Bynuten, en våt lørdag.

[REJOHN]

Regn og sludd - vinteren er her.

Jeg burde jo egentlig ha forstått at det beste hadde vært å holde senga denne dagen. På vei hjem fra heia søndag klarte jeg å falle skikkelig, med vond rygg som følge. Onsdag kom det brev fra myndighetene, som ville ha penger, mange penger, bare fordi jeg hadde fått noen kroner for mye i lønn - hver måned.

Og da jeg skulle ta dagens første foto, så hadde kamera sagt takk for seg. Og dagens elektronikk er selvsagt ikke lønnsom å reparere.

Alt i alt burde jeg heller holdt meg hjemme, men da hadde det ikke blitt tur. (Selvmotsigelser er mote...).

Med fredagen fri for tur, mente jeg det lå til rette for en lørdagstur til Bynuten. Passe lang tur og ikke så mye kjøring at det gjør noe. Nå er det en hel del bakker opp mot toppen, og det må trening til for å holde formen ved like, så...

Værmeldingen tidlig i uka var ikke helt gal, men jeg sto opp til skikkelig regnvær. Og Yr hadde ombestemt seg. Det ville bli regn og bare mer regn. Selvsagt fikk Yr rett denne gangen.

Pisseregn fra start til jeg var tilbake ved bilen.

Til min overraskelse var det en bil utenom min på parkeringsplassen. Var det virkelig andre halv (eller hel) galne som skulle på tur denne dagen?

Det var ikke spor oppover, og jeg så ikke en kjeft på hele turen. Med andre ord ensom og helt gal.

Nå er ikke regn ukjent, selv i mange timer sammenhengende, så jeg trodde nok at det ville la seg gjøre å komme opp til toppen. Regnet gjorde det skikkelig sleipt, både i sorpa og på fjellet. Med en rygg som hadde fått seg en killevink, måtte jeg ta det med ro og sikre hele tiden. Jeg tok ikke risken på nok et fall.

Et stykke fra toppen kjente jeg at ryggen begynte å trøble, litt vondt kan ikke skade og toppen er jo bare rett der borte, eller mer korrekt opp noen bakker over noen hauger og bort.

Kort fortalt, ryggen ble ikke bedre, men heller ikke værre, den holdt ned. Om den er brukbar for en søndagstur får vi se på.

Men vått var det.

Jeg har den siste tiden brukt ull med tynn fleece over og så jakken i regnvær. Dette er bedre enn det jeg tidligere har forsøkt - det føles tørrere. Jakken er selvsagt Gore-Tex, de som sverger til softshell eller bomull bør forsøke dette i pissevær, slik jeg hadde i dag.

Denne gangen VAR det vått, alt fra innerst til ytterst. Den eneste plassen jeg var tørr var i skoene. Gore-tex er en fin oppfinnelse.

Øverst var det sludd/snø og nesten null utsikt. Skyene lå under toppen og dekket hele utsikten.

Det ble ikke lange stoppen, men varm saft smaker godt og varmer opp en kald skrott.

Det gikk greit nedover, i hvert fall uten fall eller andre ulykker, men sent. Dette var ikke dagen for å sette fartsrekord.

Det er selvsagt først på slutten av turen at fuktigheten og kulden virkelig kjennes, og det er alltid de siste meterene som er værst. Men jeg kom da både opp og ned - heldigvis.

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

[Oddbjørn]

Fin turrapport

 

Flott å komme seg på tur uansett vær. Vurderte faktisk Bynuten selv i helga, men ble heller trening på gymmet i dag istedenfor og så blir det topptur (forsøk) i morgen.

[REJOHN]

Fin turrapport

Flott å komme seg på tur uansett vær. Vurderte faktisk Bynuten selv i helga, men ble heller trening på gymmet i dag istedenfor og så blir det topptur (forsøk) i morgen.

Du bør i hvert fall treffe flere enn det jeg gjorde. En fin tur uansett.

Takk for tilbakemeldingen.

[Fiskern]

Artig å høre at noen tok skoene fatt tross været i dag. Gikk selv rundt med "otte" fra vindu til vindu, rastløs og litt morgengretten. Jeg ville på tur. Og som REJOHN gjorde - det er bare å komme seg ut. 

 

Det ble oppussing av toalett i stedet. Men artig å lese andres rapport. 

 

Hvor tjukk var slapsen i høyden? 

[REJOHN]

Artig å høre at noen tok skoene fatt tross været i dag. Gikk selv rundt med "otte" fra vindu til vindu, rastløs og litt morgengretten. Jeg ville på tur. Og som REJOHN gjorde - det er bare å komme seg ut. 

 

Det ble oppussing av toalett i stedet. Men artig å lese andres rapport. 

 

Hvor tjukk var slapsen i høyden?

Jeg blir skikkelig rastløs om jeg ikke får en tur, mye surere enn om jeg har gått noen timer.

Det var bare sludd i lufta, og det slo over i snø, men det la seg ikke.

[+Grimner]

Fine bilder, særlig det siste startet refleksene for å gripe etter fjellduken - den vanntette greia som redder dagen i jevnt regn

[REJOHN]

Fine bilder, særlig det siste startet refleksene for å gripe etter fjellduken - den vanntette greia som redder dagen i jevnt regn

Jeg har en fjellduk liggende en eller annen plass, men har aldri sett på den som noe alternativ. I skogen mener jeg den vil være i veien, og oppe på fjellet vil vinden ta i.

[+Grimner]

Du har helt rett, men nå var det regnet som var problemet

[REs]

Sikkert kjekkere på Bynuten, uansett vær, enn som meg, bruke hele lørdagen til å traske fra buikk til butikk med kona for å kjøpe tapet til gangen og kanskje en ny dress. Ikke dress i GoreTex eller Softshell som tåler en tur til Bynuten i ruskevær, men dress i diverse andre syntetiske stoffer som tåler julebord og andre bratte utsjeielser.

Søndag var jo en kjempedag, men da ble det orange kjeledress og verktøykasse  med sykkel i garsajen.

Det eneste lyspunktet var at mens jeg mekket sykkel i garasje så stod det en liten kilo med oksehaler på komfyren og putret i noen timer.

Den suppa som senere ble spist var så god og kraftig at det fristet mer med sofa enn med Bynut etterpå.

 

Pass på ryggen, slike ting skal man ikke spøke med. Tenk hva som ville skje inne i hodet ditt hvis du, i din alder, en dag måtte innse at du hadde gått din siste tur til Bynuten.

Jeg traff en gang en mann på over 80 år som prøvde å komme til toppen av  Gallhøpiggen . Han hadde vert der hundrevis av ganger før, men nå ville ha ha en siste tur.

Han nådde ikke toppen, men måtte gi seg i ura et stykke nedenfor toppen. Der satt han, sammen med min kone som heller ikke kom seg opp, og i følge henne så var det veldig tungt for han å innse at han ikke lenger skulle kunne gå hvor han ville når han ville.

 

Friluftslivet er på mange måter som alkoholisme. Får du det først i blodet så blir det der livet ut.

[REJOHN]

Pass på ryggen, slike ting skal man ikke spøke med. Tenk hva som ville skje inne i hodet ditt hvis du, i din alder, en dag måtte innse at du hadde gått din siste tur til Bynuten.

Jeg traff en gang en mann på over 80 år som prøvde å komme til toppen av  Gallhøpiggen . Han hadde vert der hundrevis av ganger før, men nå ville ha ha en siste tur.

Han nådde ikke toppen, men måtte gi seg i ura et stykke nedenfor toppen. Der satt han, sammen med min kone som heller ikke kom seg opp, og i følge henne så var det veldig tungt for han å innse at han ikke lenger skulle kunne gå hvor han ville når han ville.

 

Friluftslivet er på mange måter som alkoholisme. Får du det først i blodet så blir det der livet ut.

Det er en stund siden jeg erstattet alkoholen med turer. Og det er med skrekk jeg ser at det blir tyngre og tyngre for hvert år. Det som tidligere tok 2 timer tar nå to timer og 15 minutt. Men fortsatt kommer jeg opp til Bynyten, og jeg satser også på et nytt år i heia i 2014.

Jeg håper på å kunne ta noen turer også i åttiårsalderen - den som lever få se...

 

Gammel - ja. Voksen - ikke i det hele tatt...

[+Grimner]

Du får se sånn på det, @REJOHN, turene dine blir bare lengre for hvert år

[REs]

Du får se sånn på det, @REJOHN, turene dine blir bare lengre for hvert år

Og etter hvert så blir kanskje denne "tyskeren" også med på tur og da kan det hende at turen ikke bare blir lenger for hver gang, men at også terrenget blir helt nytt for hver gang. 

 

Og så var det denne tyskeren da. Var det ikke Alzheimer han hette?

[REJOHN]

Og etter hvert så blir kanskje denne "tyskeren" også med på tur og da kan det hende at turen ikke bare blir lenger for hver gang, men at også terrenget blir helt nytt for hver gang. 

 

Og så var det denne tyskeren da. Var det ikke Alzheimer han hette?

husker ikke helt.....

[REs]

I dag ser været litt bedre ut så kanskje det blir Bynuten, eller Seldalsstakken.

Jeg kom plutselig til å tenke på at jeg aldri har gått opp til og ned fra Bynuten samme vei. Jeg har heller ikke gått motsatt vei av det som er vanlig.

Kanskje jeg skulle ta en slik variant i dag. 

[REJOHN]

I dag ser været litt bedre ut så kanskje det blir Bynuten, eller Seldalsstakken.

Jeg kom plutselig til å tenke på at jeg aldri har gått opp til og ned fra Bynuten samme vei. Jeg har heller ikke gått motsatt vei av det som er vanlig.

Kanskje jeg skulle ta en slik variant i dag.

Det var egentlig meningen å gå til Bynuten i dag, men en trøblete rygg og fot (for broderen) gjør at vi velger noe enklere.

God tur

Været ser ut til å bli bra..

[REs]

En finfin dag på Bynuten.

Jeg kom litt sint i gang i dag morges, og frokosten ble unnagjort på rekordtid. Noe av ungenes frokostfavoritter og en skvett melk i en skål og så var jeg klar.

Sånn ved 11 tiden bar det av sted. Det var farlig lite drivstoff på bilen, men den er ikke så kravstor. Bare det lukter litt sterkt av diesel så går den.

På Sviland fikk jeg rødt lys på dieselmåleren, men tok sjansen på at det holdt.

Jeg var bil nr. 9 på parkeringsplassen og mens jeg snørte på meg sko og gamasjer så kom det to biler til på parkeringen på andre siden av veien.

Jeg la i vei oppover traktorveien, været ble bare bedre og bedre. 

Hva var det han sa Bergens store sønn som besteg Ulriken med en sitar. "Sorgen forgikk meg på Ulrikens topp".

Jeg kunne sagt det samme om Trollabærtjørna, men jeg hadde ingen sitar. (Kanskje det var like bra.)

Jeg måtte stoppe for å lette på antrekket, og skalljakken havnet i sekken. Ja vi er faktisk i slutten av november, men likevel ble det for varmt med jakke. En tynn ulltrøye og en lett bomullsskjorte fikk holde.

Det var ikke mange folk å se, men jeg passerte noen utlendinger og en far med to halvstore jentunger.

Jeg begynte å kjenne at frokosten nok var brukt opp og det hadde vert godt med påfyll,men en liten stopp ved fossen for å fylle på vann fikk holde og så bar det videre.

På toppen var det litt kald trekk så jeg skiftet ut bomullsskjorta med en islender og skalljakken og så kom matpakken frem.

Det var litt disig luft, men fremdeles fin utsikt ned mot Oltedal og Oltedalsvatnet.

Det satt en annen kar på toppen. Han hadde dialekt et sted "innante" og gikk med to staver. Han hadde fått nytt hofteledd for en stund siden så det gikk ikke så veldig fort med ham, men likevel utrolig bra må jeg si. Vi gikk ned samme veien som vi kom opp. Han litt før meg. Jeg passerte ham like under toppen og så ham ikke igjen før i nordenden av Storatjørn. Der hadde jeg satt meg ned for å ta en kaffe og et par Vasa sport med brunost mellom. Dette er bedre enn sjokolade.

Storatjørn var tappet ned et par meter og det så ikke så fint ut rundt kanten, men sånn er det bare. Alle vil ha strøm.

Her, mellom stien og vannkanten fyrte jeg opp et lite kaffebål og fant frem kjelen.

Jeg hadde fått noen opptenningsfliser av min danske venn som takk for fine turer, og dette var kjempegreier. En fyrstikk og så var bålet i gang.

Jeg hadde jukset litt og tatt mrd ved hjemmefra, men med de nedbørmengdene vi har hatt her de siste dagene så ville alt annet være nytteløst i dette området som kun har litt glissen bjørkeskog.

Blir det for mye vann så får vi bare tenke på hvor heldige vi er som har så mye rent fint vann.

http://www.forlagsliv.no/knutepunktet/2012/07/12/ukas-dikt-nordahl-grieg-vand/

 

Kom tilbake til bilen akkurat når det begynte å mørkne, og dieselen holdt helt tilbake til Statoilen på Hana.

En kjempefin tur i flott høstvær.

 

 

P.s.

Jeg fant et par lyse skinnhansker ved fossen. Hvis noen leser dette og savner disse så er det bare å gi beskjed.

[REJOHN]

En finfin dag på Bynuten.

Og en finfin rapport fra turen.

 

Jeg misunner deg det kaffebålet.

Jeg tar meg ikke ofte tid til en stopp ut over å drikke litt på turene. HK for hjemmefronten har som oftest noe på dagseddelen...

[REs]

Det er to ting som er bedre enn valium når stressnivået blir litt for høyt og det er fiskestang og et kaffebål. Det gir en utrolig ro å sitte og se inn i flammene og tenke på ingening.

Det er nok litt av urmennesket som henger igjen i genene.