Vi har plantet en katastrofe

[Humle]

http://www.nrk.no/trondelag/_-vi-har-plantet-en-miljokatastrofe-1.11323170

 

For min del tror jeg at jeg avlyser alle forsøk på dårlig samvittighet om jeg bruker øksa for å skaffe litt ved til leirbålet i vinter...

 

Her står svineriet tett i tett...

[+Grimner]

Så for å drive "skogreising" (hva nå det er), så plantes trær på utilgjengelige steder? Hmm... å ja, som vanlig har staten negativ forståelse av økonomisk drift. Høgg i vei, Humle og brenn en gran pr natt

[REs]

Sitkagran er blitt brukt som leplanting langs store deler av vestlandskysten og på Jæren er den godt kjent som dette.

Problemet er bare at den nesten ikke er brukenes til noe annet.

Den er tett og full av kvist. Ubrukelig til bygnings og hobbyarbeider og skal man bruke den til ved så varmer den ganske godt allerede før den kommer til ovnen.

Kapping og kvisting medfører nesten en helserisiko hvis man ikke er iført fullt verneutstyr.

[Lindap]

Hvordan kan jeg lett skille den fra andre gran? Har i utgangspunkt ikke mye peiling på gran.

[qwer993]

Når et hugstfelt gror til etter hugst, så blir det ofte tett krattskog. Dette gjelder vanlig norsk gran. Krattet er typisk så tett at det er vanskelig eller umulig å bevege seg der. Alle trærne har omtrent samme alder, derfor er de til enhver tid omtrent like store. Etterhvert får vi en tettvokst mørk skog der lyset ikke slipper ned til bakken, fordi trekronene til alle de jevnstore trærne danner et sammenhengende kronedekke mot lyset. Vi får en "død" og mørk skog uten variasjon og liv, og nesten uten bakkevegetasjon. En slik skog kan være feks 60 år gammel.

 

Hvorfor skal det være annerledes med sitkagranskog? Trærne i en gitt sitkagranskog i Norge idag, har vel samme alder pga samme utplantningstidspunkt eller spredningstidspunkt? Altså er skogen mørk og "død".

 

Etterhvert som skogen eldes og første generasjon trær begynner å bukke under, så oppstår glenner og lysninger der nytt liv gror til. Kanskje det tar 100 år før vi begynner å få en variert, naturlig skog. Slik er utviklingen i norske skoger etter en flatehugst. Hvorfor kan det ikke være på samme måte med sitkagranskog?

 

Jeg synes det er trist at kyst- og fjordlandskapet gror til. Men ville ikke landskapet gjort det uansett? Uavhengig av utplantingen av sitkagran? Dessuten, over hele landet finner vi idag mørke, "døde" skoger som resultat av utbredt flatehugst. Så hvorfor være så opptatt av sitkagranen?

 

Etter mitt syn så er sitkagranproblemet bare et symptom på vår manglende ydmykhet og føre-var-holdning ift naturen. Og troen på at vi forstår alt, er antagelig større idag som den var for 60 år siden.

 

Her er noen bilder av sitkagranskog. Skiller de seg så mye fra våre egne granskoger?

http://www.tarleton.edu/Departments/range/Woodlands%20and%20Forest/Pacific%20Northwest%20Forests/PacificNorthwestForests.html

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Picea_sitchensis

[Elisabeth-81]

Sitkagran er blitt brukt som leplanting langs store deler av vestlandskysten og på Jæren er den godt kjent som dette.

Problemet er bare at den nesten ikke er brukenes til noe annet.

Den er tett og full av kvist. Ubrukelig til bygnings og hobbyarbeider og skal man bruke den til ved så varmer den ganske godt allerede før den kommer til ovnen.

Kapping og kvisting medfører nesten en helserisiko hvis man ikke er iført fullt verneutstyr.

 

Hva med juletrær? All gran gjør vel nytta som juletre? Ikke de som har stått der siden 50-tallet riktignok, men alle de i passe høyde. De fra 50-tallet kan leveres hos meg, jeg trenger masse ved for å bygge vedvegg.

[Kjell Iver]

Sitkagrana sprer seg på en helt annen måte enn norsk gran.

 

Fra Wikipedia:

Treslagene er tilpasset et oseanisk klima, og er dermed svært vind- og salttolerant. Dette skaper et stort konkurransefortrinn langs kysten vår. Treene vokser raskt og kan sette kongler tidlig (etter 5-10 år). Frøene har liten vekt og spirer lett, og det er registrert mellom 3-400 frøplanter pr m2. Lav frøvekt gjør at muligheten for langdistansespredning er stor, noe som bidrar til vekst i bestandene og utvidelse av utbredelsesområdene

 

Det er uttalt politikk å få bort denne inntrenger i mange områder. Bla. i fra et par steder i lomsdal Visten NP. Men HVORDAN det skal gjøres er vel heller uklart. Inntrengeren sprer seg som et teppe. Det er jo mange som ønsker å plante ut mer som et CO2 forebyggende tiltak - dem om det!

[Blackbrrd]

Det er nok bare å glemme å fjerne sitka-granen utfra det Kjell Iver skriver. Stoppe utplanting av mer av den er vel det beste de kan gjøre.

[qwer993]

Sitkagranen har antagelig negative konsekvenser for det naturlige økologiske mangfoldet der den sprer seg. Men artikkelen i post #1 sier jo ingenting om dette. I stedet bruker artikkelen katastroferetorikk mot sitkagran-spredning ved å peke på hvor mørk, utrivelig og utilgjengelig sitkagranskog er. Men utriveligheten i dagens sitkagranskog er neppe så mye større enn utriveligheten i et vanlig norsk flatehogstfelt.

 

Så hva er de negative konsekvensene av sitkagranen? Dette er ikke noe retorisk spørsmål fra min side, jeg er ingen tilhenger av innføring av fremmede arter i norsk natur. Antar feks at sitkagranen fortrenger vanlig gran og dermed også artene som er avhengige av vanlig norsk gran?

 

Skulle vært interessant å se noen tall som sammenligner spredningsegenskapene for sitkagran med vanlig norsk gran.

[Veidemannsblod]

Jeg har ikke peiling på om det er sitkagran eller "anna gran". Faktum er ihvertfall at elgjaktvaldområdet jeg går på, er ekstremt nedgrodd av gran som er planta av menneskehånd en gang etter krigen. Man driver mot jaktpostene vi har satt ut, og møter på UGJENNOMTRENGELIGE vegger av gedigen gran, som bare sprer seg etterhvert som årene går. Det er ingen som hugger disse granfeltene, og det er (som nevnt tidligere i tråden) totalt dødt under/i forbindelse med disse skogene. 

 

Det er helt for jævlig å jakte der disse "veggene" av gran er, og jeg skulle så inderlig ønske at grunneiere kunne ta tak i problemet. 

 

Men de gir nå stort sett f... 

[HakonJ]

Hvordan kan jeg lett skille den fra andre gran? Har i utgangspunkt ikke mye peiling på gran.

 

Barnålene!

 

Nålene på vanlig gran er mer eller mindre firkantet, og om du ser nøye etter vises spalteåpninger på alle fire sider.

Sitkagrana har flatere, noe blågrønne nåler, og på den ene siden ser du to markerte bånd/striper hvor spalteåpningene sitter. Disse stripene er ofte lyse, og mellom dem sitter en litt nedsenket fure.

 

Begge har hengende kongler, men fullvoksne kongler hos sitkagran blir ikke mer enn 5-10cm. Vanlig gran har 10-15cm lange kongler. Så om du ser en kongle på godt over 10cm vet du at du i alle fall ikke har med sitkagrana å gjøre.

 

 

Sitkagranen har antagelig negative konsekvenser for det naturlige økologiske mangfoldet der den sprer seg. Men artikkelen i post #1 sier jo ingenting om dette. I stedet bruker artikkelen katastroferetorikk mot sitkagran-spredning ved å peke på hvor mørk, utrivelig og utilgjengelig sitkagranskog er. Men utriveligheten i dagens sitkagranskog er neppe så mye større enn utriveligheten i et vanlig norsk flatehogstfelt.

 

Så hva er de negative konsekvensene av sitkagranen? Dette er ikke noe retorisk spørsmål fra min side, jeg er ingen tilhenger av innføring av fremmede arter i norsk natur. Antar feks at sitkagranen fortrenger vanlig gran og dermed også artene som er avhengige av vanlig norsk gran?

 

Skulle vært interessant å se noen tall som sammenligner spredningsegenskapene for sitkagran med vanlig norsk gran.

 

Oppfattet ikke noe katastroferetorikk her, egentlig. Artikkelen nevner ordet "katastrofe" kun i økologisk sammenheng, og dette uttrykket er det bevaringsbiologen som bruker. Tror ikke han først og fremst tenker på hvor utrivelig det blir for mennesker å bevege seg i skogen, det er mer at om arten sprer seg til åpne landskap eller løvskog, vil den utkonkurrere de fleste andre arter ved å ta opp alt tilgjengelig lys. Uten lys er det ingen urteplanter, graminider, lyngarter, løvtrær osv som klarer å vokse. Landskapet og biodiversiteten endrer seg totalt, og blir dominert av noen få arter.

[GeirMU]

Har selv vært en "synder" 11-12 år gammel til 25 øre granplanten, men hvem kunne vite? Men at dette treslaget egentlig ikke naturlig hørte til var det nok noen som skjønte.

 

Før gikk mye til jernbanesviller og papir er det stadig mindre bruk for. Og mye tømmer til husbygging kommer vel østfra til rimeligere pris.

 

Så skogeierne får ikke avsetning på skogen lengre. Kanskje bestille en 92-orkan eller ti?

[qwer993]

...det er mer at om arten sprer seg til åpne landskap eller løvskog, vil den utkonkurrere de fleste andre arter ved å ta opp alt tilgjengelig lys. Uten lys er det ingen urteplanter, graminider, lyngarter, løvtrær osv som klarer å vokse. Landskapet og biodiversiteten endrer seg totalt, og blir dominert av noen få arter.

 

Sitkagranskogen er 1.generasjon homogen, plantet skog, derfor lite lys. Se post #5

[Blackbrrd]

Må si jeg er glad i skogen som er bak der jeg bor. Furuskog vokst opp på det som tidligere nok ble brukt som beitemark. Veldig åpent med 5-15 meter mellom trærne og stort sett bare blåbærris o.l. på pakken. Litt løvtrær her og der. Sammenlignet med granskogen i nordmarka, så er det utrolig fint.

[Gal Krokfot]

Når et hugstfelt gror til etter hugst, så blir det ofte tett krattskog. Dette gjelder vanlig norsk gran. Krattet er typisk så tett at det er vanskelig eller umulig å bevege seg der. Alle trærne har omtrent samme alder, derfor er de til enhver tid omtrent like store. Etterhvert får vi en tettvokst mørk skog der lyset ikke slipper ned til bakken, fordi trekronene til alle de jevnstore trærne danner et sammenhengende kronedekke mot lyset. Vi får en "død" og mørk skog uten variasjon og liv, og nesten uten bakkevegetasjon. En slik skog kan være feks 60 år gammel.

Jeg synes det er trist at kyst- og fjordlandskapet gror til. Men ville ikke landskapet gjort det uansett? Uavhengig av utplantingen av sitkagran? Dessuten, over hele landet finner vi idag mørke, "døde" skoger som resultat av utbredt flatehugst. Så hvorfor være så opptatt av sitkagranen?

 

Etter mitt syn så er sitkagranproblemet bare et symptom på vår manglende ydmykhet og føre-var-holdning ift naturen. Og troen på at vi forstår alt, er antagelig større idag som den var for 60 år siden.

 

 

 

Dette "kronedekket" kjem i granskog og tildels furuskog uavhengig om det er planta skog eller ikkje. For materialeigenskapane er snauhogst øydeleggjande. Treet har godt av å "slite" litt i ungdomsåra i skuggen av større tre, For mykje ljos i ungdomsåra gje rasktveksande tre med tilhøyrande dårleg kvalitet.

Problemet er at sitkagrana spreiar seg og veks raskare enn andre "innfødte" treslag og dermed fortrenger dei.  

 

Sitkagranen har antagelig negative konsekvenser for det naturlige økologiske mangfoldet der den sprer seg. Men artikkelen i post #1 sier jo ingenting om dette. I stedet bruker artikkelen katastroferetorikk mot sitkagran-spredning ved å peke på hvor mørk, utrivelig og utilgjengelig sitkagranskog er. Men utriveligheten i dagens sitkagranskog er neppe så mye større enn utriveligheten i et vanlig norsk flatehogstfelt.

 

Så hva er de negative konsekvensene av sitkagranen? Dette er ikke noe retorisk spørsmål fra min side, jeg er ingen tilhenger av innføring av fremmede arter i norsk natur. Antar feks at sitkagranen fortrenger vanlig gran og dermed også artene som er avhengige av vanlig norsk gran?

 

Sitkagran er på mange måtar ei katastrofe men naturen vil tilpasse seg. Det er dog ikkje nødvendigvis sikkert at dei endringane vil gavne menneske. I dagens situasjon har vel sitkagran få eller ingen positive eigenskaper for folk. Mogleg unntak er Co2 binding?

 

Har selv vært en "synder" 11-12 år gammel til 25 øre granplanten, men hvem kunne vite? Men at dette treslaget egentlig ikke naturlig hørte til var det nok noen som skjønte.

 

Før gikk mye til jernbanesviller og papir er det stadig mindre bruk for. Og mye tømmer til husbygging kommer vel østfra til rimeligere pris.

 

Så skogeierne får ikke avsetning på skogen lengre. Kanskje bestille en 92-orkan eller ti?

 

Planting av sitkagran vart byrja for å hjelpe trevareindustrien. Mogleg gamlekara som viste at sakteveksande tre var eit must forstod at sitkagran ikkje egna seg, men dei vart i såfall overkøyrt av industrien som såg for seg raske penger på store volum.  

Sitkagran er ubrukeleg som byggningsmaterialer.

[Josef Mink]

Aftenposten har et interessant innlegg i debatten: http://aftenposten.no/nyheter/iriks/Pobelgran-irettesettes-7355757.html

[Vandrefalk]

Det som mangler heter skogSKJØTSEL.. om man steller med sitkagrana, tynner når det trengs, så blir ikke siktaskogen verre enn en skog med norsk gran...

[REs]

Typisk for litt yngre sitkagranskog, og særlig hvis den er satt opp som leplanting, er at den blir utrolig tett og nålene er så kvasse at alt levende med litt sunn fornuft vil holde seg borte.

Granskog generelt er også mange steder et problem.

Etter bannen i Melsheia i mei 1970, en av våre største skogbranner i nyere tid, ble skoleungdom kjørt ut i busser for å plante ny skog, og selvfølgelig ble det plantet ny granskog.

I dag er store deler av dette området dekket av tett granskog. Noen småfugler holder til i tretoppene, men ellers er området helt ufremkommelig måde for folk og dyr.

Dette er et veldig populært turområde og nå er det satt i verk tiltak for å få fjernet denne skogen til fordel for en naturlig blanding av lauv og furuskog. 

http://blogg.naturvernforbundet.no/levendekyst/tag/sitkagran/

[Kjell Iver]

Et lite forsvar for Sitkagranen. Det er opplest og vedtatt at treslaget ikke er brukbart til bygningsmaterialer.

 

Forskning viser noe helt annet, og treslaget er faktisk godkjent til bruk og har like gode eller bedre egenskaper enn vanlig norsk gran. Spesielt til bærende konstruksjoner. Det er et innført treslag som vi aller helst burde få bort, men når det først er her bør vi kanskje kunne anvende det til noe nyttig. Det er jo utopi å tro at vi klarer å få det bort.

[qwer993]

Dette "kronedekket" kjem i granskog og tildels furuskog uavhengig om det er planta skog eller ikkje. ....

 

Nei, og det er poenget i post #5. I skog der alle trærne er plantet samtidig, eller starter veksten samtidig, har trekronene omtrent samme høyde. Dette hindrer effektivt lyset å komme ned til bakken, og skogbunnen er uten liv. Trærne er plantet tett, med tanke på maksimal utnyttelse av lyset.

 

I en skog der det finnes trær  i alle aldre slipper det lys ned til bakken:

 

Dette er også en grunn til at flatehogst er ødeleggende for miljøet i skogen i flere generasjoner.

[HakonJ]

Sitkagranskogen er 1.generasjon homogen, plantet skog, derfor lite lys. Se post #5

 

Ja, du har mange gode poenger. Menneskeskapte inngrep i naturen, som systematisk skogsdrift, landbruk osv, har nok totalt sett mye større effekt på økosystemer. Men om en skog sprer seg til et åpent landskap vil forskjellen i lystilgjengelighet på bakken være drastisk, uansett om skogen blir mer åpen enn den ville vært i et plantefelt. Sitkagrana er en kysttilpasset plante, og viser tendenser til å spre seg i blant annet kystlynghei, som er en truet norsk naturtype. Dette er en av hovedgrunnene til at den er kategorisert med "Svært høy risiko" hos Artsdatabanken. Hvem vet, kanskje skyter invasjonen virkelig fart etter noen generasjoner? Jeg har stor tro på å være varsom og ydmyk i vurderingen av slike ting, det er svært mange faktorer når det kommer til økologiske systemer som vi ikke klarer å forutse. 

 

Samtidig så er kystlyngheia også et menneskeskapt landskap som i mindre og mindre grad brukes, så en kan stille spørsmål om hvorfor denne skal bevares. At den er et godt likt kulturlandskap med historisk verdi er ett argument. Ellers er det mange arter som har åpne lyngheier som eneste gunstige habitat i Norge. Og landskapet blir nok invadert uavhengig av sitkagrana uansett.

 

Kjedelig nok en gang å måtte bli etterpåklok av å gjøre inngrep som dette i naturen. Innførte og invaderende arter er generelt sett en trussel for biodiversiteten, som i utgangspunktet stuper med en rate som tyder på en ny masseutrydning av arter på jorda. Heldigvis er vi ikke herre over livet på jorda, det fortsetter nok som før, i det lange løp.

[REs]

Kystlynghei strakte seg en gang helt fra Frankriket og hele veien opp til oss. Nå er det visst bare litt igjen i Danmark og her i Norge.

Røsslyngen er en viktig plante for blant annet honningproduksjon, men ble også i tidligere tider brukt til dyrefór.

Hvis ikke røsslyngen slås eller brennes vil den bli stor og ligne et lite tre og være lite nyttig både for bier og andre dyr.

Selv om kystlyngheien tilhører det menneskeskapte kulturlandskapet så ville det være trist om den forsvant.

Navnet har røsslyngen fott fra vikingenes bruk av denne planten. De brukte den til hestefór og på gamalnorsk og også på islandsk heter hest "hross". (Hvalross, rosseland, rossavik, røssdalen, røsslyng etc.)

http://www.ruv.is/frett/hross-en-ekki-naut-i-bresku-lasanja

[qwer993]

Noen kan kanskje være interessert i å signere et opprop mot planting av såkalt "klimaskog".

 

http://www.opprop.net/opprop_mot_planting_av_klimaskog

 

"Rapporten tilrår planting av sitkagran i kystområdene. Denne arten ble svartelistet av Artsdatabanken i 2012 fordi den sprer seg hurtig inn i verdifulle naturtyper som for eksempel kystlynghei. Gjennomføres tiltakene i rapporten vil det føre til en omfattende fragmentering av kystlandskapet med små lommer av lynghei og myr innimellom. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og det vil gå hardt ut over villsaunæringen og annen lokal matproduksjon i kystlandskapet. Reiselivsnæringen, som langt på vei lever av kvalitetene i det norske landskapet, blir også hardt rammet av dette."

[REs]

Ja da vil vi nok se noe av det samme som vi ser på Jæren i dag og i en del områder langs de store elvene på Østlandet.

Naturen blir tuklet med og da er det ikke godt å si hva som skjer.

På Jæren er store deler av de naturlige våtmarksområdene dyrket opp og nå er f.eks. vadefuglene på sterk tilbakegang.

Langs de store elvene på Østlandet er myr og skog fjernet til fordel for landbruket og resultatet blir store årvisse flomkatastrofer.

Noen har foreslott å forsøke å tilbakeføre en del myrområder, men dette er nesten som å forsøke å ta maten fra en sulten bjørn.