Frykter for allmennhetens adgang

[larka]

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) har sendt stevning til utmarksdomstolen i Finnmark over enkelte konklusjoner i de første rapportene fra Finnmarkskommisjonen.
– Vi er uenig i den konklusjon Finnmarkskommisjonen trekker om grunnleggende kollektive rettigheter for Finnmarks befolkning ut over de som allerede er fastslått i finnmarksloven, og frykter at dette kan få negative konsekvenser for allmennhetens adgang til jakt og fiske, særlig ved ressursknapphet. Vi mener det er et manglende juridisk grunnlag for å tildele slike kollektive rettigheter, slik kommisjonen gjør i sin rapport, uttaler generalsekretær Espen Søilen i NJFF. 

 

http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=231894103&displaypage=TRUE

 

 

http://www.dn.no/dnaktiv/article2692980.ece

 

 

[REs]

Kan det tenkes at vi nå ser konsekvensene av at vi ikke gjorde med samene som amerikanerne gjorde med indianerne?

(Vi prøve å kristne samene mens amerikanerne prøvde å utrydde indianerne.) 

[larka]

Kan det tenkes at vi nå ser konsekvensene av at vi ikke gjorde med samene som amerikanerne gjorde med indianerne?

(Vi prøve å kristne samene mens amerikanerne prøvde å utrydde indianerne.) 

 

Det var da voldsomt REs. Bakgrunnen for saken er å finne i Finnmarksloven. Det som skjer nå er vel det mange fryktet da den ble vedtatt. At særinteresser , les samiske interesser, skulle få forrang. Etter min mening er dette galt all den tid dette landet er befolket av nordmenn, hva enten de er av samisk, somalisk, dansk eller svensk opphav. Er du norsk statsborger skal du ikke behandles som annenrangs borger. Ved siste sametingsvalg var det ca. 15000 stemmeberettigede i samemanntallet . Valgdeltakelsen var på ca. 66%. Altså ikke stort flere enn det bor i et lite tettsted andre steder i landet.

Fakta om Finnmarksloven

Den nye finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark. Et område større enn Danmark overføres fra statlig til lokalt eierskap. Eksisterende, opparbeidede rettigheter skal kartlegges og anerkjennes.

Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv.

Loven er blitt til i nært samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkesting, og markerer slutten på et 25 års langt arbeid.

Finnmarkseiendommen

I dag forvaltes rundt 95 prosent av grunnen i Finnmark av Statskog. Arealet som er på drøyt 45.000 km ²> overføres til Finn­markseiendommen (Finnmárkkuopmodat). Finnmarkseiendommen skal forvalte grunnen og naturressursene som den overtar i samsvar med lovens formål.

Finnmarkseiendommen er et selvstendig rettssubjekt og i utgangs­punktet en privat grunneier som står i samme forhold til offentlige myndig­heter som andre grunneiere.

Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks personer: tre styre­med­lemmer oppnevnt av Same­tinget og tre av fylkestinget. Dersom ingen oppnår flertall som styreleder, utpeker fylkestinget i oddetallsår og Sametinget i partalls­år hvem av med­lemmene som skal være leder.

Det gjelder særlige regler for beslutninger om endret bruk av utmark, blant annet mindretallsanke til Sametinget med mulighet for videre flertallsanke til Kongen.

Eksisterende rettigheter: Kommisjon og særdomstol

Finnmarksloven slår fast at samene kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann har opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark. Det skal opprettes en kommisjon for kartlegging av rettigheter som samer og andre har opparbeidet. Det opprettes en særdom­stol som skal avgjøre tvister i denne type saker.

Retningslinjer for endret bruk av utmark

Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virkningen for samiske inter­esser av endret bruk av utmark skal vurderes. I saker om endret bruk av utmark plikter offentlige myndigheter samt Finnmarkseien­dommen å utrede endringens betydning for samiske interesser og legge Sametingets retningslinjene til grunn. Retningslinjene er ikke avgjørende for avvei­ningen mellom samiske inter­esser og andre hensyn.

Etnisk nøytralitet

Finnmarksloven er etnisk nøytral på den måten at enkeltindividers rettsstilling ikke er avhengig av deres etniske tilhørighet. De samiske interessene ivaretas gjennom Sametingets posisjon vis-à-vis Finnmarkseiendommen og Same­tingets retnings­linjer for endret bruk av utmark. I tillegg kommer etnisk nøytrale rettig­heter for kommunens eller fylkets innbyggere.

Allmennhetens adgang til jakt og fiske

Den nye finnmarksloven lovfester at andre enn finnmarkinger skal ha adgang til jakt og fangst av småvilt og fiske med stang og håndsnøre samt plukking av multer til egen hus­hold­ning. Ved innskrenkninger i utnyttelsen skal det tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppers bruk av ressursen.

Saltvannsfiske

Finnmarksloven omfatter ikke rettigheter til fiske i havet. Stortinget fattet derfor følgende vedtak:

”Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget.”

Regjeringen arbeider med å følge opp Stortingets vedtak.

Aktuelle lenker:

• Finnmarksloven: Bakgrunn og historikk

Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke