Tilgroing

[Dag G - Evje]

To bilder her i fra området. God kvalitet på det gamle bildet, men det viser også at vegitasjonen har endret seg.

Leste en plass at skogarealet i Norge har økt med 100 % siden 20-tallet, og det kan nok stemme.

 

Fra 1925:

 

Fra 2013 :

[Josef Mink]

Sprøtt. Ser på det øverste bildet at knausen i bakgrunnen var ganske tilgrodd også i 1920. Så hva er grunnen til at den nærmeste var blanskurt? Skogshogst? Sauer? Fenomenet overgrodde kulturlandskap blir betegnet som et problem flere steder i landet, og flere mener det skyldes at dyra ikke beiter der lengre. Men kan dét være tilfelle i bratta på bildene dine?   

[martin.m]

Hvor er bildet tatt Dag? Vet du høyde over havet?

Jeg har lagt merke til det samme i kystnære strøk på nordvestlandet, uten at jeg kan dokumentere dette med bilder.

[Dag G - Evje]

Motivet er fra nabobygda Åseral. Bebyggelsen ligger på 300 moh.

Grunnen til at skogen har bredt seg vil jeg tro er slutt på geiteholdet.

Før var lauving også mye brukt. Det var da vel mest naturlig å hamstre inn lauv til vinterfor i nærområdet rundt gårdsbrukene.

Det skal ikke mye rotfeste til før bjørka sprer seg på fjellgrunn.

[AHJ]

Trur beite av dyr er en hoved årsak, men også forbruket av ved har gått drastisk ned etter at elektrisitet har tatt over som varmekilde. Tidligere så ble all mat og varme i husene skaffet av vedfyring samt all produksjon som ble gjort lokalt av meieri produkter, gikk mye ved med til oppvarming av vann.

Dette er veldig tydelig i nærheten av støler i området eg kommer fra, veldig lite tre i umiddelbar nærhet av stølsbygningene. Mens det var litt meir vegetasjon når en kom lenger fra bygningene på gamle bilder.

[tronn]

Dette er vel tilfellet jevnt over hele fjøla.

Tregrensa smyger seg opp høydemeter etter høydemeter, tar bare litt tid.

Godt å se at skogen tar litt tilbake også.

Er vel mindre dyrehold spredt blant folk i dag enn det var før.

[Koppen]

I tillegg har det jo vært en utstrakt beplantning av sitkagran. Både for å beskytte ømfintlige (ordbruks)planter mot sjøsiden og for bruk i skogbruket.

 

[Kjell Iver]

Har det virkelig med dyrehold å gjøre? Jeg tror ikke det. Om noen tok bort alle trærne på det nederste bildet til Dag, ville man se at fjellet er blitt grønt. Det kommer mose/lav først, deretter lyng etc - så kratt og trær.

Det kommer jo trær på snaufjellet nå. Om noen år er Hardangervidda skogkledd. Har vel lite med dyrehold å gjøre?

Snakket med et eldre ektepar i Sverige. Han var geolog i nord Sverige på 60 tallet. De var svært forundret over hvor grønne fjellene hadde blitt siden den gangen de hadde trålet fjellet...varmere og våtere klima har nok sin del av skylden

[Koppen]

Det er klart det ikke skyldes en eneste faktor. Global oppvarming som du nevner, beplantning (skog), variert landbruk, grøfting av myrlandskap, dyrehold og menneskets bruk av ressursene. Som torvstikking, høsting av lav og mose, einer, randhogst, fremdyrking av pil og annet som var nyttevekster...

 

Men dyrehold har stor betydning. Geitehold ble jo mange steder bannlyst på fastlandet og geitehold koloniserte øyer. Det er nesten fascinerende å se hva geiter gjør på kort tid!

 

[Blackbrrd]

I nærheten av Kongsberg så skjer det samme på Blefjell (Vesle Ble). Der vokser det mer og mer skog og kratt.

 

Hvis jeg skulle tippe hva grunnen er, så tror jeg det er litt varmere klima, men hovedsakelig, så tror jeg det er økt innhold av CO2 i luften. Økningen er på ca 30% siden 60-tallet og økt innhold som gjør at planter vokser hurtigere. Iflg denne: http://www.newscientist.com/article/dn11655-climate-myths-higher-co2-levels-will-boost-plant-growth-and-food-production.html#.UlgkkFPHDdQ så er det ikke akkurat helt entydig om dette er tilfellet.

[Eirik78]

I tillegg til klimaforandringer så har mye annet forandret seg på noen år.

Innen landbruket er det veldig lite beiting i forhold til tidligere, tidligere fine områder er gjengrodd av kratt og trær.

Folk lar også mye gro igjen rundt seg der de bor enn tidligere, veldig mye boligområder er mye mindre velpleid enn tidligere.

Kommuner bruker ikke lenger midler på å holde egen grunn i stand.

Langs veier og jernbanelinjer så kjører man mye i grønne tuneller fordi det ryddes ikke på slik grunn før det som oftest er for seint.

Flere stenginger av jernbanestrekninger pga ras og flom har hatt årsak i gjengroing og dårlig rensk.

Tar man Flåmsbana og Raumabanen så er det strekninger de ønsker å holde ryddig pga turistdriften, men fortsatt så er det mest trær, busker, og kratt som er hva som blir tilbudt av utsikt.

Feks Flåmsbana består av halvparten tuneller, men på resten av strekningen så er det veldig få steder man kan oppleve å se ut før neste viltvoksende treklynge dukker opp.

[Elisabeth-81]

Har det virkelig med dyrehold å gjøre? Jeg tror ikke det. Om noen tok bort alle trærne på det nederste bildet til Dag, ville man se at fjellet er blitt grønt. Det kommer mose/lav først, deretter lyng etc - så kratt og trær.

Det kommer jo trær på snaufjellet nå. Om noen år er Hardangervidda skogkledd. Har vel lite med dyrehold å gjøre?

Snakket med et eldre ektepar i Sverige. Han var geolog i nord Sverige på 60 tallet. De var svært forundret over hvor grønne fjellene hadde blitt siden den gangen de hadde trålet fjellet...varmere og våtere klima har nok sin del av skylden

 

Og det tok ikke mer enn 3 år å forstå at det lille treet jeg så på Hardangervidda, ca 1200 m.o.h, bare er en del av utviklingen og ikke merkelig i det hele tatt Takk takk Kjell Iver. Vet ikke helt om jeg liker det da. Trær er bra, men spærrer sånn for utsikten. Det sto der helt alene så satser på at det er veldig mange år til Hardangervidda blir en skog

[Koppen]

Litt paradoksalt at vi alltid ser på skogbranner som noe katastrofalt. Noen er jo helt avhengig av skogbranner, f.eks hortulanen. Men joda, jeg skjønner at et tømmerbruk taper på at tømmeret brenner, med katastrofalt mener jeg som naturressurs.

 

[Blackbrrd]

Litt paradoksalt at vi alltid ser på skogbranner som noe katastrofalt. Noen er jo helt avhengig av skogbranner, f.eks hortulanen. Men joda, jeg skjønner at et tømmerbruk taper på at tømmeret brenner, med katastrofalt mener jeg som naturressurs.

 

Som i f.eks Australia, hvor trærne er laget for å overleve skogbranner. Så et bilde av et område året etter en skogbrann, og det så grønt og fint ut, men samtidig anderledes enn sånn det vanlig ser ut.

[Koppen]

Tidligere var jo lyngbrenning mye utbredt, av flere grunner. Mener å huske at det er tatt opp igjen enkelte steder, også som en del av kultivering av hønsefuglbestanden, særlig ryper. Brenning av krattskog og bruk av ild til annen rydding var jo en anerkjent arbeidsmetode, så at kulturlandskapet endrer seg er jo helt logisk og utmark og villmark blir i sin tur påvirket.

 

Ja, "Blackbrrd", er det ikke til og med planter som starter skogbranner der? Og skogen her hjemme er utrolig hardfør ift branner, om vi ser bort i fra det økonomiske da. I Yellowstone NP ble det jo vedtatt å ikke blande seg i skogbranner fordi de anså det som en naturlig hendelse.

 

[Elisabeth-81]

I savannene i Afrika er naturlige branner nødvendig for at det skal vokse nytt gress, drøvtyggerene der er avhengig av det. Så en dokumentar om det en gang. Ganske sprøtt hvordan naturen ordner seg.

[Kjell Iver]

Et annet eksempel er Torghatten - det er et rikholdig bildearkiv fra fjellet helt fra 1870 tallet. Mine forfedre står på blankskurt fjell helt i fjæresteinene. De slo gresset i fjellet og bar det ned i garn, og tok ut torv overalt. Torvsjåene (som husene ble kalt) kan man se på gamle bilder. Men det er ikke bare derfor fjellet er delvis skogkledd nå tror nå jeg.

 

Mye flått der nå - det var det ikke da - men de brant bråte.. sammenheng?

 

[Koppen]

Et annet eksempel er Torghatten - det er et rikholdig bildearkiv fra fjellet helt fra 1870 tallet. Mine forfedre står på blankskurt fjell helt i fjæresteinene. De slo gresset i fjellet og bar det ned i garn, og tok ut torv overalt. Torvsjåene (som husene ble kalt) kan man se på gamle bilder. Men det er ikke bare derfor fjellet er delvis skogkledd nå tror nå jeg.

 

Mye flått der nå - det var det ikke da - men de brant bråte.. sammenheng?

 

 

Det vil jeg tro. Da jeg var liten ble hunden vår plukket for flått i ferien på Vestlandet. Der var det varmere og fuktigere enn lengre nord, to betingeser for flåtten, har jeg forstått. Mindre vegetasjon til å holde på fuktigheten, mindre vegetasjon å vente på vertsdyr i, og de "manglende" varmegradene hadde ikke gjort seg gjeldende med varmere klima. Dessuten vil jeg tro aktiv bruk av brenning tok knekken på mulig etablering av slike.

 

Kanskje vi burde begynne å være mer uforsiktig med nyingen vår?

 

[Kikut]

Fascinerende å se gamle bilder opp mot nye av samme motiv! Vet ikke helt hvor skremt jeg skal bli av tilgroinga. Skal vi godta endringene? Selv om mye av det er "selvpåført", bl.a. nevner noen her global oppvarming, var jo nedbeitinga tidligere også "selvpåført".

 

Jeg trives hvertfall når jeg ser sau på utmarksbeite. Med mindre de driter på teltet.

 

Jeg tror ikke jeg liker bildet av en furu på vidda...

[Adler]

 

 

Mye flått der nå - det var det ikke da - men de brant bråte.. sammenheng?

 

 

Da jeg gikk på speideren for 30 år siden visste jeg ikke hva flått var, mens iår må jeg plukke vekk flått fortløpende mens jeg går tur i det samme området.

 

På Forskning.no mener dem at økningen i flått kan skyldes varmere og fuktigere miljø, tilgroing av tidligere kulturlandskap (som er tema i denne tråden) og økning av hjortedyr. Forskning.no har også en artikel om økning av flått som angriper fugler på Jan Mayen (jeg klarte dessverre ikke å legge til linken), men på Jan Mayen finnes det ingen vegetasjon, kun nakne steiner, og der gjemmer flåtten seg mellom steinene, så det er tydelig at den ikke er avhengig av vegetasjon.

 

Noen mener at økt bestand av hortedyr har skylden for å spre flått, men i Østfold er det så få elg at jakten ble avlyst iår, samtidig som det er det fylket med flest innraporterte flåttbitt. Så det er tydelig at flåtten ikke er avhengig av en spesiell vert, men kan snylte på alt som har blod. Forskning.no har artikler om at flåtten går over til å leve av sau, kuer, fugl, mus, hunder, katter osv osv.

 

Jeg tror det er den globale oppvarmingen som har skylda i at flåtten har spredt seg til Harstad og Jan Mayen i nord, opp til 800 meter i høyfjellet, og har økt så voldsomt her på Østlandet at jeg tør ikke lenger overnatte ute i telt før snøen kommer.

 

Om antall flått kan ha sammenheng med bråtebrann er en interessant tanke. Jeg husker også at bonden brant jordene sine om høsten for 30 år siden. Idag er det forbudt fordi det sjenerer naboene med all røyken. Mulig at flåtten som var på jordene ble brent ihjel, og at kun flåtten som var i skogen overlevde. Pluss at lange og kalde vintre med mye snø gjorde at flåtten i skogen måtte slite mer for å overleve.

[Koppen]

...Skal vi godta endringene? Selv om mye av det er "selvpåført", bl.a. nevner noen her global oppvarming, var jo nedbeitinga tidligere også "selvpåført".

 

Jeg nevnte global oppvarming, men ikke et ord om at den var selvpåført. Det blir varmere, uansett hva årsaken er.

 

[Dag G - Evje]

På f.eks Torghatten tror jeg at aktivt gammeldags gårdsdrift holdt vegitasjonen nede.

Gresset som ikke blir slått eller beitet blir fortrengt av lyng og kratt.

De småbjørkene som defor nå spretter opp tror jeg ikke hadde hatt sjangs til å gro opp for f.eks 100 år siden

Fra Torghatten:

[Koppen]

Nå skal vi ikke se helt bort i fra at det var gift på pilen, og at denne nå begynner å bli vasket bort...

 

[Elisabeth-81]

Tror nok bråtebrann bidro til mindre flått. De overlever vinteren bedre om det er mye snø siden snøen isolerer. Når jeg hører at flåtten overlever der det bare er stein blir jeg nesten litt skremt. De må jo være bra seigliva. Her hvor jeg bor er det heldigvis ikke så ille, enda. Plukket to flått av den bikkja i huset som er mest glad i kratt i sommer. Det kan jeg leve med.

Men dette var en skikkelig avsporing fra temaet. Skog har vel mer nytte enn snaufjell, men jeg vil ha fjell. Kan det hele bare være en naturlig utvikling, uten at noen påvirkning fra mennesket har skylda? Trær vil jo beskytte mot vær og vind så ved et tre vil det kunne vokse nye trær osv, etterhvert som nye trær kommer opp vil det bli nye beskyttede områder og nye trær. Ok, dette var det mye lettere å forklare oppi mitt eget hode enn her, håper dere forstår hva jeg mener

[Kikut]

Jeg nevnte global oppvarming, men ikke et ord om at den var selvpåført. Det blir varmere, uansett hva årsaken er.

 

 

haha! Den diskusjonen tror jeg vi lar ligge, evt tar i en ny tråd!