Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

...mellom en hundeeier (undertegnede) og "øvrigheta" ( i dette tilfellet en annleggsarbeider). Det har jo vært noen tråder som har tatt for seg utfordringer mellom hundefolk og turfolk uten hund. Jeg har ikke engasjert meg i disse trådene selv om man gjør seg sine tanker. Med disse trådene i bakhodet tenkte jeg å skrive noen ord om et lite møte tidligere i dag. Dette dreide seg riktignok ikke om hund VS sau som i mange andre tråder. Jeg tror allikevel det kan være relevant da jeg har en mistanke om at det er unødvendig mye irritasjon fra begge leirer.

 

I disse dager hvor jeg går med en gipset hånd/arm blir turlivet noe annerledes enn normalt. Da jeg i dag ruslet hjemmefra med min firbente kamerat måtte vi gå gjennom et boligfelt før vi kommer til skogen hvor vi skulle ta oss en tur langs en sti. I enden av dette boligområdet drives det anleggsarbeid i forbindelse med nye boliger. I det vi tuster oss forbi anleggsområdet finner selvsagt kameraten min ut av at her skal det nødvendige ærend unnagjøres og legger ei fin kringle. Jeg kikker i bakken og tenker mitt. Poser hadde jeg selvfølgelig liggende hjemme i ytterjakka. Denne jakka lå igjen hjemme siden været tilsa genser var tilstrekkelig. Siden kringla var på andre siden av veien i forhold til hvor arbeidet ble utført, og heller ikke var noen åpenbar trussel for eventuelle fotgjengere bestemte jeg meg for å la den ligge til jeg var tilbake fra en halvtime langs stien. Planen var altså å gå tilbake til kringla med pose etter vi var kommet hjem. Det er ikke lange biten det er snakk om.

 

Da vi var på vei tilbake fra skogen og passerte kringla var det en anleggsarbeider som påkalte oppmerksomheten min. Det gjaldt den fordømte kringla....Han lurte rett og slett på om jeg ville være så snill å ta den med hjem. Jeg var lettere pinlig berørt der jeg sto, men det skulle vise seg at møtet ble riktig så hyggelig. Jeg hadde vel innerst inne forberedt meg på pekefingeren, og jeg forklarte meg etter beste evne. Dette bar preg av alt annet enn pekefinger/e, og samtalen dreide seg fort over til hundehold på generelt grunnlag (han hadde ikke hund). Deretter ble både jakt og viltforvaltning, boligpolitikk og dialekter ( av alle ting) samtaleemne. Han ga uttrykk for at han syntes det var godt at jeg tok det som jeg tok det (ønsket hans om kringla). Jeg kunne ikke si annet enn selv takk!

 

Sjelden har jeg vært like lett til sinns når jeg har stått med posen.

 

Jeg ville bare si at det går ann! 

 

 

SRM

  • Liker 4
Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.