Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

I heimen var desperasjonen i ferd med å senke seg; Sola var igjen tilbake i Trøndelag etter langt fravær, men "regjeringa" har nedlagt forbud mot solo toppturer og bilen er bortlånt. Her må man være kreativ.

Liaåsen ble løsningen; Ikke mye til topp, men den høyeste i nærområdet og såpass langt unna at det ble en brukbar tur. Utsikten er ikke mye å skryte av, men utsikten mot Sylan er utmerket på gode dager. I tillegg er det en tur som er preget av kulturlandskapet nær en by - den starter på asfalt, går gjennom kornåkre og gjennom skogen og over myrer og til en topp som bare er en liten hump i terrenget. Men den er mitt favorittmål i denne marka, både sommer og vinter. Får håpe ingen i embetsverket forteller regjeringssjefen at Liaåsen er Trondheims 6. høyeste topp og den høyeste "toppen" i Strindamarka.

Brukte 20 minutter inn til marka starter mellom Kastbrekka og Tomset og det er neppe mange som nå husker at det like etter krigen lå en 70-meters hoppbakke. Oppe på toppen kommer det en fin liten bekk ned fra Tomsetmyra og dette er populært turområde for barnefamilier. Tok til høyre på baksiden av Kastbrekkåsen og gikk forbi Kastbrekkhagan hvor det frem til 1950-tallet bodde folk som gikk over skogen til Ranheim på jobb hver dag.

Ved Øvre Blekkan tok jeg opp skarpt til venstre på en traktorvei som dessverre ikke brukes mye om sommeren. Dessverre fordi det var skikkelig fuktig i gresset og siden jeg hadde gamblet på Gore-Tex joggesko, var jeg etter hvert gjennomvåt helt opp til knærne. Traktorvegen går langs fjellet oppover mot Ramdalen og jeg måtte teste høydestyrken ved å stå på ei furu ute på stupet og fotografere 75 meter ned - er det toppdur, så er det topptur!

Turen videre gikk over Kalkbergåsen og jeg antar at det var her det ble hentet kalk til Chromfabrikken ved Leirfossen midt på 1800-tallet. Ramdalen ble krysset langt oppe og på den andre siden av dalen fulgte jeg veien videre opp mot Liaåsen. Tok snarveien over selve åsen frem til markeringspunktet, men inntok formiddagsmaten på en benk 50-60 meter lenger øst og med utsikt til Jonsvatnet og Sylan. Men disen var så tykk at Sylan bare kunne skimtes i det fjerne.

Returen gikk om Austlia og Styggdalen og forløp uten problemer bortsett fra at det var temmelig fuktig over alt. Det ble en 3 1/2 times tur på vel 14 km og jeg hadde gått frustrasjonen ut av kroppen. Var enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur!

post-474-133474397574_thumb.jpg

post-474-133474397581_thumb.jpg

post-474-133474397589_thumb.jpg

post-474-133474397597_thumb.jpg

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.