Tilgroing

[Kjell Iver]

På f.eks Torghatten tror jeg at aktivt gammeldags gårdsdrift holdt vegitasjonen nede.

Gresset som ikke blir slått eller beitet blir fortrengt av lyng og kratt.

De småbjørkene som defor nå spretter opp tror jeg ikke hadde hatt sjangs til å gro opp for f.eks 100 år siden

 

Nja - delvis riktig. Det vokser kratt og bjørk på steder der det aldri har vandret folk eller er hekt umulig for folk eller fe å komme seg.

 

Men det er jo rart å se steder ved Torghatten som var dyrket mark og som jeg husker hadde 2 hesjer - som nå er helt tett skog. Hadde neppe skjedd om det hadde vært aktivt jordbruk.

Gravemaskinen du la ved bilde av er borte nå - holdt jo på bli et kulturminne i seg selv

[Dag G - Evje]

Ja det var nok det beste at graveren forsvant.

Når det gjelder tilgroing som har skjedd på bildene mellom 1925 og 2013 tror jeg klimaendringen har null effekt.

Bildet fra 1925 viser et menneskeskapt landskap der den store befolkningsøkningen på 1800 tallet medførte et stort press på nærområdene rundt gårdene.

Alt ble utnyttet i naturalhusholdet i motsettning til i dag da det knapt drives vedhugst lenger.

Å fyre 10-15 mål om vinteren her var ikke unormalt. Lauvet ble benyttet til dyrefor og hvert minste grasstrå ble slått.

Her er vi bare 300 meter over havet så det vokser godt med vanligvis varme sommere. Klimaendring eller ei.

Siden det i tillegg er 8-10 mil til kysten blir vintrene relativt kalde så det gikk mye ved.

[REJOHN]

Ja det var nok det beste at graveren forsvant.

Når det gjelder tilgroing som har skjedd på bildene mellom 1925 og 2013 tror jeg klimaendringen har null effekt.

Bildet fra 1925 viser et menneskeskapt landskap der den store befolkningsøkningen på 1800 tallet medførte et stort press på nærområdene rundt gårdene.

Alt ble utnyttet i naturalhusholdet i motsettning til i dag da det knapt drives vedhugst lenger.

Å fyre 10-15 mål om vinteren her var ikke unormalt. Lauvet ble benyttet til dyrefor og hvert minste grasstrå ble slått.

Her er vi bare 300 meter over havet så det vokser godt med vanligvis varme sommere. Klimaendring eller ei.

Siden det i tillegg er 8-10 mil til kysten blir vintrene relativt kalde så det gikk mye ved.

Og i tillegg måtte da buskapen beite på de områdene som ikke ble slått. Dyrene i tidligere tider var ikke helt som dagen, kortere bein, lettere totalt, og vesentlig mer hardfør.

De kom nok til på plasser der vi i dag ikke kan tro det gikk dyr.

[Dag G - Evje]

Geiter er nok tingen dersom ikke fjellet skal gro helt igjen.

Her er noen av dem i aktivitet ....

 

http://twentytwowords.com/2012/01/11/13-pictures-of-crazy-goats-on-cliffs/?fb_action_ids=10151961216047177&fb_action_types=og.likes&fb_source=other_multiline&action_object_map={%2210151961216047177%22%3A10151154588960714}&action_type_map={%2210151961216047177%22%3A%22og.likes%22}&action_ref_map=[]

[borgern]

TIng gror ganske fort igjen uten beitedyr ja. Jeg satte opp en nytt utmarksgjerde for et par år siden på hytta. Da laget jeg en "shortcut" i forhold til oppreinnelig gjerde som gjøre at det blir mindre vedlikehold videre.

Men i området mellom gamle og nye ser man fort at beitedyra mangler. Spretter opp småbusk her og der. I tillegg til at dyra holdt ting nede endrer det seg nok og både naturlig og unaturlig.

Etter istiden var det neppe mye vegetasjon . Så har det vel økt jevnt og trutt gjennom årene. Først blir det småplanter og gress, deretter større. Etterhvert gir det jord for større vekster. 

Ser jo og vann som gror igjen. Tror nok det er en mer naturlig ting enn at vi har påvirket det så mye. Grønne vekster er glad i å spre seg og vokse. Hadde man fraflyttet en by i 100 år hadde man nok ikke kjent den noe særlig igjen hvis man dro tilbake. Men en del skyldes nok også CO2, diverse utslipp gjennom årene som gjør at prosessen skjer noe raskere enn før.

[Ingvar Åberge]

Her er mange gode innspel. Sjølv har eg alltid (dvs. etter at eg sette meg litt inn i sakene) meint at hovudårsaka til stigande skoggrense og attgroing er redusert beite, slått og liknande. Eit godt døme på dette er at stader der ein framleis driv med tradisjonell arealbruk gror det heller ikkje att, sjølv om område rundt med liknande klima er dekka av tett skog.

 

Eg har også etter kvart forstått at den klimatiske skoggrensa mange stader ligg vesentleg høgre oppe enn der skogen sluttar i dag. Det vil seia at dersom utviklinga held fram med stadig færre beitedyr og mindre utnytting av utmarka, så vil også skoggrensa kunna klatra mykje oppover enno. I mitt heimområde, Midtre Sogn, reknar eg med at klimatisk skoggrense ligg på rundt 1000 meter. I Langfjella sikkert endå eit par hundre meter høgre, slik rundt 1200 moh. Ut mot kysten kanskje ned mot ein 800 meter? Lenger nord veit eg ikkje så nøye. Det hadde vore artig å sjå eit kart over Noreg der ein hadde teikna inn alle potensielle skogområde og rekna ut kor stor del av landarealet som ligg under/over klimatisk skoggrense. I vår tid med datateknologi burde det vera enkelt.

 

Men det er sikkert også eit faktum at den klimatiske skoggrensa går oppover. Eg køyrde for få år sidan fjellvegen Årdal-Turtagrø, der toppen ligg på 1300 moh. På toppen der stod det ei lita bjørk i vegkanten. Då er ein så høgt over havet at klimaoppvarming kanskje må inn for å forklara fenomenet. 

 

Sameleis er det interessant å sjå ei furu frå 1200 moh på Hardangervidda. (Dessutan er Hardangervidda eit område som framleis vert beita nokså hardt, slik at det er generelt dårlege forhold til attgroing der.) Så høgt som 1200 meter skulle i teorien berre bjørk trivast. Når den meir varmekjære furua likevel er i ferd med å etablera seg, tyder det på at det er ein effekt av varmare klima, og at den klimatiske skoggrensa for bjørk i Langfjella kanskje er oppe i 1300 meter, jamfør dømet frå Årdal-Turtagrø.

 

Eg skal ta å leggja inn nokre bilete for å illustrera eigne observasjonar av dette om ikkje så lenge. Tok mellom anna nokre i Stølsheimen i haust.

[Kjell Iver]

Gode innspill @Ingvar Åberge - men var det virkelig slik at man hadde beitedyr overalt før?

 

For å ta et annet eksempel. Børgefjell har vel aldri hatt så mye reinsdyr som nå - andre beitedyr har det aldri vært der. Allikevel tar kratt og skog over mer og mer. Fjellet - som før var grått har blitt helt grønnt.

 

Det er store utmarksområder som det aldri har vært vanlig med beitedyr. F.eks. i Lomsdal-Visten - som er uberørt villmark fra fjord til fjell (noe lettvint sagt da jeg vet at det stedvis og tidvis har vært store gårder også her). Reindrift har det vært - og det er det fortsatt. Skogen gror frem. Ikke alt ble beitet før

 

Naturen ordner som ofte opp i slike ting selv . F.eks Bjørkemålerangrepene som har vært ganske store stedvis http://www.nrk.no/nordland/_-skogen-i-nord-under-masseangrep-1.11066432

[Koppen]

Jo, reinsdyr... Men godt gammeldags landbruk hadde kyr, hester og sau som beitet, i tillegg til at mange hadde geiter. Geiter spiser "alt" og de gjør det både grundig og raskt!

 

Men jeg tror også det er et sammensatt årsaksforhold. En annen ting er at naturen alltid har vært, og alltid vil være i dynamisk utvikling. Det er umulig å si hva som er "rett" tilstand.

 

[Ingvar Åberge]

Gode innspill @Ingvar Åberge - men var det virkelig slik at man hadde beitedyr overalt før?

 

For å ta et annet eksempel. Børgefjell har vel aldri hatt så mye reinsdyr som nå - andre beitedyr har det aldri vært der. Allikevel tar kratt og skog over mer og mer. Fjellet - som før var grått har blitt helt grønnt.

 

Det er store utmarksområder som det aldri har vært vanlig med beitedyr. F.eks. i Lomsdal-Visten - som er uberørt villmark fra fjord til fjell (noe lettvint sagt da jeg vet at det stedvis og tidvis har vært store gårder også her). Reindrift har det vært - og det er det fortsatt. Skogen gror frem. Ikke alt ble beitet før

 

Naturen ordner som ofte opp i slike ting selv . F.eks Bjørkemålerangrepene som har vært ganske store stedvis http://www.nrk.no/nordland/_-skogen-i-nord-under-masseangrep-1.11066432

 

Det er to miljøendringar som har noko å seia for tilgroing i tillegg til beitepress og temperatur: Aukande CO₂-konsentrasjon i atmosfæren og meir nitrat i nedbøren. Begge delar stimulerer planteveksten. CO₂ har vore nemnt før i denne tråden. Nitrogen i form av nitrat er også viktig, for nitrogen er ofte det plantenæringsstoffet som det er størst mangel på i naturen, og nitrat er den mest plantetilgjengelege forma for nitrogen som finst. Desse to tinga til saman har utan tvil også noko å seia.

[REs]

Jeg nevnte global oppvarming, men ikke et ord om at den var selvpåført. Det blir varmere, uansett hva årsaken er.

 

Vi vet at det var varmere her f.eks. da vikingene hadde sin storhetstid. Så har det vert noen kaldere perioder før det nå blir varmere igjen.

Årsaken er helt klar.

Vikingene hadde dårlig isolerte hus og de brant sikkert også mye bål ute. 

De brant også ofte sine døde høvdinger ombord i store vikingskip.

Så begynte folk å isolere husene sine og varmen ble holdt inne.

Nå er andelen av friluftsfolk raskt økende og det er nok effekten av bålbrenning og ekstremt gode primuser vi nå ser resultatet av.

[Dag G - Evje]

Det er to miljøendringar som har noko å seia for tilgroing i tillegg til beitepress og temperatur: Aukande CO₂-konsentrasjon i atmosfæren og meir nitrat i nedbøren. Begge delar stimulerer planteveksten. CO₂ har vore nemnt før i denne tråden. Nitrogen i form av nitrat er også viktig, for nitrogen er ofte det plantenæringsstoffet som det er størst mangel på i naturen, og nitrat er den mest plantetilgjengelege forma for nitrogen som finst. Desse to tinga til saman har utan tvil også noko å seia.

 

Trur det er mye slikt som Ingvar skriver.

Økt gjødsling med nitrogen er nok en av hovedsynderene. Mengde nitrogen i nedbøren har doblet seg pga utslipp i industriell tid.

Tilgang på nitrogen er vel også en minimumsfaktor for at noe skal gro opp fra omtrent ingenting.

Nitrogen fører også til tilgroing av vassdrag.

[Lompa]

Gode innspill @Ingvar Åberge - men var det virkelig slik at man hadde beitedyr overalt før?

 

For å ta et annet eksempel. Børgefjell har vel aldri hatt så mye reinsdyr som nå - andre beitedyr har det aldri vært der. Allikevel tar kratt og skog over mer og mer. Fjellet - som før var grått har blitt helt grønnt.

 

Det er store utmarksområder som det aldri har vært vanlig med beitedyr. F.eks. i Lomsdal-Visten - som er uberørt villmark fra fjord til fjell (noe lettvint sagt da jeg vet at det stedvis og tidvis har vært store gårder også her). Reindrift har det vært - og det er det fortsatt. Skogen gror frem. Ikke alt ble beitet før

 

Naturen ordner som ofte opp i slike ting selv . F.eks Bjørkemålerangrepene som har vært ganske store stedvis http://www.nrk.no/nordland/_-skogen-i-nord-under-masseangrep-1.11066432

Klimaet har hatt naturlige svingninger (i tillegg til de menneskeskapte). Den såkalte lille istid, ca 15-1700-tallet var en periode med kaldere klima. Skoggrensen sank markert i forhold til periodene før, og skoggrensen er fremdeles i ferd med å stige etter dette.

 

Det har hovedsaklig vært samisk reindrift i Børgefjell og områdene deromkring, og reinen har ikke like stor innvirkning på landskapet som gårdsnært bufe (bortsett fra dagens overbeite i nord, men det er en annen diskusjon..). En del av samene i de traktene ble også bofaste etter hvert, og holdt vanlige husdyr i tillegg til reinen. Men det er sikkert riktig at disse områdene har hat mindre direkte påvirkning enn i "norske områder" lenger sør i landet.

 

Alle landskapsmodeller som prøver å rekontruere vegetasjonshistorien gjennom lagret pollen osv, viser at landskapene i Sør- og Midt-Norge var mye mer åpne enn i dag. Helt tilbake til bronsealderen. Årsakene er, som flere har nevnt, mer bufe, og større forbruk av ved. Husdyrene har nok vært den viktigste årsaken. Åkrene var små, og dyreholdet desto viktigere. I tillegg ble vegetasjonen svidd av mange steder for å få opp bedre planter for beite.

[Dag G - Evje]

Eksempel fra Hemsedal.   1994 og 2004

[Interbond]

Eg trur det blir litt for enkelt å skulde attgroinga i utmark hovedsakleg på færre beitedyr..  Dette er nok berre ein av fleire medvirkande årsaker, og årsakssamanhengen treng ikkje vere lik over alt.

For eksempel så kjenner eg godt til eit område dei siste 30 åra som eg har jakta og gått tur i. I løpet av desse 30 åra har antal beitedyr vore nokolunde  likt heile tid,men likevel blir det berre meir og meir skog og den trekk stadig høgre opp for kvart år.  Det seier meg at andre årsaker denne staden er viktigare slik som manglande stølsdrift som brukte store mengder med ved. No blir det berre hogge litt ved som blir brukt hovedsakleg under jakta. dette monnar så altfor lite i forhold til til tilveksten.

 

Ser ein på 100 år gamle eller eldre bilete frå dalen der eg bur så var fjellsidene nesten fritt for trær. Den gongen var ein totalt avhengig av vedfyring noko som medførte flittig hogst, i dag er det slettes ikkje slik.Elektrifiseringa av Norge vil eg påstå er vel så viktig for attgroinga i utmark. Det er nemleg ikkje slik at det alle stader er blitt mindre beitedyr.

Likevel er eg enig i at geiter kunne halde nede ein del av skogen,men skogveksten klarer me i det store og heile ikkje å halde i sjakk om me ikkje aukar vedhogsten dramatisk,

 

Om t skogsvoksteren også skuldast andre årsaker enn manglande hogs og beite skal eg ikkje meine så mykje om,men ein kan vel ikkje utelukke at endring i  både temperatur og nedbør kan ha innverknad.

[REs]

Det er helt klart at kulturlandskapet gror igjen siden vi ikke lenger driver landbruk på den måten som de gjorde da dette landskapet ble formet, men hvor viktig er det å bevare dette? Det er menneskeskapt og naturen vil selvfølgelig ta dette tilbake når menneskelig aktivitet forsvinner.

At tregrensa kryper stadig høyere til fjells skyldes nok temperaturøkningen, men denne svinger en del så om noen hundre år så har kanskje breene vokst seg store igjen og tregrensa krøpet nedover igjen.

Ingen ting er statisk i naturen.

[Ingvar Åberge]

Det er helt klart at kulturlandskapet gror igjen siden vi ikke lenger driver landbruk på den måten som de gjorde da dette landskapet ble formet, men hvor viktig er det å bevare dette? Det er menneskeskapt og naturen vil selvfølgelig ta dette tilbake når menneskelig aktivitet forsvinner.

At tregrensa kryper stadig høyere til fjells skyldes nok temperaturøkningen, men denne svinger en del så om noen hundre år så har kanskje breene vokst seg store igjen og tregrensa krøpet nedover igjen.

Ingen ting er statisk i naturen.

Standpunktet er ikkje ukontroversielt - men eg trur ein får dei finaste naturopplevingane med å ha den innstillinga.

[Dag G - Evje]

Positive ting ved tilgroing:

Naturen tar tilbake kulturmarka (Her er det sikkert for og imot)

Vegitasjon reduserer errosjon

CO2 blir bundet opp

Rasfaren reduseres (Obs)

Antall dyr og fugler øker

Ved til alle

 

 

Negative ting ved tilgroing:

Rasfaren øker (Røtter sprenger ut stein)

Utsikt forsvinner

Ryper mm blir fortrengt

Skoggrensa øker (Her er det sikkert for og imot)

 

 

Ja det finnes sikkert en masse andre momenter også

 

[Interbond]

Dag G no kan og tilvekst av tre gjere det mindre farefullt for ras. tenker da på at trea kan stoppa eventuelle ras. Ellers synes heller ikkje eg at tilvekst nødvendigvis er så negativt .Som ein anna sa naturen er ikkje statisk. For å sei det sånn så vil eg ikkje at naturen skal sjå ut slik som den gjorde for 100 år siden med lite eller ingen skog oppetter fjellsidene,men det hadde berre vore positivt om folk kunne hogge og brukt meir ved. Det er så mykje snakk om fornybar energi for tida,men da dreier det seg nesten alltid om vasskraft evt vindkraft.  Ved er i høgste grad fornybar energi. Og den har positive effektar uover varmeverdi i ein omn, tenker da på mosjonen og frisk luft ein får ved å drive slik hogst. Det er ikkje uten grunn det blir sagt at ved varmar to gonger.

[borgern]

Mye av det på bildene er jo buskas og småtrær. Slik er det på hytta og og har alltid vært. Hvis jeg ikke fyker rundt med ryggesaga jevnlig så gror det opp. Trær bruker ikke så mange år på å nå en viss størrelse. Så at færre bor og lever av eiendommen enn før har nok og en del å si. Ikke like viktig å holde alt rundt husene fritt. Som andre nevner og så brukes det nok langt mindre til vedfyring.

[Veidemannsblod]

 Hvis jeg ikke fyker rundt med ryggesaga jevnlig så gror det opp.

 

 

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan denne ryggesaga fungerer. 

[borgern]

Ryddesag er slike http://produkter.felleskjopet.no/trade/productlist/802/

Kan både ha gresstrimmer, krattblad og sagblad på den(et av gangen).  i stor grad bruker jeg krattbladet. Det slår effektivt ned gress, småkratt, bringebærkratt, bittesmå trær etc. Litt større trær som har vokst opp taes med sagbladet.

Er for å rydde ting som er så smått at det ikke er vits å finne frem motorsaga. Effektiv sak, en times tid med den gjør det ganske mye mer luftig rundt husene. I løpet av en sommer så vil ellers divers planter, blomster etc gjerne nå høyder på 1-2m.

[Veidemannsblod]

Vet alldeles utmerket godt hva en ryddesag er. Det var ryggesaga jeg mente!  Nok off-topic. Ha en god helg! 

[Ingvar Åberge]

Den 14. oktober lova eg å leggja ut nokre bilete frå Stølsheimen. Det skal eg no endeleg gjera.

 

Bileta frå Stølsheimen er frå ein tur i fjor sommar (i underkant av eit år sidan), medan biletet frå Tindevegen Årdal-Turtagrø er frå 2010.

 

1: Dammen ved Kvilesteinsvatnet, ca. 900 moh: Landskap under klimatisk skoggrense.

2: Kvanndalsleitet eller Hundseggi, på grensa mellom Hordaland og Sogn og Fjordane, ca. 1100 moh: Landskap over klimatisk skoggrense.

3: Forkrøpla fjellbjørk, tyngd ned av snøen. Frå terrenget ned mot Askjelldalsvatnet. Biletet er teke ein stad rundt 900-1000 moh.

4-5: Selhamarvatnet, vassoverflata ligg på nær 880 moh. Døme på bjørker som kan få mange etterkomarar dei næraste åra.

6: Sel på ein støl, truleg Valsvikstølen. 900 moh. Skjult av bjørkeskogen i framtida? Eller ei idyllisk skogkoie?

7: Bjørk på 1300 moh Årdal-Turtagrø. Fann henne i vegkanten, tilsynelatande sjølvsådd. Klimaet i Jotunheimen er mindre snørikt enn i Stølsheimen. Det gjer at skogen kan gå høgare opp.

[REJOHN]

Det kunne muligens være en ide å samle en del "før" og "nå" bilder, for nettopp å dokumenter endringene rundt om.

 

Hvem vet, om noen år (20-30) så kan dette virke eksotisk på våre etterkommere...

 

Mitt bidrag er hentet fra Tverromdalen i Madlandsheia. Og bildene er tatt med omtrent 15 -17 års mellomrom.

(Dette viser noen av fordelene med elektroniske bilder - full dokumentasjon.)

[Dag G - Evje]

Ser markante forandringer REJOHN.

Men bildene bør nok tas på nogenlunde samme årstid for å gi riktig inntrykk ??