Høsttur i Rondane med liten stopp i Jotunheimen 10-13 oktober 2013

[Oddbjørn]

Med lovnader fra yr om 4 flott høstdager var det bare å komme seg tidlig avgårde fra jobb på torsdagen. Kjøreturen fra Stavanger til Rondane gikk via vestlandet og turen gjennom Hardanger, Voss, Nerøydalen og Årdal var jo verdt hele turen alene. Fantastiske høstfarger og skyfri himmel hele veien.

 

 

Planen var å nå fram til Hurrangene første kvelden og gjerne litt før det ble mørkt, så selv om det fristet å ta 523 stopp på veien for å ta bilder, så ble det jevn kjøring med unntak av en kort fotostopp i Hardanger. Planen skulle nesten holde før jeg kom til veiarbeidsstrekket i Årdal. 30 minutt pause gjorde at jeg akkurat ble for sen til å håpe på litt kveldslys når teltplassen skulle finnes.

 

Heldigvis hadde jeg sett meg ut litt områder på kartet hvor jeg håpet på å finne meg en grei teltplass og fra stikkveien inn i Hurrungbotnen fant jeg med hjelp av hodelykta en liten steinfri plass til teltet mitt.

 

 

Fredag morgen bestemte jeg meg for å ta en liten morgentur opp til Berdalsbreen før jeg pakket teltet og kjørte videre mot Rondane. Fra Hurrungbotnen er det ikke lange biten opp til breen, men turen går i en ganske bratt steinur. Når Austanbottstindene dukket opp mellom steinene fikk jeg nesten tårer i øynene. Helt utrolig vakkert og bildene er ikke i nærheten av å vise hvordan synet egentlig var.

 

 

Vel oppe ved Berdalsvannet var utsikten helt utrolig. Vannet med isflakene midt utpå, isbreen som kommer ned mellom fjellene og alle 2k toppene som omkranser breen gjør dette stedet helt magisk.

 

 

Turen ned igjen gikk endel raskere enn opp og med unntak av et lite uhell ved kryssing av bekken i Hurrungbotnen (ikke alltid like lett å se om det er is på steinene...) så gikk turen greit.

 

 

Vel nede igjen ble det å pakke teltet og komme seg i bilen igjen. Et par timers kjøretur over tindevegen og sognefjellsveien gjenstår, men det var jo helt umulig å unngå haugevis av stopp for å gå ut og nyte utsikten mot de fantastiske fjelltoppene i Hurrungane og Jotunheimen.

 

 

 

 

 

[Oddbjørn]

Fredag ettermiddag er jeg framme ved Spranget hvor bilen parkeres og selve turen skal begynne. Planen er å gå inn til Jutulhogget første kvelden noe som er en lett tur på grusveien inn til Rondvassbu. Slår opp teltet ved broen over til Jutulhogget og bruker resten av kvelden til å utforske Jutulhogget.

 

 

Lørdag er det opp grytidlig for å komme avsted før soloppgang. Dagene er korte på høsten og det gjelder å få med seg de timer med dagslys som er. Planen for dagen var å gå over Vinjeronden og Rondslottet og ned igjen i Langlupdalen. De første solstrålene treffer fjellene i det jeg kommer opp på åsen ovenfor Rondvassbu.

 

 

Ved Rondholbekken er det på tide å fylle drikkeflaska. Herfra er det dårlig med vannforsyninger før man er nede i Langlupdalen igjen. Etter en liten stopp her så begynner stigningen for alvor opp mot Vinjeronden.

 

 

Oppe på skaret mellom Vinjeronden og Storronden så får jeg øye på de første av gjengen som har overnattet på Rondvassbu og går turen som dagstur. Med vesentlig lettere sekker enn meg tar det ikke lang tid før jeg blir tatt igjen opp den bratte stien.

 

 

Ikke så lange strekningen, men desto flere høydemeter så når jeg toppen av Vinjeronden.

 

 

En velfortjent pause er på plass før turen går videre mot Rondslottet. Turen ned fra Vinjeronden blir faktisk den største utfordringen for meg. Med en god porsjon høydeskrekk så tar hvert steg ned steinura god tid, men ned kommer jeg, og da var det faktisk deilig å begynne på ny oppoverbakke igjen. Innen jeg når Rondslottet så er det mange dagsturister som har passert meg og på toppen er det rene oktobertreffet i det flotte høstværet.

 

[Oddbjørn]

Uken før jeg reiste var det ganske mye mer snø enn det var denne helgen. Regnværet på mandagen og tirsdagen hadde tatt knekken på mesteparten av snøen. Jeg hadde tatt med meg stegjern for sikkerhetsskyld siden jeg ikke visste hvor mye snø som lå igjen. Østryggen av Rondslottet har imidlertid en lang renne og her lå det snø hele veien. Med stegjerna på gikk det lett å komme ned her og jeg sparte både knær og tid ved å slippe å gå i steinura. Kom meg helt ned til 1500 moh før stegjerna ble tatt av. Hadde selvsagt gått ann å gå ned samme veien uten stegjern også, men snøen var rimelig hard og isete flere plasser, så de gjorde ihvertfall turen lettere.

 

 

Med mye hyggelige folk å prate med og utrolig flott vær på toppen så gikk tida ganske fort og begynte ikke på nedturen før halv fire. Så når jeg kom ned i Langlupdalen begynte allerede sola å forsvinne fra fjelltoppene og det var på tide å finne en teltplass. Tok meg ned til tregrensa og fant en fin teltplass nede med Langlupbekken.

 

 

Med tidlig mørkt blir det også tidlig kveld. Fordelen er at man kan stå opp tidlig på morgenen og være godt uthvilt. Morgenkaffen smakte spesielt godt denne fantastiske morgenen.

 

 

På vei mot Bjørnhollia ble det et siste tilbakeblikk mot Rondslottet badet i morgensol. Når jeg ankom Bjørnhollia virket det som de fleste der fremdeles ikke hatt kommet seg opp. Men jeg gikk kjapt videre oppover Illmanndalen. Totalt ble dette den lengste dagsmarsjen selv om lørdagen var litt tyngre med mange flere høydemeter. Med 26 timer på 7 timer var det deilig å se parkeringen igjen ved Spranget. En flott tur var unnagjort.

 

 

Kjørte hjem igjen samme vei og måtte selvsagt ta litt flere bilder i Hurrungane

 

 

[Pronto Gabriel]

Det så ut som fine dager i fjellet!

[Kjell Iver]

Kjempefin turrapport. Det er noe eget med fjellet når senhøst går pver til vinter. Lite folk på tur er det også

[Dag G - Evje]

Fin tur Oddbjørn !

[Blackbrrd]

Så ut som en veldig fin tur. Når var det du gikk den?

[Oddbjørn]

Kjempefin turrapport. Det er noe eget med fjellet når senhøst går pver til vinter. Lite folk på tur er det også

 

Høsten er flott ja, spesielt de få dagene været blir som dette. Blir så klar og fin luft.

 

 

 

Så ut som en veldig fin tur. Når var det du gikk den?

 

Turen gikk 10-13 oktober, litt sen med turrapport...

[Blackbrrd]

Høsten er flott ja, spesielt de få dagene været blir som dette. Blir så klar og fin luft.

 

Turen gikk 10-13 oktober, litt sen med turrapport...

Høsten i år var jo helt super.

 

Har kun tenkt på sommeren som "sesong" for toppturer, men ser at jeg må bli bedre på å se an været. Tipper kjæresten hadde likt seg i Rondane/Jotunheimen på høsten, hun er glad i å ha lite folk rundt seg og det er jo stappa med folk på sommeren når det er fint vær.

[martin.m]

@Oddbjørn

En aldeles nydelig høstrapport fra et område jeg har vært mye i, i alle årstider, siden 1979.

(Profilbildet mitt er for øvrig fra Vuludalen mot Bjørnhollia en oktoberdag for en del år siden)

 

Stegjern kan være en nyttig ting å ha i sekken senhøstes, uten tvil.

Takk for at du delte med oss her på FF.

[Oddbjørn]

Høsten i år var jo helt super.

 

Har kun tenkt på sommeren som "sesong" for toppturer, men ser at jeg må bli bedre på å se an været. Tipper kjæresten hadde likt seg i Rondane/Jotunheimen på høsten, hun er glad i å ha lite folk rundt seg og det er jo stappa med folk på sommeren når det er fint vær.

 

Rondvassbu er jo glimrende utgangspunkt for slike turer om man ikke har lyst til å benytte telt, da er det flere muligheter i forhold til været. Den betjente delen stenges vel normalt siste helga i oktober, men alle de andre jeg møtte på toppen hadde overnattet i selvbetjeningsdelen av hytta. Men er nok mest for spesielt interesserte fra nå og utover. Blir vel ikke nok snø til å gå toppturer på ski i Rondane heller så da må man evt gå med stegjern. Et annet problem for oss vestlendinger er at veien blir fryktelig mye lengre når både tindevegen og valldresflya er stengt.

Men heldigvis blir det forhåpentligvis mange muligheter for toppturer på ski nærmere Stavanger i månedene framover

[Martin HJ]

Herlig rapport fra kjente trakter, trøbla med ryggen sist jeg var der oppe så den steinrøysa vekker noen vonde minner  

[Oddbjørn]

@Oddbjørn

En aldeles nydelig høstrapport fra et område jeg har vært mye i, i alle årstider, siden 1979.

(Profilbildet mitt er for øvrig fra Vuludalen mot Bjørnhollia en oktoberdag for en del år siden)

 

Stegjern kan være en nyttig ting å ha i sekken senhøstes, uten tvil.

Takk for at du delte med oss her på FF.

 

Da vet jeg hvem jeg skal spørre om tips før neste tur dit 

 

 

Herlig rapport fra kjente trakter, trøbla med ryggen sist jeg var der oppe så den steinrøysa vekker noen vonde minner

 

Kan ikke ha vært behagelig med vond rygg opp der nei, spesielt ikke om man har litt i sekken i tillegg.