Tilgroing

[REJOHN]

Ser markante forandringer REJOHN.

Men bildene bør nok tas på nogenlunde samme årstid for å gi riktig inntrykk ??

 

Det har du helt rett i, men dette er ikke en plass jeg har vært så veldig ofte. (Det blir lett mer enn 6 timer for å komme rundt.)

[krokavatnet]

Den 14. oktober lova eg å leggja ut nokre bilete frå Stølsheimen. Det skal eg no endeleg gjera.

 

Bileta frå Stølsheimen er frå ein tur i fjor sommar (i underkant av eit år sidan), medan biletet frå Tindevegen Årdal-Turtagrø er frå 2010.

 

1: Dammen ved Kvilesteinsvatnet, ca. 900 moh: Landskap under klimatisk skoggrense.

2: Kvanndalsleitet eller Hundseggi, på grensa mellom Hordaland og Sogn og Fjordane, ca. 1100 moh: Landskap over klimatisk skoggrense.

3: Forkrøpla fjellbjørk, tyngd ned av snøen. Frå terrenget ned mot Askjelldalsvatnet. Biletet er teke ein stad rundt 900-1000 moh.

4-5: Selhamarvatnet, vassoverflata ligg på nær 880 moh. Døme på bjørker som kan få mange etterkomarar dei næraste åra.

6: Sel på ein støl, truleg Valsvikstølen. 900 moh. Skjult av bjørkeskogen i framtida? Eller ei idyllisk skogkoie?

7: Bjørk på 1300 moh Årdal-Turtagrø. Fann henne i vegkanten, tilsynelatande sjølvsådd. Klimaet i Jotunheimen er mindre snørikt enn i Stølsheimen. Det gjer at skogen kan gå høgare opp.

 

Det er klart at skogen trekkjer lenger oppover i områda du har bilete frå, men eg må legga til ein liten detalj for områda i Årdal. Her vart det på 1700-talet drive omfattande hogst på barskogen medan ein dreiv koparindustri. Barskogen gjekk difor høgare opp i fjella der tidlegare, og det er gjort funn av tømmer i myrar der det i dag ikkje er anna enn småskog. 

[peik]

Kan ikke skjønne at det er å trist med mer skog. Flyr man over Norge ser man at det uansett er enorme områder uten skog. Hovedårsakene er helt klart færre beitedyr og mindre hogst i ulendt terreng. Dessuten er nesten all kjøpeved importert fra Baltikum, noe som naturlig nok bidrar til mindre bjørkehogst i Norge. Husdyrfôr blir også i stor grad importert (så mye for sjølbergingsargumentet til landbruksorganisasjonene).

 

I Oslofjorden har man i de senere år tatt i bruk geiter og sauer for å få ned buskaset på øyer som Håøya, Oscarsborg, Hovedøya og Gressholmen.

[Dag G - Evje]

Kan ikke skjønne at det er å trist med mer skog. Flyr man over Norge ser man at det uansett er enorme områder uten skog. Hovedårsakene er helt klart færre beitedyr og mindre hogst i ulendt terreng. Dessuten er nesten all kjøpeved importert fra Baltikum, noe som naturlig nok bidrar til mindre bjørkehogst i Norge. Husdyrfôr blir også i stor grad importert (så mye for sjølbergingsargumentet til landbruksorganisasjonene).

 

I Oslofjorden har man i de senere år tatt i bruk geiter og sauer for å få ned buskaset på øyer som Håøya, Oscarsborg, Hovedøya og Gressholmen.

 

I mange tilfeller er det granskog som tar overhånd og dreper all annen vegitasjon i skogbunnen.

Men er man glad i å gå i tett granskog uten hverken utsikt eller sol så får man jo fritt gjøre det...

[peik]

Det er stort sett i plantet granskog at grana tar helt overhånd. Rundt hytta her i Valdres på 900 moh er det god plass mellom grantrærne og rik vegetasjon med bjørk, vier, lyng, multer, blåbær, gress, sopp etc, og det er i skog som aldri har vært ryddet, i hvert fall ikke de 40 siste åra.