Høsttur i Luksefjell: Fra Svanstul til Skrim

[Gjest gammeltbrukernavn111]

November er en flott tid for å være ute på tur, med fine farger i fjellet og mange steder en overgang mellom høst og vinter. Jeg hadde noen dager fri og uten andre planer tidlig i måneden og bestemte meg for å gå noen dager på tur. Etter litt kartlesing og tips fra en annen her på forumet valgte jeg å legge turen til Luksefjell. Luksefjell er et stort sammenhengende skogsområde i Telemark, Vestfold og Buskerud med noen fjellpartier. Mest kjent er kanskje Sauheradfjella og Skrimfjella, som utgjør Skrim og Sauheradfjella Naturreservat. Mitt inntrykk er at det er få som går lengre turer i dette området. Den sørlige delen av Sauheradfjella (med bla. Narefjell) og de østlige delene av Skrimfjella (med bla. Styggmann) ser ut til å være godt besøkt, men nordover i Sauheradfjella og lenger vestover i Skrimfjella, samt hele området mellom disse fjellpartiene virket for meg å være lite besøkt.

 

Turen startet tidlig en tåkefull mandag morgen.

 

Det hadde vært svært mye nedbør dagen i forveien, så jeg visste at terrenget ville være vått. Demningen man går forbi ved Svanstulvannet gav en viss indikasjon.

 

Turen gikk langs grusveien rundt Svanstulvannet. På nordsiden av vannet begynte jeg på turen over Sauheradfjella. Jeg droppet å besøke Narefjell (den høyeste toppen, fint mål for dagsturer) og la opp ruten ganske direkte over midten av fjellpartiet. Slik så ferden over ut:

 

På tross av en del myrområdet (som var mye våtere og større nå som det hadde regnet så kraftig) går turen over Sauheradfjella ganske greit. Det går jo litt fortere når man kan følge sti og blåmerking. På dette bildet ser man både et par klopper og et stort blått merke:

 

Når man kommer helt nord i Sauheradfjella så møter man på en bratt nedstigning mot Eiangen. Mens man ennå er oppe i høyden tar man da rett østover i retning DNT-hytta Sommerseter. Der møtte jeg noen storviltjegere som slepte rundt på en elg (det går grusvei opp til hytta, ligger i en lomme som sniker seg innpå grensene til naturreservatet). Jeg følte jeg hadde gått langt nok og tok kvelden her.

 

Neste dag var en litt mer kjedelig dag og egentlig en ren transportetappe. Ingen fine fjellpartier, ikke noe særlig utsikt. Det var bare å følge en krøttete og ganske dårlig merka, stedvis litt gjengrodd sti i retning Solum, hvor jeg tok kvelden.

 

Neste dag der igjen var litt mer spennende. Jeg hadde bare gått rundt tre kilometer før jeg fikk første blikk av Skrimfjella langt der borte.

 

Nå var det også begynt å bli en del kaldere i lufta, og de partiene i terrenget som ikke får mye sollys var dekket av frost.

 

Beverne jobber selv i kulda! Jeg fikk forbi flere trær som så ut som om de akkurat var blitt tygget ned, så jeg satte fra meg sekken og snek meg innover langs vannet for å se om jeg kunne se beverne i aksjon. Det fikk jeg, men de var selvsagt på andre siden av vannet (i et svært utilgjengelig område), så jeg så bare noen bevegelser litt unna mellom all vegetasjonen. Men de holdt på, og jeg hørte plutselig et brak da en bjørk falt i bakken. Morsomt!

 

Jeg slo opp leir for natten og var noe sløv med oppsettet av tarpen. Den burde jeg strammet bede opp, for denne natten snødde det.

 

 

Neste morgen var det kuldegrader og årets, for meg, første snøfall.

 

På dag fire av turen ankommer jeg Sørmyrseter, en DNT-hytte rett sør for Skrimfjella.

 

Dette var kun en kort marsj fra der jeg sov natten før, og jeg ankom rundt lunsjtid. Planen var å sette igjen sekken der og ta en avstikker opp til Styggmann, det høyeste punktet i Skrimfjella, for så å gå ned igjen til Sørmyrseter og sove der denne natta. Jeg la imidlertid de planene på is(!). Det var veldig tåkete og en del snø i terrenget med delvis is og glatte fjell under, og veien opp og ned til toppen fra hytta er ganske bratt. Så jeg lot det hele være og får heller komme tilbake og gå opp på toppen en annen gang. Koste meg heller på hytta hele ettermiddagen og kvelden.

 

Neste dag var det, som jeg var blitt vant til, tett tåke på morgenen da jeg startet på turens siste etappe. Tåken lettet imidlertid ganske tidlig og det ble en superfin tur i flott vær, med blå himmel og fantastisk natur. Det gav energi, og jeg endte opp med å gå mye fortere enn jeg hadde trodd. Kom inn i en skikkelig bra flyt. Snøen gjorde det tidvis umulig å følge den blåmerka stien, ettersom den smale stien ofte ble usynlig og mange av merkene forsvant, så her var det bare å dra frem kart og kompass. Ikke noe problem, i fint vær er jo det bare gøy!

 

Jeg gikk i sørøstlig retning til jeg traff fylkesveien hvor jeg ble plukket opp.

 

Dette var en kjempefin tur som jeg gjerne anbefaler folk å ta. Kan gås i begge retninger og er lett tilgjengelig om du bor i nærheten. Vil man pakke lett er det mulig å droppe telt, sovepose, liggeunderlag og slikt og gå den som en ren hytte-til-hytte tur. Da blir dagsmarsjene rundt en mil hver.

 

 

 

 

 

 

 

[Helge.R]

Det område du har hvert i nå er et strålende sted ja. Har hatt noen turer i skrimfjella og mange flere skal det bli. Flott rapport fra mine nærområder... (ok da. Tar 1,5time)

[Martin HJ]

Glitrende flott rapport fra fine områder, blir turlysten av bildene dine

[Dag G - Evje]

Fint å se Skrimområdet igjen.

Har tuslet rundt der og vært bla innom Sørmyrseter.

[UTE avdelingen]

Flott turområde vi har i områdene Svanstul, Luksefjell og Skrim. Vi har brukt området mye, og likte turrapporten din! Hilsen fra Tove og Kaja