REJOHN Skrevet 1. oktober 2013 Skrevet 1. oktober 2013 En historie om trollet i Fidjadalen. At det er hulder i Fidjadalen, er kjent fra gammelt av. Sønnen på Fed skal ha giftet seg med en som bodde i Huldrehaugane. Og det er fra disse ”underjordiske”, velstanden på Fed kom fra. Det ble fortalt at de på Fed produserte så store mengder smør at når bonden kom til byen med smøret sank prisene. Og når han slaktet sau om høsten, så ble de slaktede sauene lødd opp som vedskier. (At det i skattelikningen står ”utarmet” er selvsagt bare en påstand for å spare skatt.) Risen har jeg derimot ikke hørt om fra andre. Men opp gjennom årene har han forsøkt å hindre ferdselen i dalen. Han liker ikke folk, og antakelig meg mindre enn andre. Turen opp dalen var i mange år den første langturen på våren. Disse turene på vårparten liker ”risen” dårlig. Han forsøker å stoppe ferdselen. Til å begynne med lempet han store steiner midt i stien. De ligger nede på sletten på Fed, og stien går tydelig under steinene. I dag går stien til steinen, så rundt før den fortsetter på andre siden. Da dette ikke virket gikk han over til å slenge litt mindre steiner ned i småurene som må passeres. Et par av disse litt mindre steinene, er plassert slik at de lager sperre der stien gikk mellom store steiner. Det er nå nødvendig å ta et ekstra klatretak for å komme over. Men vi kom da over uansett. Da dette heller ikke virket, sendte han ned noen brede ras, med stein, trær og greiner, og som gikk tvers over stien. Flere samme året, for riktig å være sikker på at nå ble det ikke mer folk opp dalen. Men slikt er ingen hindring for heietravere på vei til Blåfjellenden. Det er en del stein som er kommet ned fjellsiden opp gjennom årene. For et par år siden i mai, gikk jeg oppover. Det virket som om risen endelig hadde gitt opp. Ingen nye ras, ikke noen steiner i stien, og ingen nye hindringer i urene. Da romlet det oppe i fjellsiden. Det brakte og buldret, og ned kom det et ras. Nå nådde ikke raset stien denne gangen, men jeg hadde et par før meg i stien, og da jeg kom opp til hytta, kunne de fortelle at raset hadde gått mellom oss. Selv dette hindrer selvsagt ikke ferdselen. I år fikk jeg først anledning til å ta en tur i dalen sent i september. Da hadde trollet hevet store steiner midt i stien, sent flere ras nedover som også gikk over stien, og igjen laget noen nye hindringer der stien er på det smaleste. Alt på en gang. Men jeg kom da opp og ned dalen denne gangen også. Nå har han holdt på i over 20 år. Steinene i stien er blitt mindre og rasene noe smalere. Kan det være at han holder på å bli gammel, som meg. Og om du ikke tror på risen i Fidjadalen, så er det bare å ta en tur og se på både de store steinene, rasene og hindringene i urene. De ligger der og hindrer ferdselen. Om du får øye på risen, gi meg en tilbakemelding. 7 Siter
REs Skrevet 1. oktober 2013 Skrevet 1. oktober 2013 Det er ingen tvil om at risen i Fidjadalen fra tid til annen gjør sitt beste for å hindre ferdsel. For noen år siden kom jeg oppover dalen og i sørenden av Fidjavatnet like før Stølavika lå det en del store steiner som hadde kommet ned. De hadde trillet ned mellom bjørkene og et par tre var slått tvert av nesten to meter over bakken. Dette viser tydelig at disse steinene ikke hadde rullet ned bakken, men var blitt kastet. Dette hadde nok skjedd ganske nylig for det luktet fremdeles av sprengt stein i området. En annen gang satt jeg og noen kamerater og hadde matpause ved Fidjavatnet og da begynte det å rase på motsatt side. Det var fint vær og verken nedbør eller vind så da må det nok ha vert risen som hadde begynt å røre på seg igjen. Selv om risen sikkert stapper ørene fulle av bjørkeris før han kryper under skinnfellen sin inne i Fidjanuten eller hvor han nå holder til, så bør man nok ferdes med varsomhet i dette området slik at han ikke våkner og kommer ut. Jeg er heller ikke sikker på om sola er noen garanti på dagtid. Denne risen er nok ganske gammel og evolusjonen kan godt ha gjort ham immun mot sollys. Ikke verd å ta for store sjanser. 1 Siter
Dag G - Evje Skrevet 4. oktober 2013 Skrevet 4. oktober 2013 Når det raser fra fjell er det trollet og trollkjerringa som har en krangel inne i fjellet. Ikke verre enn det....... 1 Siter
Robinson Skrevet 4. oktober 2013 Skrevet 4. oktober 2013 Men i vannet der oppe ved Fed, finnes det trollaure. Det vet jeg av erfaring for sønnen min fikk en kilosaure for noen år siden en fantastisk forsommerkveld , mens bjørka enda hadde museører. Og flere ørreter ble observert jaktende på spinneren i det klare vannet. Forresten , det som imponerte meg mest der oppe var den gamle slipesteinen som lå ved de gamle tuftene. Bare tanken på slitet det må ha kostet å få denne slipesteinen inn der, enten fra Hunnedalen, eller opp ved Månafossen , gir meg respekt for de som engang klarte å finne seg et utkomme i denne dalen. Siter
REJOHN Skrevet 4. oktober 2013 Forfatter Skrevet 4. oktober 2013 Men i vannet der oppe ved Fed, finnes det trollaure. Det vet jeg av erfaring for sønnen min fikk en kilosaure for noen år siden en fantastisk forsommerkveld , mens bjørka enda hadde museører. Og flere ørreter ble observert jaktende på spinneren i det klare vannet. Forresten , det som imponerte meg mest der oppe var den gamle slipesteinen som lå ved de gamle tuftene. Bare tanken på slitet det må ha kostet å få denne slipesteinen inn der, enten fra Hunnedalen, eller opp ved Månafossen , gir meg respekt for de som engang klarte å finne seg et utkomme i denne dalen. Jeg tror det er vanskeligere å få så stor fisk i dag, men den finnes nok fortsatt. De bar nok slipesteinen fra Frafjord. Den gangen var det ikke mye vei i Hunnedalen, og det ville være en lang omvei å bære fra Dirdal. Nå hadde nok bonden båt på både Månvann og Fidjavannet, og det ville ha gjort det enklere. Alternativet var hest på vinteren. Siter
hansjo Skrevet 5. oktober 2013 Skrevet 5. oktober 2013 Dette er det etter min oppfatning den fineste turen i Rogaland. I tillegg til at det er troll dalen. 1 Siter
Robinson Skrevet 5. oktober 2013 Skrevet 5. oktober 2013 Boka "Frafjorheiene Nasjonalpark i Rogaland" som ble utgitt i 1987 , gav meg inspirasjon for å prøve Frafjordheiene. Og ruten som fører ned til Espedal, fra Blåfjellenden, er også ett eventyr. Å se Ernstlegeret som boka forteller var i bruk fram til 1920 tallet, inngav respekt. Dette legeret ble brukt til seterdrift av ei budeie, og restene etter gjerdet rundt legeret var der fortsatt sent på 90 tallet. Og elva som renner ned Indredalen og til slutt ender i Øvre Espedal gav oss ganske generøse fangster med 200-300 grams ørreter. Underveis passere man Indredalslegeret. Synd det er så bratt og ulendt i disse heiene,for på grunn av det er det derfor nå er det noen år siden jeg var der oppe. 1 Siter
Fiskern Skrevet 6. oktober 2013 Skrevet 6. oktober 2013 Ja, dette er en av de flotteste steder å luske i Rogaland. Selv har jeg sett og hørt risens vrede der inne og jeg har fått trollaure i Fidjavatnet de senere årene (opptil 2,5 kilo). Her er spor etter mange dyr og jeg har sett gamle merker etter beveren langs elva mellom Fidjavatnet og Månavatnet. En vårdag i fjor er jeg overbevist om at gaupa også hadde tuslet i bjørkelia opp av Månastølen. REJOHNs innlegg ga meg skikkelig lyst til å besøke Fidjadalen igjen. Er et halvår siden nå. Alt for lenge. Siter
REJOHN Skrevet 6. oktober 2013 Forfatter Skrevet 6. oktober 2013 Ja, dette er en av de flotteste steder å luske i Rogaland. Selv har jeg sett og hørt risens vrede der inne og jeg har fått trollaure i Fidjavatnet de senere årene (opptil 2,5 kilo). Her er spor etter mange dyr og jeg har sett gamle merker etter beveren langs elva mellom Fidjavatnet og Månavatnet. En vårdag i fjor er jeg overbevist om at gaupa også hadde tuslet i bjørkelia opp av Månastølen. REJOHNs innlegg ga meg skikkelig lyst til å besøke Fidjadalen igjen. Er et halvår siden nå. Alt for lenge. Det er kjekt med tilbakemeldinger. Takk for det. Og det er like kjekt å høre om andre som også har fått stor fisk i Fidjavannet. Det skal jeg ta med om noen har bruk for informasjonen. Jeg har hørt om flere som mener det er observert gaupespor i dalen. Det kan jo være at alle opprinnelig stammer fra din observasjon, men det virker ikke sannsynlig. Beveren var tidligere fast gjest. Det var i noen år spor av bever i området ved huldrehaugene. Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.