Fiskelykke på ulykkesdagen.

Anders Eriksen · 15. september 2013

13.09.2013

Skuffelsen satt fortsatt i meg. Jeg klarte liksom ikke å gi helt slipp på den dårlige følelsen etter at storfisken røk på forrige tur. Tenk at en fisk kan sette slike spor, nesten litt for dumt. Etter to netter med mye grubling og mareritt om enorme ørreter som bare lo av meg, fant jeg ut at det var bare en ting å gjøre. Problemet måtte angripes, nemlig å komme seg på en ny tur fort som fy. Dristig som jeg var valgte jeg fredag 13 som dagen der den dårlige trenden skulle snus. Kunne det være lurt?

Fisketur på fredag 13, er det lurt?

På forrige tur traff jeg og Kathrine på to karer som ga oss en del tips om hvor det kunne være gode muligheter for å få fisk i området Langfjelldalen. Ett av vanna de nevnt var Slufsekoppen, de sa ikke noe om størrelsen på fisken her, men at det var gode muligheter for å lure den. Siden dette skulle være en dagstur passet det bra med en tur hit, det ikke skulle være lange biten å gå.
Ca kl 10.00 parkerte jeg bilen på Slettevikane akkurat som jeg har gjort to ganger tidligere denne sommeren. Et glimrende utgangspunkt hvis du ønsker å utforske denne delen av Reinheimen.

Langt der nede ser Slettevikane, fin plass å parkere om man skal innover Langfjelldalen.

Jeg brukte ca en time opp til Slufsekoppen. Blodpumpa fikk kjørt seg godt når jeg gikk oppover fjellet her, en meget bratt oppstigning som krevde at det ble tatt noen korte pauser for å få tilbake pusten på veg oppover. Da jeg kom frem ble den første stanga montert med makk og dupp. Den skulle få ligge å kose seg mens jeg fisket med haspelutstyret. En kobber og rød spesial ble festet på svivelen og etter noen få kast satt den første fisken. En noe tynn ørret på ca 300 gram. Ikke den største, heller ikke den mest voldsomme kampen for å få den på land. Men det gjorde veldig godt. Det var som en knute i magen endelig løsnet, skuldrene kunne senkes og resten av dagen gikk jeg rundt med et smil om munnen og gjorde stadig nye kast i håp om at en ny fisk skulle bite på.

Dagens mål, dere oppe ligger Slufsekoppen. Norddal fjellstyre gjør en kjempejobb med kultivering i områdene her, fiskekort betales da med glede. Å krysse Langfjellelva gikk fint. Her var det bratt, fikk nok engang konstatert at formen ikke er den beste. Lett duskregn da jeg kom opp. Så sitter endelig den første fisken. Denne ørreten ga meg en lett kamp.
Et lite krypinn noen har laget seg, med bord, stoler og greier. Mektig utsikt, dette er vegen som går ned til Valldalen. Slufsekoppen. Det er alltid tid til kaffe. Mye steinur rundt Slufsekoppen. Så satt den igjen.

Så begynte tåken å sige på. Dagens tynne fangst.

Da dagen nærmet seg slutten og det var på tide å traske hjemover hadde jeg fått tre tynne ørreter på land. Kondisjonen på fisken lovde kanskje ikke så bra for dette vannet, men uansett så var det kjekt å prøve en ny plass. Det beste av alt var at fiskelykken var tilbake, til og med på fredag 13, ikke verst det.

Alt i alt ga Slufsekoppen en god opplevelse. Jaggu like bratt på veg ned også. Tåken har lagt seg over Slufsekoppen. Greit å være tilbake til bilen nå.