Ruten, Hemne. Iallefall nesten

[Trine RS]

Yess, 13 åringen er i mood'n, og sier ja til tur en lørdag!

Etter litt undersøkelse om ruta,parkering osv, smører mor mat, pakker klær og sørger for nok bestikkelser og motivasjon i sekken. Har bestemt seg for å koke for første gang i friluft ( nei, er absolutt ikke vokst opp i en friluftsfamilie ), så turen innebærer også en stopp på en sportsbutikk for innkjøp av gassbrenner.

Vel parkert ved Borstadsætra setter vi avgårde. Kommer oss inn i skogen, og opp bærer det mens sola tørker opp tåka på fjellet. Vi puster og peser litt mens vi går oss varme og skitne, forferdelig gjørmete oppover, må ha regna litt i Trøndelag tidligere i uka?! På vei opp møter vi en mann i høyt tempo- slår av en prat og får ihvertfall bekreftet at vi er på rett vei.

Oppe på den første flata kommer vi til ei kul hengebru. 13 åringen skeptisk, så mor må gå først. Hun følger etter, men jeg er nok verdens teiteste mor da jeg leker Bukkene Bruse, og sørger for at brua svaier litt mere enn hun liker.

Sola varmer godt nå, så et stykke etter brua må man av med litt klær, og vi finner ut at det er leeeenge siden frokost. Et rundstykke blir fortært, og med litt ny energi tusler vi videre. Mor synes hun hører sauebjeller i det fjerne, men 13 åringen sier det er skoene mine, for de irriterte henne grønn på forrige tur i Sylene. Hm, jeg sier nå at skoene mine høres ut som ei gås når de knirker, og at de dessuten bare knirker i  nedoverbakke.

Det er en fin dag å være på tur. Klart og småkjølig, men sola som brøt skikkelig gjennom sørger for at vi holder oss gode og varme, vel........det gjør stigningen også da. Etter en tid begynner litjtuppa å bli lei- kneet gjør vondt ( meniskoperert i mars, men det gjør nok litt ekstra " vondt " når man er sliten ), og det hjelper ikke hvor mye sjokolade og godis som finnes i sekken.
Til forskjell fra yngere barn som man kan avlede, blir en tenåring DRITTSUR- og den er verre......
Jeg bestemmer meg for at ok, vi går litt lengere opp så vi bare ser hvordan ruta opp " eggen" går, så tar vi kakaopause der, og vil du ikke gå videre sier jeg, så snur vi.

Fram med gassboks og utstyr, iiiik. dette er spennende!

Eh- mor blir flau og taus da frøken 13 åring kan fortelle at sånn og sånn gjør du, for slike bruker vi i naturfagtimene på skolen! Jaja, man trenger jo ikke være rakettforsker for å få til det der, jeg er bare skikkelig skikkelig skeptisk til gass- men boksen skrus på, og det blir flamme uten eksplosjoner og brannskader

Vi tilbringer en halvtime i sola, koser oss med kakao, og er enige om at det er den beste kakaoen ever. Ved spørsmål om hun har lyst til å gå videre, det er jo ikke så veldig langt igjen, er svaret som følger: Jeg har egentlig ikke lyst mamma, men har ikke lyst til å skuffe deg, jeg vet jo at du liker å nå målet ditt.
Mammaen får flashback fra skiturer som pike- søndager som skulle tilbringes med start Byåsen Butikksenter, til Elgsethytta og ned igjen. Alltid. Hver søndag. Og det var ikke kosetempo, for man måtte jo rekke søndagsmiddagen kl 16. Jeg har den dag idag ikke noen skiglede, og det er jo litt trist.

Kjære jenta mi sier jeg. Vi har jo hatt en strålende tur. Den der fjelltoppen ligger der neste uke, og neste år. Nå pakker vi sammen og tusler ned, se- nå kommer tåka også ( det gjorde den også ), og jeg tør ikke å gå i tåke.
Smilet til tenåringen er priceless, vi pakker sammen gass og søpla vår og starter gjørmeskliinga nedover.

Hm, der var den der lyden igjen....og det er IKKE skoene. I det fjerne ser jeg 3 sauer. Jeg lurer på om 13 åringen har hørt historien om isbjørnen som ble igjen her etter istida? Eh.....nei sier hun, mamma det finnes jo ikke isbjørner her vettu.
Å joda, mange som påstår at de har sett den her oppe, noen har har faktisk gitt den et navn også, den kalles Pelle. Jeg lager en lang historie om Pelle, veldig glad for at jeg går først der jeg går og småflirer.
SE! Der, bak de trærne- ser du det hvite som rører på seg? Der er Pelle!!!!
Dessverre klinger bjellen på sauen, så da blir spøken utbrodert med at Pelle flyttet til Kristiansand etc etc......jaja, morro har vi det på tur ihvertfall.

I de siste bakkene ser vi en mann som veiver med armene oppe på en høyde. Må være han vi møtte på vei opp, vi vinker tilbake. Og joda, etter ei stund kommer han joggende ( med staver, var sikkert ok på glatta ), og vi får ihvertfall bekreftet at Ruten i tåke ikke anbefales.

Tilbake til bilen må gjørmete sko i poser, og mor får beskjed om å skyndte seg å kjøre mot sivilisasjonen så det blir nett på telefonen- sukk......

Ruten i Hemne er en flott tur for stort sett alle. Ikke for bratt, og ikke vanskelig. For oss byfiser fra Trondheim  er distansen fra byen til landet veldig overkommelig. Den eneste ulempen er vel at det stort sett bestandig er gjørmete for du kommer opp til ura.

Men.......vi hadde en fin tur. Jeg kan nå koke meg mat i naturen.Og- jeg fant en super teltplass, men det var da altså ikke aktuelt for tenåringen.
Kanskje hun var redd for at isbjørnen Pelle skulle komme og ta henne?