Store Lenangstind

[pb]

Heisan, som tidligere antydet her på fjellforum, har jeg nå
mer kunnskap/kjennskap til Store Lenangstind i Lyngsalpene,
men dessverre fortsatt ikke toppen. Gjorde et meget tappert
forsøk den 1-2 august, men besluttet å snu omlag 100 meter
under toppen pga. UVÆR (snøstorm) pluss turkompis som jeg
ikke kjente særlig godt, han fløy direkte fra San Diego til Tromsø
og overgangen må ha vært BRUTAL !! Nå kjenner jeg fjellet og
oppgaven blir kun å finne GODT (i det minst BEDRE!!) vær, det
hadde vært supert å se noe til fjellet, men dette er kanskje ren
ønsketenkning? Mer utførlig beskrivelse av den delen som nå
er kjent finnes på:

http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1000mtn.html#slt

Ny tur må berammes i 2006, evt. interesserte kan ta kontakt.

Petter

ps: Det finnes mer vellykkede rapporter om Kebnekaise, Zugspitze og
Grossglockner (Sverige, Tyskland og Østerrikes høyeste) dersom
man følger lenke fra rapporten om Store Lenangstinden..
ds

[Gjest Anonymous]

Så en tur er ikke vellykket hvis ikke toppen nås?? Den akademiske tilnærming til tindefriluftslivet må være en tung rysggsekk å bære. Full av av primærfaktorer,sekundærfaktorer, tall, høyder, avstander, distanser, timer, minutter, sekunder....... Men, men...

[morten]

Joa, klart den kan være kjempevellykket uten topping, men det er nå som regel morsomt å nå målet da, uavhengig av primæfaktorer og sånt akademisk tull, rett og slett måloppnåelse, noe som ikke trenger å være akademisk. Uansett så ligger jo naturopplevelsene der i bunnen hele tiden.

[pb]

Heisan,

Anonym gjest misforstaar kraftig, Morten har en betydelig bedre

forstaaelse. En presisering kan vaere på sin plass:

1) Hele poenget for meg med å gå i fjellet er naturopplevelsen og TUREN (ikke målet/toppen)

2) Siden det er mange flere fjell i verden enn en kan besøke, er det greitt (synes jeg) å

samle litt, dette er en måte å gi seg selv et lite ekstra "puff" for nettopp å få flere fine turer.

Ikke helt ulikt det å ha hund, man går ut på tur litt oftere.

3) Noen samler på 2000 meter topper, sannsynligvis med samme motivasjon som nevnt over,

jeg prioriterer å samle på topper med stor primærfaktor, IKKE fordi dette i seg selv er viktig, men

a) Slike topper har garantert GOD utsikt (i godt vær), jfr. naturopplevelsen over.

Slike topper ligger spredd rundt og gir derfor mer ALLSIDIGE turer enn feks. å bare samle på

de høyeste toppene, da disse somregel ligger konsentrert i et mindre geografisk område.

Jotunheimen kontra hele Norge, Alpene kontra hele Europa osv.

4) Hva angår tider etc. som gjerne nevnes i en tur-rapport er ikke dette fordi ting skal gjøres raskt,

men fordi andre som leser en tur-rapport kan ha interesse av å vite omtrent hvor lang tid turen

tok. Når man har lest noen slike, kan man lett justere informasjonen inn slik at den passer for

eget tempo.

5) Når jeg skriver "mer vellykkede" er dette å forstå som beskrevet over, det er likevel ikke til

å komme forbi at når man inviterer en "internett venn" (som man aldri har møtt før) til en

fjelltur i Norge og vedkommende flyr helt fra San Diego i California, ja da hadde det jo vært

kjekt om vi på en to dagers tur i det minste hadde sett fjellet. Vi var der i to dager, det var

tåke, regn og snøstorm, vi så aldri så mye som en fjellvegg. Dette skjer og det var en tur som

blir husket. Det er kjekt at det fortsatt er så mange fine topper i Lyngen som venter på besøk.

Petter

[Erling]

For å støtte den anonyme gjesten en smule:

De toppturene jeg har lært mest av er de jeg ikke har nådd toppen. Det kan være at været har slått seg vrangt, manglende utstyr eller bekledning. Det er viktig å lære seg å snu, selv om toppen bare er noen få meter unna.

Jeg har forøvrig aldri hatt et mislykket 2.forsøk på en fjelltopp

[pb]

Hei Erling,

Det du skriver er meget sant. Dersom man gidder lese hva som faktisk

står i innlegget som startet denne tråden, så er vel nettopp det i denne

"ånd". Vi hadde en tråd tidligere der vi lette etter informasjon om Store

Lenangstinden, det var lite å finne. Nå har jeg hatt en tur dit og kjenner

95 prosent av veien, dette synes jeg det var kjekt å dele med andre her

på forumet. Turrapporten fremstiller heller ikke turen som "mislykket",

men som en tur der avgjørelsen om å snu var et viktig element i turopplevelsen.

At en fotnote bruker begrepet "mer vellykket" og at dette deretter

misforstås er vel bare noe man må regne med en gang iblant.

Dersom du ønsker et eksempel på et fjell der jeg trengte MER enn TO

forsøk, kan du ta en kikk på:

http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/4000mtn.html#princeton

Samtlige turer er gode minner og det setter selvsagt en ekstra spiss på

opplevelsen når målet så endelig blir nådd.

Hilsen Petter

[Erik]

"Rekorden" min er 3 forsøk på Uranostind. Forsøkene har vært i januar, mars og september. På sistnevnte tur prøvde jeg å finne en rute opp fra vest men lette på feil sted.

Jeg vil ikke si at noen av turene var mislykkede. Selv dårlig vær kan gi en god turopplevelse og det å mestre uventede utfordringer kan være mer tilfredsstillende enn kun å bægge enda en topp etter boken.. Det spørs for så vidt hva man er ute etter. For min del, og det tror jeg gjelder de fleste, er det selve turopplevelsen og det å mestre en utfordring som er det sentrale. At turen defineres som en topptur, blir mer en motivasjonsfaktor for å komme seg ut på tur enn som kriterie for om turen er mislykket eller ikke.

Uansett, det blir digg å komme opp på Uranostind en dag

[Gjest Anonymous]

Ref.: " Hele poenget for meg med å gå i fjellet er naturopplevelsen og TUREN (ikke målet/toppen) "

Hvis dette er SÅ viktig, da hadde det vært trivelig å kunne få tatt del i NATUROPPLEVELSEN.

[pb]

Da maa du ut aa gaa i fjellet selv.

[Gjest Anonymous]

Nå begynner det å bli interessant!!

[Gjest Anonymous]

Så en tur er ikke vellykket hvis ikke toppen nås??

Jeg spør meg selv hvorfor alt må settes i bås. Noen har veldig mange følelser i sving når turen blir av den art at en må snu. Jeg snur gjerne når jeg synes det er nødvendig. Toppen er for meg alltid målet, så hvis jeg må snu vil jeg kvi meg for å kalle turen vellykket (dersom noen tvinger meg til å bruke ordet). Som regel ville jeg ikke vært erfaringen foruten, da turen kanskje både var lærerik, spennende og innbefattet godt kameratskap. Men siden jeg ikke nådde toppen vil jeg gjerne forsøke ved en senere anledning.

Å ville nå en topp må da vel telle like mye som å ikke ville nå en topp?

Den akademiske tilnærming til tindefriluftslivet må være en tung rysggsekk å bære. Full av av primærfaktorer,sekundærfaktorer, tall, høyder, avstander, distanser, timer, minutter, sekunder....... Men, men...

Synes ikke det i det hele tatt. Tvert imot.

Imidlertid synes jeg at hunden kan være tung å bære av og til.

Anbefaler generelt at det tillates litt takhøyde til personlige oppfatninger og interesseområder.

Arnt.