Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

+1 på det @Balle - mestringsfølelsen er en viktig del. "Dette er du nødt til å fikse sjølv" - elv, tåke, mygg, regnfulle fyrstikker, riktig vei...

 

Men her er en flue i suppa: jetfly. Hvor i Norges land må man gå for ikke å ha minst to i timen passerende?

 

Det er ikke så mye den svake følesen av å være idiot der man står og bruker et par uker på det andre bruker to timer på, men mer det klare stilbruddet. Et fly er definitivt ikke villmark.

Hvor i alle dager (eller i verden) skal du dra for å unngå fly???

  • Liker 1
Annonse
Skrevet

 

Hvor i alle dager (eller i verden) skal du dra for å unngå fly???

 

I løpet av 7 dagar med klarvær i nordaust-Grønland, såg eg ei flystripe på himmelen. Eg høyrde aldri flydur. Det var altså ikkje flytrafikken som prega opplevingane mine.

Skrevet

En ting som reduserer min villmarksfølelse, er når jeg går i høyfjellet og møter på oppsatte varder med rødmalte T-er. Når naturen blir tilrettelagt, reduseres min villmarksfølelse.

  • Liker 1
Skrevet

 

En ting som reduserer min villmarksfølelse, er når jeg går i høyfjellet og møter på oppsatte varder med rødmalte T-er. Når naturen blir tilrettelagt, reduseres min villmarksfølelse.

 

Ein ting som i enda større grad øydelegg eventuell villmarksfølelse for min del, er når eg møter på fargerikt skilt med riksvåpnet og informasjon om at eg er på grensa til eit verneområde.

Skrevet

 

INON-områder kan være villmark, men ikke alltid

 

http://inonkart.miljodirektoratet.no/inon/kart

 

INON er ein dårleg indikator for villmark etter mitt syn. Det er bare eit mål på kor langt det er til tekniske inngrep av bestemte slag. Store turisthytter er ikkje eit slikt teknisk inngrep som påvirkar INON, medan svakt regulerte vassdrag er tekniske inngrep som reduserer INON. Det finnst til og med verna vassdrag som er så påvirka av utbygging at det er definert som teknisk inngrep i forbindelse med INON.

  • Liker 2
Skrevet

   

Ein ting som i enda større grad øydelegg eventuell villmarksfølelse for min del, er når eg møter på fargerikt skilt med riksvåpnet og informasjon om at eg er på grensa til eit verneområde.

Hehe, skjønner den.. Men på den annen side bør man vel forvente at "villmarka" på den andre siden av grensa er mindre berørt av inngrep enn andre steder. Det er kanskje sånt som må til for å sikre varig vern for kommende generasjoner?

Skrevet

Jeg får en større villmarksfølelse i skogen enn på fjellet, men jeg liker utsikten på fjellet så villmarksfølelsen blir litt nedprioritert. På fjellet kan hvemsomhelst finne på å gå hvorsomhelst, selvom d fleste nok følger T'ene. I tett skog er det ingen som gidder gå utenfor stiene. Det forstår jeg veldig godt og alikevel forviller jeg meg bort fra dem stadig vekk. Det er slik jeg oppdager perlene eller får "alene i verden" følelsen. Har aldri hatt så mye villmarksfølelse som jeg hadde på en 4-dagers tur i Østmarka. Man kan møte folk langt inne i skogen og det er mange som telter der, men gå 50 m bort fra stia og det finnes ikke annet enn deg og skog. Vel, nå kan du kanskje møte på en ulv eller tre, men det gir vel bare enda større villmarksfølelse. Så, min egen "bakhage" er stedet som gir meg mest villmarksfølelse :)

  • Liker 3
Skrevet

Hehe, skjønner den.. Men på den annen side bør man vel forvente at "villmarka" på den andre siden av grensa er mindre berørt av inngrep enn andre steder. Det er kanskje sånt som må til for å sikre varig vern for kommende generasjoner?

Som oftast er naturen akkurat like lite berørt av inngrep på begge sider av grensa. Men grensa er berørt, og nettopp dette skiltet er etter mitt syn svært skjemmande.

Når ein ser korleis nasjonalparkar fungerer som flugepapir på turistar, og korleis trafikken og slitasjen som følger av trafikken, har ekslodert etter at enkelte nasjonalparkar har vorte oppretta, er eg også sterkt i tvil om det er riktig form for vern for å sikre naturen for framtida.

Gjest Pikachu
Skrevet

Jeg vil påstå at INON er en veldig god indikator på om man befinner seg i "villmark" eller ikke. 

 

 

Jeg får mest villmarksfølelse på fjellet, evt i skoggrensa og på vidda. Får også mye mer frihetsfølelse i den typen terreng. Føler meg litt innestengt i store skoger.

Skrevet

Som oftast er naturen akkurat like lite berørt av inngrep på begge sider av grensa. Men grensa er berørt, og nettopp dette skiltet er etter mitt syn svært skjemmande.

Når ein ser korleis nasjonalparkar fungerer som flugepapir på turistar, og korleis trafikken og slitasjen som følger av trafikken, har ekslodert etter at enkelte nasjonalparkar har vorte oppretta, er eg også sterkt i tvil om det er riktig form for vern for å sikre naturen for framtida.

Du har helt sikkert rett, om man tenker på slitasje fra fotturister osv. Det virker som nasjonalparker gir et enormt sug i DNT.. Jeg tenker mer på at slike nasjonalparker gir vern mot reguleringskåte politikere og uvettig hyttebygging.

Skrevet

Du har helt sikkert rett, om man tenker på slitasje fra fotturister osv. Det virker som nasjonalparker gir et enormt sug i DNT.. Jeg tenker mer på at slike nasjonalparker gir vern mot reguleringskåte politikere og uvettig hyttebygging.

Og nok en gang.

Når det gjelder hytter og stier bestemmer den enkelte forening selv hva de vil gjøre.

Liker du ikke hva de enkelte foreningene gjør, møt opp og stem i mot.

Skrevet

Det å finne avfall fra andre ødelegger i stor grad min villmarksfølelse når jeg er på fjellet. Mens en enkel, gammel bålplass ikke gir samme resultat. En samling av 5 blplasser 2 meter fra hverandre derimot ødelegger igjen.

Vi har en hytte i Tufsingdal. Fjellene rundt der, sammen med Grådalen, gir meg til en viss grad villmarksfølelse. Det er fordi du møter generelt få mennesker og lite eller ingen avfall. Det er et par rødmerkede stier med lite folk, men også mange umerkede eller manglende stier. Der pleier det å være veldig rolig. Det gir meg en god følelse å være helt alene på et fjell. Jeg tåler til og med at jeg har sett et annet telt på vei opp, så lenge vi står et langt stykke unnå og jeg ikke ser noe til det teltet eller menneskene fra mitt telt.

Ellers har vi også gått tur i Stabbursdalen noen ganger. Det hender at du ikke treffer på folk en hel dag, men du ser mange spor etter mennesker, spesielt 4-hjulingspor. Det gir ikke helt villmarkspreg. Du kan også plutselig møte en bil av noen som har hytte midt i tjukkeste nasjonalparken og gir bilskyss til andre teltere med tungt utstyr. Ikke noe hyggelig det, synes jeg.

Vi har også ved noen anledninger vært ganske så alene i Saltfjellet, selv om vi i stor grad følgte rødmerkede stier, men noen umerkede krysninger underveis. Det var artig.

Ja, villmarksfølelse har mye å gjøre med å være alene, utenfor motorstøy, å ha mye natur rundt deg uten synlige inngrep fra mennesker.

  • Liker 6
Skrevet

Det er mulig at områder som er vernet tiltrekker turister. At dette medfører bruk av hytter

som er drevet i turisrforeningsregi er også en stor mulighet. Nå er vel kanske hovedregelen at hytta var der før vernet ble etablert.

Skrevet

Når jeg er på vintertur og det er måneskinn og 15-20 minus og drar pulken etter meg på snaufjellet da kommer følelsen av villmark virkelig godt innpå meg, men kan også få den av å bare være alene i fjellet på helgetur, så lenge jeg ikke ser oppmetket sti og hytter :)

  • 6 år senere...
Skrevet

I Trøndelag er det meste av mest uberørt natur reindiftsomåder, som har blitt gjort til naturvernsområder. De er stort set nydelig steder, og utenfor stier er aldri folk å se. Fosenhalvøya har det mest uberørte området i Trøndelag. Men går du der, har ca. 200 vindmøller i horisonten 360 grader. Utrolig sjipt. Trikset er å sette teltåpningen mot vannet ;) 

Skrevet

Saltfjellet/svartisen og Sjunkhatten omrdådene gir meg alltid en følelse av å være langt. langt borte fra sivilisasjonen. Ikke vært i Finnmark enda, men ser for meg det er mange fine plasser der og.

Skrevet

Jeg syns det er trist å lese alle krav for at noe skal defineres som villmark. Lengst mulig unna folk og alle spor av menneskelig aktivitet. Jeg tenker at for å bo i et sivilisert samfunn, må man betale en pris. At det er synd og surt å høre flydur, se vindmøller og kraftlinjer, skjønner jeg, men samtidig tenker jeg at dette er ikke for evig og alltid. Og så tenker jeg at vi har så utrolig mye å sette pris på. 
 

Så hvor går jeg for å føle på villmark? Jeg bor på Hurum og er selvfølgelig glad for at det aldri ble noen flyplass her. Jeg hører aldri flydur og marka er bare en liten gåtur unna. Jeg har mange «minivillmarker» her som jeg elsker å oppsøke. 
 

De største skattene finnes i din egen bakhage - om du bare evner å lete etter dem :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.