Hvorfor går alle med isøks?

[Gjest Anonymous]

I de siste par årene har jeg fått et intrykk av at veldig mange sprader rundt med isøks på sekken selv om det ikke finnes en snø/is-flekk på mils avstand.

Tidligere tok man med seg isøks når man skulle på bre eller hvis man regnet med å komme borti alpint terreng med snø eller is.

Nå kan det virke som om mange setter øksa på sekken bare de skal over skoggrensa...

Er det flere som har lagt merke til denne tendensen?

For min del må folk gjerne bære rundt på ekstra vekt, men jeg er litt nysgjerrig hvorfor det har blitt sånn. Har det noe med symboleffekten til en isøks? Eller er det rett og slett bare at det tar seg bra ut på bilde?

[coni]

isøks er viktig hvis fjellkameratene i teltet eller på hyttene snorker

[lph]

Etter at jeg fikk meg superlett isøks er terskelen lavere for å ta den med i tilfelle noen bratte snørenner gir lett retur hjem, men det kan jo hende noen undrer seg over det når jeg nærmer meg dalbunnen midtsommers, hva vet jeg.

[Vestmar]

Isøks gjør seg veldig godt på bilder og image er dødsviktig...

[Celine]

..også er den jo et greit middel for å få det som man vil..

[Gjest]

Jeg må jo innrømme at jeg føler meg litt barsk når jeg fester isøksen min til sekken og legger i vei alene innover mot fjellene mens de andre på parkeringsplassen står og glor....men det er aldeles ikke derfor jeg ofte tar med meg isøksen. Det er tvert imot fordi den er veldig grei å ha i bratte snøfonner! Man vet jo aldri hvor det ligger slike? Ofte blir det til at isøksen bare blir et drass og en plage (særlig når man skal klyve i bratt ur...for ikke å snakke om gjennom skogen, dersom det er aktuelt), men det ville vært veldig dumt å måtte snu fordi man kommer til en bratt snøfonn og ikke tør å krysse den fordi man la igjen isøksen sin i bilen.

Men jeg må si at jeg håper og tror at det ikke er så mange der ute som fester isøksen på sekken utelukkende for "imaget" sin skyld!

[Stuttjukken]

Ikkje har eg isøks, og ikkje har eg hatt isøks med på tur, sjølv om det faktisk har hendt at eg har hatt bruk for det. Som då eg gjekk over Langafonni, ein bratt brearm til Fresvikbreen som var frosen til for hausten, og det bar rett utfor fonni og i vatnet. Fonnkryssinga gjekk bra, men pulsen var nok høgare enn vanleg...............

Derimot hender det at eg har med vanleg øks på skogstur, når eg har eit arbeid og gjera ut i der, men noko image-effekt er ikkje øksa då, nett.

Helsing Stuttjukken.

[jarle]

personlig lar eg ofte jervenduken henge tydelig under lokket når eg går aleine på tur, selv om eg aldri gidder å sette meg ned lenge nok til å ha bruk for den...

[arildgs]

Her er det en ny trend som jeg tydeligvis har gått glipp av. Kanskje jeg bør skaffe meg en jeg også?

Er det noen som kan fortelle noe om pris, vekt og "navn" på en bra superlett isøks?

[Nils]

Dette har faktisk jeg også lagt merke til en del ganger Strider. På helt greie toppturer hvor man ikke passerer en snøflekk har jeg møtt folk drassende på isøks. Så tanken har slått meg også. Men nå kan jo folk få drasse på så mye de vil for min del. Eller så kan det faktisk hende at vedkommende har tenkt seg lenger eller skal gå en annen rute hvor isøks kan være kjekt å ha. Det siste spurte jeg aldri om...

Selv kjøpte jeg isøksen min senest i fjor, men jeg er veldig restriktiv med å hekte den på sekken. Vekt er min fiende (selv om isøksen ikke veier rare greiene ). Jeg har gått i fjellet 12-13 år uten å savne den noe særlig. Kun et par ganger har bratte og harde fonner blitt passert hvor den med fordel kunne vært med. Og på Lodalskåpa i mai i år var den svært god å ha!

[Svein]

Syns dette blir litt dumt, vet Strider noe om andres turplaner? Hva mener han med "sprader rundt med isøks på sekken selv om det ikke finnes en snø/is-flekk på mils avstand" Hvilke(t) fjellområde er det snakk om? Henger øksa på en dagstursekk eller på en flerdagerstursekk?

Hvis jeg var ukjent i et område, og ikke visste om harde/bratte/utsatte snøfelter måtte passeres, da hadde nok isøks og/eller stegjern (avhengig av sommer/høst) sannsynligvis blitt med. At sikkerheten prioriteres er jo bra... og er det en trend - ja da er holdningene på rett vei.

[lph]

... og så kan det ha noe å gjøre med at jeg har noia for å skli ut av kontroll på bratt snø, i full Gore-Tex-uhyre... Jeg har gått noen turer med skistaver til hjelp, hvor jeg etterhvert har tittet nedover og savnet isøksa *veldig*

Til den som lurte på det: jeg har Grivel Air Tech Racing, veldig lett og grei øks men ikke noe å sikre førstemannsfall i.

[Gjest Anonymous]

jeg har Grivel Air Tech Racing, veldig lett og grei øks men ikke noe å sikre førstemannsfall i.

Jeg har ogspå Air Tech Racing og er godt tilfreds med den på snø (jeg har den selvsagt alltid med meg ). Nå ser jeg at Grivel Nepal Light er enda lettere.

Disse øksene egner seg glimrende til å feste på sekken for foto-seanser etc. Husk bare å fjerne prislappen

vet Strider noe om andres turplaner? ...

Ja, jeg har selvsagt gått vitenskapelig til verks for å sjekke hvilke behov folk har for utstyret de bærer med seg

Neida, jeg er enig i at det er veldig irriterende å måtte snu fordi en ikke har med seg riktig utstyr. Og det kan være bedre å ta med litt for mye enn litt for lite.

Men når jeg snakker med folk i fjellet, er det flere ganger jeg har stusset over hva de egentlig skal bruke øksa til. Det blir litt som å ta med tau fordi en kanskje kan komme over en omgåelig hammer en får lyst til å rappelere ned.

[lph]

Nå ser jeg at Grivel Nepal Light er enda lettere. /quote]

Ja, men jeg lurer på om ikke denne har hode av en lett metall-legering som tåler ekstremt lite. Jeg kikka nemlig på noen superlette stegjern i lignende materiale, men ble fortalt at de knapt tålte is før de ble sløve og var kun egnet til snø.

/digresjon

[Bjarne Lindholdt]

Jeg har altid med meg isøks på fjelltur i Norge. Hvis der ikke er bruk for den på en topp, settes den igjen på hytte.

På flere topper velges en snarvei ned (snøfonn), hvor isøksen kommar i bruk.

Øksen er av aluminium, Grivel Mont Blanc Nepal Light 58cm, 350g; pris 558kr i Danmark.

[Gjest]

Kan vi ikke bare konkludere med at det er fullt legitimt å ha isøks på sekken dersom man går på tur f.eks i Jotunheimen?

Så kan vi heller ha en avtale om at vi gir vedkommende juling dersom vi skulle treffe på noen med isøks på sekken i f.eks Femundsmarka?

[Gjest Anonymous]

Jeg slår gladelig et slag for øksa. Jeg stryker "is" da jeg alltid har den med meg.

I tillegg til å gjøre nytte for seg på snø og is fungerer den veldig bra i

skikkelig bratt skog. Får godt feste i røtter, gress, o.l. Den fungerer som en utvidelse

av armen i skikkelig uggen ur, når jeg må balansere litt ekstra.

Den er fin som fotostativ når jeg ikke finner en god stein. Jeg har holdt den strak

når fjellvåken har gått til angrep, og den vil være klar når ørna engang prøver seg på

dachsen min. Om alle teltplugger fyker opp står øksa igjen.

Når jeg går i hoggormterreng er den en fin machete. For ikke snakke om

alle edderkoppnettene som henger i bjørkeskogen nå på høsten.

Den fungerer som støtte når en vader i sterk strøm. Slyngen rundt øksa kan

komme til nytte alene. Den er fin å hugge i fjellet med på klyvetur når en lurer på om berget er råttent eller ikke.

Og sikkert mye, mye mer som jeg ikke husker i farta.

At det går an å stille spørsmålstegn med øksa... Hvor er fantasien?

Arnt.

[snilen]

Min erfaring med isøks begrenser seg til bruk på stykke som neppe var mere enn 100 meter langt, ett sted på grensen mellom Uganda og Kongo, jeg tror faktisk det var i Kongo jeg brukte den. Her i Norge har jeg aldri benyttet isøks eller gått tur med en sådan på sekken. Jeg tror kanskje ikke mitt bruksmønster for isøks er helt A4, men derimot så sært at jeg finner det verdt å nevne her. Noen enda mere spesielle isøks-brukere her i cyberspace ???

[Stein]

Jeg velger som regel den belastningen det er å ha øksa på sekken.

Synes det er morsomt med små utfordringer og velger ikke alltid den enkleste veien opp og ned. Andre ganger skylder jeg på "klønete" rutevalg.

At noen synes det er dumt eller "jålete" ofrer jeg ikke en tanke. Jeg boltrer meg i fjellet med akkurat det utstyret jeg vil.

Måtte nesten le litt av meg sjøl for ett par ukers tid siden. Fikk igjen bilder fra turen til Eggi tidligere i august. På toppbildene var jeg avbildet med hjelm. Vi valgte riktignok ikke enkleste rute til topps og tok på oss hjelmer for sikkerhets skyld. I iveren etter nok en toppskalp løp jeg opp de siste metrene til toppvarden, med hjelm, på denne meget harmløse toppen.

[Gjest Anonymous]

Det er viktig med hjelm på toppen slik at man ikke får varden i hodet.

Hvilken rute valgte dere på Eggi ? Mener å huske at den toppen har en grei nordvestrygg, en bratt nordvegg og en luftig nordøstrygg.

[Stein]

For å si det sånn, vi gikk ned igjen nordvestryggen.

Opp til toppen gikk vi i starten nordveggen, til slutt ble det for bratt og vi traverserte vestover til noen grusrenner på slutten. Det var her vi tok i bruk hjelmene. Det var løst og vi utløste ett par mindre steinsprang. Det var egentlig ikke noe skummelt og hjelmene kunne fint vært utelatt. Men det er det med at man vet jo aldri og dette med steinsprang har jeg alltid vært litt var for.

Kameraten min fikk forøvrig også god bruk for isøksa si ned ei bratt og glatt snøfonn mellom Bukkehammeren og Kvassryggen.

Hvem skulle trodd det på en harmløs tur til Eggi. Det skal selvfølgelig sies at vi lett kunne omgått både grusrenner og bratte snøfonner hadde vi ønsket det.

[Gjest]

Til Stein: Det var muligens deres fotspor jeg så i en liten snøfonn i nærheten av grusrennene på vei opp til Eggi da?

Til Arnt: Har du blitt angrepet av fjellvåk?! Fortell!

[Stein]

Til Stein: Det var muligens deres fotspor jeg så i en liten snøfonn i nærheten av grusrennene på vei opp til Eggi da?

Mulig det. Vi gikk turen 13.august og så ikke ett menneske

Derimot så vi noen dager gamle spor i snøen ved foten av Eggi.

[Gjest Anonymous]

Til Arnt: Har du blitt angrepet av fjellvåk?! Fortell!

Vel, det har skjedd flere ganger, men mest intenst ved Høgabu i Bergsdalen, Hordaland. Jeg ble fascinert av en fugl som fløy i sirkel over meg og la ikke merke til den andre fuglen før bakken foran meg ble sort. Jeg kastet meg instinkt ned og hørte suset av fjellvåken da den føk forbi hodet mitt.

De ga seg ikke og jeg rigget meg til med ryggsekken mellom to steiner + kamera i hånden. Jeg lot våken komme igjen og da jeg følte den nærmet seg roterte jeg rundt, fikk et bilde og falt baklengs

mellom steinene og landet mykt på sekken. Jeg trodde det var falker (derav filnavnet) men så det var våk da jeg fikk studert bildet.

Bildet ble ikke allverden, men:

http://impact.ii.uib.no/arnt/pics/hogabu_falcon.jpg

Andre angrep skjedde i samme område, men sannsynligvis fra et annet par. Systemet er tydeligvis at hunnen fanger oppmerksomheten mens hannen gjør grovjobben.

Jeg prøver selvsagt å unngå å komme i nærheten av redene, men en vet jo ikke at en er i nærheten før en har de over hodet.

Arnt.

[jarle]

hmmm, min kanskje første store fjellopplevelse, før 5 dager i stølsheimen som 6-åring, var da pappa tok meg med på tunesfjellet for å finne fjellvåken,,, vi fant den, dog uten den helt store dramatikken,,,

seinere erfaring tilsier at man gjerne hører fuglene skrike varselskrik, eller hva det nå er, allerede på god avstand fra reiret, og da kan man jo ta de nødvendige forholdsregler,,,

har faktisk vært nærmere å bli angrepet av en måke på tjukkeste moholt allé i trondheim,,,