Høyeste vandrer (primær)topper i Alpene?

[Kjell-Erik]

Jeg tror jeg har vært på de tre høyeste vandrer (primær) toppene i Alpene, men har jeg det? Min egen definisjon på en slik topp er: PF = 100 meter eller mer, ingen brepassering, ingen klatring (på Gr. Sassiere er det et lite stykke på 5 meter i begynnelesen av hovedkammen der man best kan støtte seg litt med hendene, men klatring er det absolutt ikke).

 

Listen min blir da:

 

1. Aig. de la Grande Sassiere (på grensen F/I syd for M. Blanc, høyde 3751 eller 3747 avhengig av hvilket kart man bruker, PF = 792)

2. Monte Vioz (sydkanten av Ortlergruppen, høyde 3645, PF = 241)

3. Punta Rossa di Grivola (sidetopp for Grivola nord i Gran Paradiso-gruppen, høyde 3630, PF = 139)

 

Ofte sier Sveitserne at Auss. Barrhorn er det høyeste, men det er sikkert feil. Den er kun 3610.

 

Noen som vet andre ekte vandretopper (d.v.s. i følge min definisjon) over 3600?

 

Og hvis listen skal utvides til topper over 3500, hvilke kommer i tillegg?

[Dag G - Evje]

Kjekk liste å ha med seg på tur til Alpene med madammen !

[Kjell-Erik]

Hei Dag,

 

Bare si fra hvis du trenger noe ekstra informasjon om disse toppene: ruter, utgangspunkter, overnatting osv..

(Jeg samler mot til å skrive litt om de siste tre årene i Alpene med masse fin tinderangling til topper over tre tusen meter. Alt for lat egentlig. Har også massevis av bilder.)

[Dag G - Evje]

Info mottas gjerne. Vi har vandret litt i Alpene og har hatt fine turer og vil gjerne ned igjen.

[Kjell-Erik]

Her er den korte versjonen:

 

Grande Sassiere

For så vidt jeg vet er det ingen lette ruter fra den Italienske siden. Mektig østvegg og skikkelig bratt sydfra. Normalruten er fra fransk side. Overnattingsmuligheter nok. De fleste i Val d'Isere (typisk skisted, lite interessant om sommeren). Navigasjonssystemet kjente utgangspunktet for vandringen: Le Saut. Fra Val d'Isere er det et par km. nordover før veien opp tar av mot høyre rett etter en tunnel via en skarp sving på nesten 180 grader. Fin og litt smal vei oppover til stor parkeringsplass ved Le Saut ved et lite vann. Fra parkeringsplassen ser man toppen på østenden av en lang rygg fra vest til øst. Fin sti oppover gresshellingene mot det vestligste punktet av denne ryggen. Kartet stemmer ikke helt m.h.t. stiskillet, men det er greit nok å finne: meget tydlig og dypgått spor. Til høyre mot ryggen. Like etter kommer det enenste lille stedet der man trenger hendene. Lett opp et lite hakk. Ikke luftig. Etterpå går det enkelt og greit opp over relativt slake hellinger til ryggen. Stien fortsetter nå dels på og dels rett under ryggen på nordsiden rett ovenfor breen til man kommer til under den siste slitsomme hellingen opp til toppen. Her går det i slynger opp til den store toppen. Muligens den flotteste utsikten jeg har sett: i en sirkel ser man Mont Blanc, Monte Rosa, Grivola, Gran Paradiso, Monviso, Ecrin, Gran Casse og masse andre topper. Ikke vann underveis. Selv brukte jeg 3.30 opp.

 

Monte Vioz.

Ligger på sydsiden av Stelvio Nasjonalpark. En topp som ofte tas med i den berømte 13-topper rundturen som hele tiden holder seg over 3000 meter. Normalruten kommer opp sydfra fra Val di Sole. Den letteste varianten er å ta en heis fra Pejo Fonti og deretter en stolheis videre opp til Doss di Cemri hytta på 2380 m. Derfra begynner en alldeles utrolig fin sti oppover. Godt markert og meget enkel. Stien (som blant annet har temmelig mange trappetrinn) ender ved Mantova-hytta på hele 3535 moh! Her er det varm lunsj å få. Fra hytta går stien videre oppover en rygg mot toppen. Et par steder trengs hendene litt, men det er aldri vanskelig. Man går litt over sne, men ikke på selve breen. Toppen nådde jeg etter 2.50. Da jeg var der var det dessverre temmelig mye skyer. Jeg vet at utsikten er fin, for jeg har sett den fra flere andre perspektiver fra andre topper i nærheten. Overnattigssteder har jeg ingen erfaring med her: jeg kjørte opp fra Garda- sjøen.

 

Punta Rossa di Grivola.

Topp som ligger i nordvestdelen av Gran Paradiso nasjonalpark. Masse overnattigsmuligheter i området. Cogne selv er meget turistisk. To mulige normalruter til toppen. Selv gikk jeg en rute som var temmelig lang og slitsom. Første dagen fra Cretaz: en liten tettbebyggelse langs veien mellom Aosta og Cogne. Via god, men støvete, vei opp gjennom skogen. Der man kommer ut av skogen er det vann. Litt etterpå krysser man en bekk. Her kan man følge en sti sydover retning Col della Rossa (ikke så lett å finne). Like før dette passet svinger man ved et stiskille mot nord igjen og følger en sti mot Bivacco Gratton. Man kommer opp på nordryggen fra toppen på ca. 3400 og følger denne - av og til litt bruk av hendene - til topps. Praktfull utsikt over breen mot nordveggen av Grivola, sydover mot Gran Paradiso og runden mot Monte Rosa of Matterhorn. Denne ruten gikk jeg selv som tilbakertur (opptur gikk via Punta Pousset og overnatting i Bivacco Gratton: kald fornøyelse).

En bedre rute (som jeg ikke har gått selv) er østfra fra Valnontey (kjør videre til Cogne og følg veien derfra innover dalen til Valnontey og parkeringsplass). Derfra er det en fin sti opp til Victorio Sella hytta der man kan overnatte. Fra hytta er det sti videre retning Col Lauson. Et stykke under dette passet tar en sti av mot nord retning Colle della Rossa. På det kartet jeg har er det anngitt en sti videre mot det samme bivacco der jeg overnattet. Denne stien følger man lett (dette stykket gikk jeg delvis på nedturen) opp til nordryggen som tidligere nevnt (altså før man når bivacco) og derfra samme vei lett til topps. Antageligvis ikke vann mellom Sella hytta og toppen.

Det var lite sne den sommeren jeg var der, men det kan variere veldig fra år til år. Muligens blir denne ryggen da delvis snedekket og da en del vanskeligere.