Via Vestlandet med VFR800 til Veobretinder

[Erling]

1. etappe (ca 290 km)

Med en Honda VFR800 til disposisjon en langhelg var det primære målet å få kjørt mest mulig svingete veier. Dessuten ville jeg gjerne få med meg mange fjelloverganger, og fin utsikt til fortrinnsvis vestlandske fjell.

Første del av første etappe gikk til Kongsberg. Ikke spesielt spennende, men unngår man nye E134, og heller kjører gamleveien får man en del svinger, og unngår alle de hissige bilistene på nyveien.

Så begynner moroa. Numedalen er en flott dal som byr på fine veier for en VFR800. I den nordlige delen føler jeg meg hensatt til vestlandet, og har definitivt kommet i feriemodus. Veien opp til Geilo byr på tre mindre fjelloverganger og noen få, men virkelig morsomme serpentinsvinger. I Kongsberg mener jeg å huske at det stod at avstanden til Geilo var 160 km. Turen var unnagjort på knapt to timer uten stopp. Hmm…

Videre gikk turen ned til Hol og fjellovergangen Hol-Aurland. Denne fjellovergangen byr først og fremst på natur, men dessverre (eller heldigvis for fotturisten) er det meste pakket inn i tunneller. Serpentiveiene her går også ”feil vei”. Det er ikke så morsomt når det går nedover slike bratte veier.

Første overnatting var i Vassbygdi hvor deler av min familie kommer fra. Huset jeg overnattet i og VFR’en har jeg lagt ut bilde av.


2. etappe (ca 510 km)

Lørdagen viste seg å bli en drømmedag. Været og veistandarden var nærmest perfekt for min VFR800.

Snøveien fra Aurland til Lærdal er selvfølgelig valget fremfor 24,5 km tunnel. Veien opp fra Aurland er helt topp, men det bør vises forsiktighet der sauer har ligget lenge i veien. Underlaget kan der bli litt for glatt. Veien videre fra Lærdal til Sognadal, inklusive ferje er ikke mye å skryte av, men på etappen Sogndal-Hella før kryssing av Fjærlandsfjorden er det i hvert fall flott fjordnatur, blant annet med utsikt til en foss jeg har lagt ut bilde av.

Nordover igjen og over Gaularfjellet er det igjen slike veier som man drømmer om. Masse svinger, men her er dessverre asfalten flere steder veldig humpete. Fosselandet kalles området vest for Gaularfjellet, og byr på koselige og lite trafikkerte veier etter at Fjærlandstunnellen åpnet. Jeg ankommer Førde og følger riksvei 5 til Storebru, et par mil etter Naustdal, hvor riksvei 615 går nordøstover innom Hyen og til Sandane. Dette er igjen en super vei for min VFR800, med rikelig antall svinger. Flott natur, som antagelig er lite besøkt. Jeg kjører også forbi en grusvei som er merket til Gjegnabu, et fint utgangspunkt for tur til Blånibba (Gjegnen) på 1670moh som har den femte høyeste primærfaktoren i Norge med 1460m. Bak fjellene som er vist på bildet nedenfor et sted ligger denne toppen som jeg bør klare å besøke en gang.

Etter Sandane byr Utvikfjellet på god utsikt mot sørsiden av Sunnmørsalpene, men ikke altfor spennende vei fra sørsiden. Indre Nordfjord derimot, med Olden, Loen og Stryn er igjen paradisisk med utsikt til bratte fjell og skinnende breer.

Nå begynner jeg å bli sliten, men turen innover til sommerskisenteret på Stryn byr igjen på flott utsikt. For nostalgiens skyld tar jeg gamle Strynefjellsvei, men på grusveien her kommer VFR’en sørgelig til kort, hvis det da ikke er rytteren som kommer til kort.

Veien videre fra Grotli til Lom er ikke mye å skryte av, og jeg synes heller ikke naturen her er like inspirerende som tidligere den dagen. Men nå er jeg også både sliten og lei av å sitte overskrevs på VFR’en. I morgen skal jernhesten min stort sett få hvile.

Jeg tar inn på Norddal turistsenter hvor jeg senere på kvelden møter Nils, som har noe ugjort oppe ved Veobreen.

3. etappe (50 km med VFR’en + og kanskje halvparten til fots)

Den tredje etappen sammen med Nils kan du lese mer om her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3520

Jeg har også lagt inn et par nye bilder også på Nils sin turrapport som viser Heilstugutindene og Veobreahesten.

4. etappe (530 km)

Etter nok en natt på Norddal turistsenter går den fjerde etappen over Sognefjellet med begrenset utsikt den dagen til alle herlighetene. Men veiene er igjen flotte, ikke minst veien videre ut Lustrafjorden til Sogndal.

Med aversjon mot tunneler går turen igjen over snøveien, som kanskje er enda bedre fra nord, og ellers følger jeg samme vei som tre dager tidligere til helt øverst i Uvdal hvor jeg legger turen om Imingfjell. En vei som absolutt kan anbefales.

Veien videre ned Tessungdalen, gjennom Austbygdi og videre på vestsiden av Blefjell gjennom Bolkesjø og Jondalen byr på veldig mye inspirert svingkjøring, som faktisk kan måle seg med mange Vestlandsveier. Overraskende : Og utsikten til vestsiden av Blefjell er absolutt verdt en stopp.

Vel ankommet Kongsberg, er det bare ren transportetappe igjen hjem til Drammen.

Oppsummering

72 timers tur. 1380 km overskrevs på en VFR800 inklusive 16 fjelloverganger. 14 timers fottur med innlagt bestigning av tre for meg nye 2000 metertopper i Jotunheimen. Fantastisk mye fjell på tre døgn

Bildene nedenfor viser på kartet hvor turen gikk.

[Stuttjukken]

De har hatt ein flott vestlandstur, Erling. Eg var sjølv over Gaularfjellet for 2 veker sidan, og kan skriva under på at vegdekket er skremande dårleg over der. Eg lurte litt på Seltuftnibba. Etter skrivemåten høyrest det ut som Nordfjord. Er biletet teke ved Hyenfjorden, eller er eg heilt på jordet, og at det kanskje er ein annan stad i Nordfjord? Elles kan eg berre slutta meg til at det er fint, både over Imingfjellet, og vegen på austsida av Tinnsjå med flott utsyn mot vestsida av Blefjell, med vidare ferd over Bolkesjø - Jondalen - Kongsberg. Dette er absolutt ein flott variant av køyrerute mellom Oslo og Bergen/Haugesund. (Ein kan bruka vegen Rjukan - Møsvatn - Rauland - Arabygdi - Haukeli óg mellom aust og vest).

Men eg tenkjer nok at høgdepunktet på turen måtte vera turen de og Nils hadde opp til Veobreahesten.

Helsing Stuttjukken.

[Erling]

Eg lurte litt på Seltuftnibba. Etter skrivemåten høyrest det ut som Nordfjord. Er biletet teke ved Hyenfjorden, eller er eg heilt på jordet, og at det kanskje er ein annan stad i Nordfjord?

Du har rett ! Bildet er tatt vestover fra veien cirka 5 km nord for Hyen ved Hyenfjorden.

Men eg tenkjer nok at høgdepunktet på turen måtte vera turen de og Nils hadde opp til Veobreahesten.

Turen på Veobreahesten var flott den, og jeg tror jeg trengte litt mosjon. Men høydepunktet på turen var lørdagen på Vestlandet

[Stuttjukken]

Forslaget mitt var rett nok eit ressonnement frå mi side, men eg kunne eigentleg ikkje få det til å stemma med andre stader på ruta di. Elles har eg vore i Hyenfjorden 3 gonger. Ein gong på vegen, og to gonger i den tida då det framleis var ferje på fjorden. Ein ferjetur på Hyenfjorden den gongen stod ikkje langt tilbake frå ferjeturane på Nærøy-, Fjærlands- og Geiranger-fjorden. Omgivnadane omkring Hyenfjorden og Ålfoten utanfor er verd både eitt og fleire besøk. Fjella der ute er ikkje noko mindre enn storslagne, heile vegen frå Gjegnen ved Hyen, og utover via Ålfoten og Ålfotbreen, mot Keipen og Plogen ved Svelgen i Bremanger i vest. Ålfotbreen er det uoffisielt våtaste området i heile landet. Konkrete målingar er ikkje gjort inne på breen som eg kjenner til, men snødjupnemålingar frå fly er gjort på Vestlandet. I januar 1989 vart det anslått ei snødjupne på 20 meter nysnø på Ålfotbreen, (og 15 meter på Jostedalsbreen), og endå snødde det mykje i 4-5 månader til der oppe. Eg hugsa eg såg Ålfotbreen med "haug" på, sett frå Brydalsfjellet i Ortnevik på sørsida av Sognefjorden i 1995. Breen var ekstra stor høgast oppå dei åra, og lyste lang veg.

Helsing Stuttjukken.