Villmark i Norge?

[larka]

Mest mulig urørt villmark er noe undertegnede ofte søker. Men etter som samfunnsutviklingen går sin gang blir det stadig vanskeligere å finne slike steder i fedrelandet. Derfor ønsker jeg noen synspunkter på hvor folk drar for å få en form for villmarksfølelse.

 

 

[Balle]

Børgefjell og deler av Saltfjellet, de områdene som ligger utenom rødmerkinga.

[+Bjarne H.S.]

Jeg trenger ikke dra så langt for å få "følelsen av villmark", men jo sterkere villmarksfølelse jeg er ute etter jo lenger må jeg dra. Gjerne langt østover og nordover fra der jeg bor.

 

Kortreist villmarksfølelse: Sveio i Hordaland

[Eirik78]

Uansett hvor du er i landet så skal du ikke mange meterne vekk fra en merket sti og du kan være helt alene i ukesvis..

Jeg ser ikke helt problemstillingen?

[+Walle]

Uansett hvor du er i landet så skal du ikke mange meterne vekk fra en merket sti og du kan være helt alene i ukesvis..

Jeg ser ikke helt problemstillingen?

For at du kanskje lettere skal klare å forstå;

Når jeg er inni østmarka her i Oslo, så får jeg forsåvidt en villmarks-følelse, men jeg jeg kan både se og høre byen som ligger tett inntil skoggrensen. Da gjerne i form av lys i skylag samt at støyen og larmen fra byen bæres med vinden om den kommer i min retning fra byen.

Oppe på Saltfjellet ute av den rødmerka rødløypa derimot... Det er noe spesielt med den følelsen når du står på en høyde og både ser og vet at det er ingenting og ingen i nærheten.

Men at det er forskjell på folk skal man jo ikke legge skjul på

At du kan vandre 50 meter inn i skogen fra nærmeste E6, slå opp tarp eller telt, legge deg i posen og få skikkelig villmarks-følelse, trenger jo ikke å si at jeg opplever det samme

[Eirik78]

For at du kanskje lettere skal klare å forstå;

At du kan vandre 50 meter inn i skogen fra nærmeste E6, slå opp tarp eller telt, legge deg i posen og få skikkelig villmarks-følelse, trenger jo ikke å si at jeg opplever det samme

Når du starter med en slik setning, synes du at du får en bedre kveld da?

Uten å måtte svare på samme måte så vil jeg gjerne påpeke at jeg aldri har dratt inn E6 her, så hvordan du fikk til det er uforståelig.

[+Walle]

Når du starter med en slik setning, synes du at du får en bedre kveld da?

Uten å måtte svare på samme måte så vil jeg gjerne påpeke at jeg aldri har dratt inn E6 her, så hvordan du fikk til det er uforståelig.

Nå drar vi det jo dette totalt off topic, men får vel råde med ett svar.

For å være helt ærlig så følger jeg vel egentlig "du skal være mot andre som du vil andre skal være mot deg" så jeg sier som deg, jeg ser ikke problemstillingen?

Det ang E6 var vel bare for å sette det litt på spissen på en litt humoristisk måte, om du ikke ser det slik, og føler deg såpass støtt at du følte du måtte dele det, så må jeg bare beklage.

@larka spurte etter villmarkfølelse, ikke at man var alene i ukesvis, jeg ser ikke sammenhengen mellom disse, så dermed tolket jeg det slik at du ikke skjønte hva han etterspurte kommentarer på og i så måte ville bare sette det opp i kontekst slik at det var lettere å forstå.

Det sagt så kan det godt hende at det faktisk var akkurat dette @larka var ute etter å få svar på, altså hvor han kunne være alene i ukesvis, så kanskje det er jeg som totalt har misforstått..?

Forsåvidt blir kvelden min like fin uansett utfall av diskusjonen her, hadde ingen andre intensjoner enn å dele mitt syn på hva jeg føler villmarkfølelse er, for mitt vedkommende.

[Rusalka]

Om du går på Miljødirektoratet sin side, vil du finne et interaktivt kart over hele Norge som du kan søke i. Om du krysser av for f.eks. "verneområder" (under "kartlag"), vil du se alle områder som er vernet spesielt. Mange av disse områdene er steder med urskog hvor du vil finne en artsrikdom når det gjelder dyre- og fugleliv samt trær og planter, som er større enn i områder hvor det eksempelvis drives skogsdrift.

 

 http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase

[+Grimner]

"Villmarksfølelse" - tja, ikke like enkelt å få til når man kikker på kartet og finner at det sjelden er mer enn 5-6 timer til en vei eller høyspentledning. Der ligger det jammen en rusten gassboks i lyngen.

 

For min egen del hjelper tre ting:

- utenfor sti og vei

- utenfor allfarvei

- muligheten til å innbille seg at sivilisasjonen ikke er rett over neste rygg

 

Da trenger det ikke å være så langt av lei.

[REJOHN]

Mest mulig urørt villmark er noe undertegnede ofte søker. Men etter som samfunnsutviklingen går sin gang blir det stadig vanskeligere å finne slike steder i fedrelandet. Derfor ønsker jeg noen synspunkter på hvor folk drar for å få en form for villmarksfølelse.

 

 

Det er noe spesielt med den følelsen når du står på en høyde og både ser og vet at det er ingenting og ingen i nærheten.

 

Jeg misforstår med vilje her, for å sette saken litt på spissen.

 

 

For noen av oss, ganske få og sikkert langt i mellom, kan slike uttaleser virke en smule, men bare en svært liten smule, egoistiske.

 

Det er ennå ikke en menneskerett å få heia, fjellet eller skogen for seg selv, og med tanke på hvor mange som bruker de T-merkede stiene i forhold til antall teltere (i mitt område)  så er det også ørlite, men bare ørlite, elitistisk.

 

Teltere (og andre supermennesker) er ikke mye bedre - bare litt - enn andre, og bør muligens, eller kansje ikke, dele heia, fjellet eller skogen med andre?

[Larsdx]

Jeg misforstår med vilje her, for å sette saken litt på spissen.

 

 

For noen av oss, ganske få og sikkert langt i mellom, kan slike uttaleser virke en smule, men bare en svært liten smule, egoistiske.

 

Det er ennå ikke en menneskerett å få heia, fjellet eller skogen for seg selv, og med tanke på hvor mange som bruker de T-merkede stiene i forhold til antall teltere (i mitt område)  så er det også ørlite, men bare ørlite, elitistisk.

 

Teltere (og andre supermennesker) er ikke mye bedre - bare litt - enn andre, og bør muligens, eller kansje ikke, dele heia, fjellet eller skogen med andre

 

 

Neida, selvsagt er ikke telterne bedre mennesker. Tvert om har de jo misforstått helt, i Norge er idealet å gå i flokk. Fra hytte til hytte, på oppmerka sti. Det er dette som er idealet, må vite. 

[Balle]

Børgefjell og deler av Saltfjellet, de områdene som ligger utenom rødmerkinga.

For min del, er det nødvendig med litt utfordringer for å få den gode villmarksfølelsen. Mestringsfølelsen, (eller illusjonen av), jeg føler etter en elvekryssing i Børgefjell, eller etter å ha fått kokt fisken  på bål i skikkelig drittvær, er nødvendig for at turen skal bli vellykket. Nå er det ikke sånn at jeg krysser ei flomstor elv ved siden av brua, det er heller vissheten om at det ikke finnes noen bru, dette må du klare selv. Søppel finnes det dessverre  overalt i Børgefjell og Saltfjellet også, det dreier seg mer om en ørliten spenning, en liten usikkerhet om hvorvidt dette går bra eller ikke. Kommer jeg over ved Jaamegaaloe, eller må jeg krysse både Bisseggelva og Kjukkelelva...Finner jeg ved, eller må jeg bruke opp siste rest av gassen, osv. Det blir liksom ikke det det samme i Trollheimen, der det bare er å gå en liten omvei for å komme tørrskodd over en liten bekk.

[utemannen]

Om du går på Miljødirektoratet sin side, vil du finne et interaktivt kart over hele Norge som du kan søke i. Om du krysser av for f.eks. "verneområder" (under "kartlag"), vil du se alle områder som er vernet spesielt. Mange av disse områdene er steder med urskog hvor du vil finne en artsrikdom når det gjelder dyre- og fugleliv samt trær og planter, som er større enn i områder hvor det eksempelvis drives skogsdrift.

 

 http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase

Men ikke ta for gitt at verneområder er urskog lang inn i villmarka. Her jeg bor har jeg verneområder på begge sider av huset. Men det er ikke villmark i mine øyne. Tomt for mennesker er det stort sett, men det er det meste av Norges skog og fjell så sant man unngår røde T'er. Det er det som er så greit! De aller fleste friluftsmennskene holder seg til merkede stier. 

[famjsv]

Følelsen av villmark er vel like individuell som antall friluftsintresserte. Uberørt villmark er det vel ikke så mye av i verden. Kan tenke meg Canada/Alaska, Amasonas, Pol-områdene. Det kan jo være forskjell på følelsene mtp hva man forstår med villmark og hva man forstår med friluftsliv. For mitt vedkommende tenker jeg at det finnes mer villmark utenfor Norges grenser, men at vi har det veldig bra ift store deler av Europa. Antall unge turister fra Frankrike, Nederland, Tyskland m.m. vitner om at vi har natur som fremkaller villmarksfølelser, selv på trafikkerte Hardangervidda.

 

Jeg personlig får villmarksfølelse når jeg går på rødmerkede stier i fjellheimen. Mulig at jeg kjenner mer på følelsen siden jeg går alene, og sanser mer underveis. Konsekvensen av feil blir også større når man går alene, noe som forsterker villmarksfølelsen for meg. Kan også gå en hel dag på jakt alene i østmarka, og få villmarksfølelse, men nå er jo jeg oppvokst i Oslo sentrum

[Dag G - Evje]

Det er  et lite paradoks at noen for å komme i villmarka må en reise langt og lenge.

Da blir liksom vinninga opp i spinniniga.

Kommer jeg bare over åsen der skogsmaskinene aldri kommer fram så er jeg inne i villmarka.

Her er intet spor av mennesklig aktivitet så lenge skooterene holder seg borte om vinteren.

[Humle]

Har aldri sett en sånn rød "T"...og tror ikke jeg gidder å reise for å finne en heller...

[reven]

Har lest alle innleggene deres så langt. Det jeg vil si er at det er forskjell på villmarksfølelse og det å finne roen i marka! Jeg bor i Lofoten og her får jeg aldri den gode villmarksfølelsen. Uansett hvor jeg går, så vet jeg at det er kort avstand til veg eller beboelse....dette demper min oppfatning av villmarksfølelse. Men ro og fred finner jeg stort sett overalt, bare jeg slipper å se spor etter mennesker.....

-Reven

[Gjest Pikachu]

For å få skikkelig villmarksfølelse må jeg ut i uberørt natur langt unna sivilisasjonen. Det finnes heldigvis mange sånne plasser i Norge fortsatt

[famjsv]

For å få skikkelig villmarksfølelse må jeg ut i uberørt natur langt unna sivilisasjonen. Det finnes heldigvis mange sånne plasser i Norge fortsatt

Og da var vel spørsmålet fra trådstarter om hvor du i så fall drar?

[Gjest Pikachu]

Og da var vel spørsmålet fra trådstarter om hvor du i så fall drar?

 

Utfor allfarvei 

 

Jeg drar oftest til forskjellige områder i Troms, Trøndelag, Finnmark. Har noen områder i Nordland jeg skal sjekke ut også. Mye å ta av!

[hansjo]

Jeg får skikkelig mye følelse av villmark hvis jeg er alene.Det er kanskje 30 minutt fra bilen, 500 til 900 meter over havet og det er kuling og tett sludd.

Om jeg da står på en rødmerket sti, så synes jeg det kjennes ganske bra.

[Helge.R]

Hmmm..... Så var det den villmarksfølelsen da. Intr. lesning her. Mange meninger og synspunkter på hva villmarksfølelsen innebærer. For min del er det helt klart ALDRI om å komme lengst mulig vekk, men å finn de  stedene der en slipper unna bilstøy og bylarmen. Ja, vinden spiller inn her men finner da stort sett alltid et "høl" som lyden ikke når. Her i Vestfold er det enormt mye skog men og enormt mye skogsveier som da igjen betyr hytter og trafikk. Tipset fra meg til dere som bor her er å dra innover mot Andbu, Skrim områdene, Kvelde osv. Utall av muligheter.

Er dette villmarsfølelse: Akkurat dratt opp en 700gr ørret i et skogsvann med flue, tyribålet knattrer i bakrunn og en elg drikker av vannet på andre siden. For meg er dette helt klart den følelsen. Stillheten, fiskeopplevelsen i et øde skogsvann, se skogens dyr og villt bevege seg uten å ense min tilstedeværelse. Det er villmarksfølelse for meg. 

[Lompa]

Den sørsøtlige delen av Hardangervidda er det stedet i Sør-Norge jeg får sterkest villmarksfølelse. Sør for Kvenna, mellom Songa og Møsvatn.

 

Ellers kan jeg få sterkere villmarksfølelse i områdene øst for Glomma, hvor det er størst tetthet av de store rovdyrene. Når lydene utenfor teltet om natta faktisk kan være bjørn eller ulv. Det gir en ekstra dimensjon til friluftslivet.

[+Grimner]

+1 på det @Balle - mestringsfølelsen er en viktig del. "Dette er du nødt til å fikse sjølv" - elv, tåke, mygg, regnfulle fyrstikker, riktig vei...

 

Men her er en flue i suppa: jetfly. Hvor i Norges land må man gå for ikke å ha minst to i timen passerende?

 

Det er ikke så mye den svake følesen av å være idiot der man står og bruker et par uker på det andre bruker to timer på, men mer det klare stilbruddet. Et fly er definitivt ikke villmark.

[Lompa]

+1 på det @Balle - mestringsfølelsen er en viktig del. "Dette er du nødt til å fikse sjølv" - elv, tåke, mygg, regnfulle fyrstikker, riktig vei...

 

Men her er en flue i suppa: jetfly. Hvor i Norges land må man gå for ikke å ha minst to i timen passerende?

 

Det er ikke så mye den svake følesen av å være idiot der man står og bruker et par uker på det andre bruker to timer på, men mer det klare stilbruddet. Et fly er definitivt ikke villmark.

Bare å gå i tjukke skauen det, så ser du ikke flyene… Villmarksfølelse gir det også