grus og snø/is nederst og fast fjell og hammere lenger opp. Det er flere klyvepassasjer og man er rimelig utpumpa etter hver enkelt pga høyden. Jævlig kaldt er det også.

Kili er et fint fjell så det er verdt et forsøk. Bare ikke gå Cocacola (Marangu) ruten. Alle de andre er fine

[Julia]

Tusen takk, Panda, dette var nyttig info! Ingen angst, hvis jeg skal dit, så skal jeg IKKE gå Coca Cola. Det lover jeg .

PS: Jeg har lest før at Western Breach ikke er trygg nedover etter en viss punkt. Vet du hvorfor? Man klyver jo nedover i norske fjell også...

[Gjest Anonymous]

De fleste partier er jo greiere oppover enn nedover. Det er noen passasjer som er temmelig ekle og løse. Normalt går det sikkert greit å gå ned sånne steder, men når man er svekket av høyde mm. blir det skummelt. Man foretrekker faktisk å ta folk som har trøbbel opp til krateret og over kratergulvet og ned normalruta.

[ods]

Det sies mye ”nedlatende” om cocacola-ruta på Kilimanjaro. Det er godt mulig at mange av de andre rutene er mer spennende, men noe positivt er det dog på denne ruta også. Man går ikke i kø. Andre grupper ser en stort sett bare på hyttene som for øvrig er bygget av Odd Eliassen (fjellklatreren).. Nabotoppen, Mawenzi, som er mye mer spektakulær enn hovedtoppen Kibo, har man ”nærkontakt” med under hele oppstigningen. Den ekstra dagen vi tok på Horombo-hytta(ene) (3800 m) for akklimatisering, benyttet vi til å gå helt oppunder foten av Mawenzi. Et ganske spesielt fjell med sine rader av sylskarpe pinakkler.

Siste etappen opp mot toppen startet vi i ett-tiden om natta i 10 cm nysnø og måneskinn. En meget spesiell stemning da guidene sang salmer med kjente melodier fra vår egen kirkemusikk. Vi passerte Meyers cave, en hule i fjellsiden hvor førstegangsbestigeren, Hans Meyer, visstnok overnattet. En kommer opp til kraterkanten på Gilman’s point. Flere hadde fått nok av høyden og ga seg her. Tre av oss pluss en guide fortsatte til Uhuru peak og fikk soloppgangen over Mawenzi like før vi nådde toppen. Litt synd at vi ikke fikk lov til å gå ned i krateret for å kikke ned i det markerte hullet hvor siste utblåsning fant sted.

Fjell som Mt Kenya og Ruwenzori (Mt Margaritha) gir nok mer fjellfølelse enn Kilimanjaro, men derfra å mene at fjellet er lite interessant, synes jeg er en merkelig holdning.

Til slutt en liten morsomhet som sier litt om hvor liten verden er blitt: Under nedstigningen fra Horombo dagen etter, traff vi en liten gruppe på fem. En dame stoppet opp foran meg: ”Nei, men e det ikkje hainn Oddvar på Selnes”. Det var altså en dame fra nabobygda til min heimbygd nordpå som kjente meg igjen etter ikke å ha sett meg på mangfoldige år. Og så treffes vi midt inne i svarteste Afrika. Det var nesten som å høre Stanley: ”Mister Livingstone, I presume”.

[Julia]

Det var flott å høre noe positivt om Marangu, Ods. Men den er vel fortsatt strengt tatt for kort for å tilby ordentlig klimatisering. Hvis en går Rongai, kommen en vel også veldig nærm inn på Mawenzi lenge? Ulempen med begge rutene er vel å måtte gjennom den mange kilometer lange, kjedelige (?) og støvete saddelen mellom Kibo og Mawenzi?

Det skal sies her at jeg uansett ikke har grunnlag (enda) å uttale meg om rutene. Hvis jeg leser beskrivelsene, så virker av en eller annen grunn Lemosho/Machame mest tiltalende på meg. Jeg kunne også tenkt meg å fly til Nairobi, ta med Amboseli på vei nedover og sett fjellet fra nord før jeg går på det fra øst/sør. Hm, mange valgmuligheter her!

Men fjellet er estetisk flott, har noe mystikk over seg, og som et av de høyeste frittstående fjell i verden er den uansett en klasse for seg. Det må ikke være et hav av spisse tinder for å karakterisere et fjell som fint. De som heller vil ha det, få holde seg til Alpene og Himalaya. For oss andre finnes det heldigvis fjell som Kilimanjaro, Elbrus eller Mt. Rainier . Naturopplevelsen med dette fjellet i forbindelse med det storslåtte dyrelivet er uansett noe som vanskelig kan slås av noe annet! Og for meg, som alltid først og fremst er på jakt etter NATURopplevelser, fram for rene fjellopplevelser, er nok dette midt i blinken .

@ Ods og panda: i hvilken måned gikk dere?

[Håvard]

Jeg gikk Marangu Route for noen år siden. At det finnes mer utfordrende og sikkert finere ruter er jeg ikke i tvil om, slik bla Panda beskriver.

Dog, ods har et poeng synes jeg. Man vil oppleve mye langs denne ruten òg.

Tett skog første dag fra Marangu(1800moh) til Mandara(tror jeg hytta het)(2700moh), hvor en og annen ape følger nysjerrig med fra trærne. Videre mot Horombo gjennom bla trolsk og "skjeggete regnskog".

Vi tok ikke en akklimatiseringsdag på Horombo slik ods beskriver, men sikkert veldig veldig smart, selv om vi var pigge på Uhuru(Muligens flaks?).

Videre fra Horombo med gule blomster langs stien helt opp mot ca 4000m. Man går så rolig at man legger merke til det aller meste, spesielt når jeg legger merke til slike saker som blomster etc

Muligens noe grått og kjedelig på vei mot sadel`n, men samtidig kommer man nær Mawenzi da.

Vår tur:

Dag 1: Marangu - Mandara (5t, svært rolig gange)

Dag 2: Mandara - Horombo (5t, svært rolig gange)

Dag 3: Horombo - Kibo hut(4900m) (5t, svært rolig gange)

Natt til dag 4: Kibo - Gilman`s point (5600m) (5t) og videre til Uhuru(6.okt, 0730) ca 1,5 t og retur til Horombo.

Dag 5: Tilbake til Marangu

Jeg var i Amboselli noen år før denne turen og så Kili. Fjellet er imponerende fra denne siden, og angret meg no ufattelig for ikke å ta det da, men jeg kom jo heldigvis tilbake da!

Julia, jeg tror kanskje de fleste blir litt romantisk (hvis man ikke er fòr syk og slapp) når man ser "resten" av Afrika under seg, i soloppgangen. Bildet som har festet seg på netthinna derfra vil og får ikke forsvinne

[Gjest Anonymous]

Maranguturen på Kili er helt sikkert en flott tur. Kili er et flott fjell! Men jeg tror (vet) at andre ruter er enda bedre.

Velger man Breachen eller Machame så ser man Mawenzi på nedoverveien fra Stella point. Kibo ser best ut fra sørsiden. Shira er også et flott område.

Akklimatisering avhenger først og fremst av høyden. Marangu er greit hvis man tar to netter i camp to. Ellers ikke.

Er man i tvil er Machame via Barranco den beste ruten. Man ser mye går langt og akklimatiserer riktig.

[Erling]

Jeg gikk Machame-ruta opp og Marangu-ruta ned. På den måten fikk jeg med meg en stor del av fjellet.

Progresjonen var slik:

1.dag Opp til til Machame-camp'en. Overnatting ca 3000moh.

2.dag Opp til til Shira-camp'en. Overnatting ca 3800moh.

3.dag Opp til til Barranco-camp'en. Overnatting ca 3900moh.

4.dag Opp til til Barafu-camp'en. "Overnatting" ca 4600moh.

5.dag. Stå opp ca 00.30. Opp til Uhuru-toppen og ned Marangu-ruta til Horombo-hytta på 3800 moh.

6.dag. Helt ned og med bil til Arusha.

Den største ulempen med dette opplegget er at det er altfor lite tid til å akklimatisere seg for å ha det noenlunde komfortabelt når man går oppover mot toppen. Hadde man tatt en ekstra dag og lagt inn en overnatting til på ca 4200moh mellom Barranco og Barafu, det er faktisk en leirplass der, hadde turen vært bedre. Likevel ville jeg spist diamox.

Fordelen med ruta er at du kommer opp på kraterkanten ved Stella point hvor det kun er 30-40 minutter å gå til toppen. Anslagsvis 1/3 av distansen fra Gillmans point hvor Marangu-ruta kommer opp på kraterkanten. Man ser Uhuru fra Stella point, og avstanden er svært kort i luftlinje, kanskje en drøy kilometer Da er det dumt å snu ned igjen. Den psykoliske fordelen ved Machame-ruta synes jeg er et viktig poeng.

Jeg hadde masse snø på toppen. Blå himmel, og lave lette skyer over savannen. Dette forholdet og det at fjellet er altfor høyt gjør at ustikten ikke er noe å skryte av

[Julia]

Jeg ville sette stor pris på å få vite NÅR på året dere alle som har vært på toppen var der!

[Erling]

Jeg var på toppen av Kilimanjaro 27.desember 1997.

Deretter var jeg på safari og overnattet blant annet i Serengeti på nyttårsaften. Det hadde regnet en del før jeg kom dit, så mange elver var store og gresset var veldig grønt. Synet av alt det grønne gresset avvek en del fra alle naturfilmene jeg har sett på fjernsyn hvor gresset oftest er gult, og gepardene løper så støvføyka står høyt til værs.

Jeg synes bildene mine fra Serengeti og de andre nasjonalparkene er fine, med like grønt gress og enda flere dyr enn en norsk bondegård.

Hvordan det er med regntid og om det er vanlig at det er så frodig i desember/januar vet jeg ikke. Men det finner du vel ut av hvis du planlegger reise dit. Noen ganger regner det kanskje så mye at det er vanskelig å kjøre alle steder. Nede i Ngorongorokrateret kunne vi ikke kjøre så langt pga gjørmete veier.

Tipset mitt er altså å legge turen til et tidspunkt hvor du får mest mulig utbytte av safarien !

[ods]

Jeg ville sette stor pris på å få vite NÅR på året dere alle som har vært på toppen var der!

Jeg var der i månedskiftet september/oktober. Det ble sakt at dette var den beste tiden i tillegg til en periode i januar/februar. Andre som jeg vet har vært der når vi har sommer her nord, har fortalt om sølete stier i jungelbeltet opp mot 2800 m. Under vår sommer er det regntid i Tanzania.

Vi hadde flott vær både på Kilimanjaro og på safarien. Den eneste nedbøren vi hadde, var på ettermiddagen opp mot Kibohytta (4700 m) hvor det satte inn med et durabelig snøvær.

[Julia]

Grunnen at jeg spør er at jeg gjerne vil ha i pose og sekk . Jeg skulle gjerne hatt snø på toppen (siden den da ser så mye finere ut), for det meste fint vær og i tillegg time det med dyrevandringen i Serengeti. Det er er heller ingen ulempe om naturen er litt frodig og Akaciene blomstrer og dyrene har fått masse unger . I tillegg skulle jeg gjerne unngå de aller mest populære periodene pga mindre folk underveis. Jeg har allerede lært at juli-september og januar-februar er de "beste" månedene, men jeg er litt interessert i månedene utenom.

@ Rune: Tusen takk for fyldig info, jeg har boka til Hvitserk og funnet masse nyttig info på nettet, turartikler fra folk over hele verden og lokale arrangører. Det er nok Rongai og Lemosho jeg har mest lyst på, og jeg tror det blir Lemosho (den bestemte jeg meg for så vidt allerede for før jeg leste at det var "Hvitserk-ruta", siden den er lang, variert, fint, lite gått og bruker Machame-oppstigningen). Men det hele er nok ikke aktuelt før om et par år tidligst uansett - jeg tenkte bare å kaste meg på tråden her siden jeg hadde akkurat kommet inn i en sånn akkut lete-etter-informasjon- og drømme-fase da tråden kom opp her .

@ Erling: Ja, Stella Point har nok en psykologisk fordel siden det ikke er så langt igjen til toppen når man når opp til kraterkanten. Det var noe jeg også tenkte meg . Det med framkommeligheten under regntiden i safari-land hadde ikke jeg tenkt på enda, men det er utvilsomt et viktig poeng. Takk for tipset!

[knut stabell]

Hei !

Litt om akklimatisering

Har selv begrensa erfaring i høyden, men har forsøkt å sette meg inn i muligheter og risiko.

Støtter dem som anbefaler minst 7 dager. Skal du bruke kortere tid så sørg for noen dagers akklimatisering på minst 2000 meter.

Altfor mange sliter med relativt alvorlig høydesyke, ikke minst på guida turer til Kilimansjaro !

Lytt ikke til råd lokalt, - vi fikk i et annet område råd om at vi greit kunne gå til 4200 meter første dag, - vi stoppa på 3300 meter med ubehagelig hodepine og ble en dag ekstra der. 4 dager til 4200 meter var passe for oss !

Lytt til anerkjent ekspertise og start aklimatiseringen på 3000 meter og regn maks 300 meter pr. dag og gjerne en ekstra dag for hver 1000 meter. Da unngår de fleste alvorlig høydesyke. (Vi snakker tross alt om risiko for død og alvorlig hjerneskade)

Ja, det er riktig at du kan gå høyt den siste dagen, - forutsatt at du kommer deg ned igjen raskt. Skal du opp mere enn 1000 høydemeter toppdagen, bør du ha hatt akklimatiseringsturer til ca 6-800 meter under toppen,- da vil du normalt tåle et uhell og en høyere overnatting enn forutsatt.

Det er viktig å være klar over at om du får høydesyke, så er du ikke automatisk reddet om du kommer deg ned til høyder du er akklimatisert for. Folk har dødd etter at de er frakta ned til i basecamp på 4200 meter på Aconcagua !

Jeg registrerer at mange tygger Diamox for å redusere høydesyken.

Er personlig tvilende til denne praksisen. Diamox bør du etter mitt syn ha i reserve om du skulle bli høydesyk til tross for at du har et opplegg med vekt på forsvarlig aklimatisering. For meg betyr tygging av Diamox det samme som å spise opp reserveprovianten som vanlig turmat. Det gjør jeg bare på tur ned den siste turdagen !

En liten historie vi opplevde:

En brasiliansk lege tøyde grensene. Trolig brukte han noe sentralstimulerende da det butta i mot. Det hjalp, han kom opp på over 6000 meter, satte seg ned og ba kameraten gå videre, han måtte bare hvile litt. Kort tid etter falt han i koma, væske i lungene som var i ferd med å kvele han. Da han falt over på siden og i koma ble oksygenbehovet redusert og han kom til seg selv igjen. Han må ha forutsatt at dette kunne skje, for han hadde gjort klar en sprøyte som han greide å sette. Deretter greide han å krabbe et par hundre høydemeter nedover, traff folk og fikk hjelp. Han overlevde. Ikke alle gjør det !

Ta høyden på alvor når turen planlegges !

knut