Slit eller kos?

[vidar70]

Forrige Lørdag hadde jeg og noen venner en topp-tur. Etter å ha kjørt bil i 2,5 timer var vi fremme ved parkeringen. Alle så frem til en ca 5 timers kos-tur på fjellet. Vi er alle i moderat god form og vant til å vandre både i fjellet og i marka med og uten oppakning. 

 

Gleden ble etter hvert forandret fra kos til et lite mareritt. Den første timen var ok tross på en del bratte stigninger, men det flatet ut inn i mellom til neste bratte møtte oss, jeg merket  ( så tydelig at dette gjaldt andre også ) nå at dette begynte å bli tungt og tur-kosen begynte å ebbe ut...men vi hadde jo alle bestemt oss for å nå denne såkalte populære toppen som "naboen" hadde vært på! Etter vel halvveis inn så begynte humøret å endre seg på en del vandrere, noe sutring, noe grining ( jo faktisk var jeg vitne til at en dame tok til tårene ), noen målte pulsen, noen holdt seg til brystet og nesten samtlige stri-svettet både fra kropp og øyne. 

 

Etter ca 2,5 timer og 620 høydemetere var vi fremme ved den populære toppen. Herlig å få av seg fjellstøvlene og den 6 kilo tunge sekken.....(nei tung var den jo egentlig ikke er jo vant med fullpakk på 15-17 kilo når jeg er på vanlige fjellturer). Etter fotoseanse og noe mat og DRIKKE og en god titt på den formidable flotte utsikten bar turen hjemover etter hvert. Noen bratte stigninger slapp vi heller ikke unna på tilbakeveien. Rappellering langs stålvaierne som Turistforeningen hadde montert langs fjellsidene var kjærkommen på vei ned de bratteste partiene. Ved parkeringsplassen kom fjellstøvlene av igjen og våte (svette) flekker fra ullsokkene dekorerte asfalten.

 

Turen i sin helhet var helt okay men slitsom, er ikke redd for å innrømme det. NÅ har liksom jeg også vært der. Alle jeg snakket med FØR jeg tok turen selv sa det var en grei tur uten noen spesielt slit..HVA!?....er jeg og alle de andre jeg møtte på turen i SÅ elendig form?...eller lyver de bare for å skryte på seg noe bedre kondis?. Ikke vet jeg, men har vært på utallige andre turen som ikke har vært så slitsom som denne. Er heller ikke allergisk for motbakker men alt med måte!. Nytteverdien av turen syns jeg var liten, men flott utsikt var det:-)

 

Ha en strålende dag:-)

[Oddbjørn]

Er glad i å gå toppturer selv, men noe jeg har funnet veldig viktig er å finne sitt eget tempo. Det er greit å henge på andre i flatt terreng, men i motbakker kan det skille enormt og skal en som er bare bittelitt sprekere enn de andre sette tempoet så blir det fort til at man blir sprengt og da kan fort resten av turen bare bli et slit.

[SRM]

hehe får jeg spørre om hvilken topp vi her snakker om?

 

SRM

[Dag G - Evje]

Høres ut som en kollektiv dårlig dag. 620 høydemetere på 2,5 timer med 6 kg på ryggen ? Ingenting.

Gikk 3000 høydemetere i Østerike i fjor sammen med "kjerringa" uten å være i superform.

Dette synes som å være en tur til Kjerag ? Møtte bare fornøyde turgåere på den turen !

Er du fra Evje ??

 

http://www.fjellforum.no/topic/24245-en-god-dag/

[tronn]

Jeg synes også det høres ut som hastverk. Hastverk og høydemeter er ikke forenelig. Ta livet med ro, og nyt dagen på tur

[Martin HJ]

Da veit du hvertfall hvor grensa di ligger hen, er veldig individuelt om hva som er lett, medium, tungt og veldig tungt. Må velge tur etter evne, og det kan du jo etter dette Eventuelt trene seg opp til bedre form hvis man har lyst til å oppleve toppturer som ligger utenfor tålegrensa for øyeblikket.

[REJOHN]

Det hørtes ut som Kjerrag.

Og den er ikke spesielt tung, men fem timer på beina er nå nettopp det, fem timer på beina.

Slik blir de fleste litt kjørt av. men mitt personlige mål for om en tur er tung eller lett går på hvordan jeg takler en ny tur dagen etter.

[Johan2000]

För hög fart, för lite pauser, för lite påfyllning med mat och dricka.

Ta med några extra flaskor Red Bull nästa gång. Och ta paus. Att gå fort och/eller utan paus är för specialintresserade.

[vidar70]

Hei igjen, ja dette var på vei til kjeragbolten. 2 timer og 15 minutter hadde vi visst brukt iflg turkollega.Var nok alt for lite pauser og mangel på veskeinntak.. Ble nok kanskje noe feil fokus på turen og begynte bli noe negativ og mistet motet etterhvert som stigningene stod i kø, skal ikke se bort i fra det. Er ingen treningsnarkoman, men holder meg relativt i god form, men fotturer, sykling. Vinterstid er det skiturer og en del rotak på romaskin når været tilsier at det ikke tillater noen skitur.

 

Men men..... been there done that

[sidney]

Nå skal jeg vokte meg for å virke arrogant, men hvor ligger egentlig problemet? Hvis man griner og måler pulsen osv. er det jo bare å sette seg ned og fyre primus... Det er vel ingen sersjant som står bak deg og hyler? Kos dere på tur, og om det blir for tungt - fyr primus, kok kaffe og slutt med sutringa.

[Spetz]

Tror vi brukte 1t og 45 min opp til Kjeragbolten. Det var et blodslit. Hvis vi hadde hatt et par pauser, så ville turen blitt en annen. Men personlig rangerer jeg denne løypa som hard. Dog kan de fleste i normal form fullføre turen, men det gjelder å ta seg den tiden som trengs. 

[Trine RS]

Tror ikke man bestandig skal høre så mye på hva andre sier før man drar på tur. Og- nok næring og væske er et must, har innimellom gått på slike smeller selv da jeg er særs dårlig på å drikke ( veldig god på vin, dårlig på vann ), og da blir jeg ikke bare ekstra sliten, men fryyyyyktelig grinete.

En topptur er slit, oppoverbakke etter oppoverbakke skal være litt slitsomt. Tror mange ikke tenker over det før man drar på tur.

Æ syns no slitet e helt greit- da slappe hodet helt av og det e en av bonusan med en topptur

Nå vet jeg ikke hva du hadde som mål angående nytteverdi av turen, men det hadde vært interessant å høre

[Robinson]

For meg betyr det å sette tempoet selv alt. Er jeger og i fjor felte en kamerat som er totalt nybegynner en hjort i kveldingen ganske langt oppe i lia, og jeg og en annen kamerat måtte opp til han for å hjelpe. Det viste seg at han hadde ikke engang en kniv med seg. Vi var usikker på hvor det var og han jeg gikk oppover med var i mye bedre form enn meg, og det begynte å mørkne. Det var forferdelig syntes jeg. Det var tungt og vondt . Men i høst skulle jeg opp dit alene, og fant ut at det var jo ikke mer enn en liten halvtimes tur, og at jeg ikke ble mer kortpustet enn jeg burde være. Det å se på en som halser foran og prøve å holde følge er en trivsels dreper

[Elisabeth-81]

Jeg syns det er nesten døden å holde følge med noen som går litt for fort, men jeg blir også sliten når det går for sakte. Skulle opp 500 høydemeter på 1 km, med 15 kg på ryggen, eneste "stia" var den moskusen hadde laget, mye trær og busker, altfor mye mygg og egentlig altfor varmt. Beste muligheten jeg har til å klare noe sånt er å sette på "autopilot", ikke tenke og bare gå. Han jeg var på tur med syns det var bedre å gå sakte og jeg ble stående endel og vente på han. På det tidspunktet skjønte jeg at å bevege seg for sakte med tung sekk er slitsomt.

 

Dette stemmer sikkert ikke for alle, men å gå med folk som er fornøyd i samme tempo som deg selv gjør turen veldig mye mer koselig enn å gå med noen som har altfor god eller dårlig tid

[Lars M]

Netop på en tur til Kjerag for 10 år siden havde jeg en oplevelse, som kan have relation til denne tråd. Jeg var på tur sammen med den ene af mine søstre og hendes 3 børn. Den yngste - min niece - var den gang 9 år. På et tidspunkt gik hun fuldstændigt sukkerkold - havde ikke kræfter til noget som helst. Så fik hun en halv energibar. Den virkede omgående. Pludselig var det hende, der satte et tempo, som vi andre ikke kunne følge med. Så det er vigtigt at spise og holde blodsukkeret oppe.

 

På vej fra p-pladsen ud mod Kjerag er der et sted, man skal gå op over et sva, som vist er brattest i bunden og flader ud højere oppe - så vidt jeg husker. Her fór hun af sted, og hun var på det tidspunkt slet ikke vant til den terræntype, så det var ikke risikofrit. Der måtte vi bede hende om at tage det lidt roligt og vente på os andre.

[Blackbrrd]

Dette har forsåvidt blitt sagt fra før, men når en tur blir bare slit, så er problemet at man går for fort, eller at turen er for lang. Her virker det som dere gikk for fort.

 

Jeg har god oppoverbakkekondis og det skal veldig mye til for at jeg blir stiv eller støl, mens dama absolutt ikke er noe glad i å gå oppoverbakke. Ble rimelig overrasket når dama spratt oppover mot Skorvetoppen, 900 høydemeter opp på 2,5-3 timer. Hun glemte visst at hun synes det er kjipt med oppoverbakker pga noen fluer som surret rundt henne konstant helt til vi kom oss over tregrensen. Da tok utsikten virkelig over som distraksjonskilde. Det var helt motsatt når vi skulle opp på Bletoppen og jeg syntes vi kunne gå litt fortere hvor hun syntes det bare ble dritt. Litt komisk ble det når vi kom opp på Bletoppen og det hadde tatt en time kortere enn vanlig.

 

Opplevelsen av slit på en tur er utrolig subjektivt og har egentlig ikke så mye med hvor slitsom turen er i mine øyne. Veldig mye av det er psykologisk. Er det 5 grader, regner litt og er oppoverbakke, så synes jeg det er slitsomt. Det har ingenting med min egen form å gjøre...

[Elisabeth-81]

Voksne er vel litt som barn. Husker skiturene da jeg var liten. Evig mas om vi snart var fremme. "Jeg er sliten". Og så fort vi var fremme spant jeg rundt for å finne ved til bålet og lage hoppbakke. Sliten? Eller var det bare kjedelig å gå? Lyst og motivasjon trekker og gir mer energi. Tåke og dårlig sikt gir ikke motivasjon til å nå en topp, ikke for meg ihvertfall, og jeg blir fortere sliten enn om sola skinner og jeg vet det blir godt å komme opp på toppen og spise mat og drikke kaffe mens jeg kan nyte utsikten