Hardangervidda 09 - 13 september

[SRM]

Hardangervidda. Smak litt på navnet. Den største nasjonalparken på Norges fastland og Nord Europas største fjellplatå. Nasjonalparken er et 3422 km2 stort smørøye som har blitt en populær destinasjon for fotturister og vandrere. Jakt og fiske bedrives i dag som det har blitt gjort i århundrer. Jeg skulle denne gangen ikke ha mer enn noen få dager i dette smørøyet. Foruten en liten tur til området ved Haukeliseter i sommer har jeg ikke vært inne på selve vidda siden sommeren 2011. Denne gangen ble det en tidlig høsttur, og jeg forventet ikke å møte så veldig mange mennesker annet enn en og annen reinsjeger.

 

Siden jeg ble "tipset" om et par eksakte steder for fiske i forkant av turen vil jeg ikke navngi disse. Dette er allikevel områder som er godt kjent og langt fra noen form for hemmeligheter. Det er mange som velger seg ut disse stedene for årets fisketur. Det kunne jeg også se i form av bålplasser, og unødvendig søppel.

 

Som så ofte ellers begynte vi å gå sent ettermiddag/tidlig kveld. Kveldssola sto lavt i øst og fortsatte sin ferd bak fjellene i det vi la vår ferd sørover. Vi gikk ikke mer enn omtrent 5 kilometer før vi satt opp teltet i det mørket kom sigende. Det ble en tidlig kveld.

 

Solen forsvinner i øst på vei innover vidda

 

Hardangerjøkulen i nord

Etter å ha stått opp og ordnet med den sedvanlige "real frokosten" og en skvett kaffe bar det i vei videre innover vidda. Vi skulle tilbakelegge omtrentlig 15 kilometer. Det var oppholdsvær, men skyet og noe vind. Langt i fra det verste været å gå i. Da vi var fremme utpå dagen ble det ikke de store utskeielsene. Venting på at vinden skulle avta i håp om å få slengt med fluestanga var egentlig det hele som foregikk. Vinden avtok vel egentlig aldri så kvelden forløp rundt teltet.

 

Tid for frokost

På vei videre innover vidda

Venter på at vinden skal avta ved ny leirplass

Den påfølgende dagen tok vi oss en gåtur i området, og i flotte høstfarger støkte vi opp et rypekull. Rypene var forøvrig fredet i området dette året så jeg skjøt ikke etter de med kameraet heller.

 

Frokoststemning

Høstfarger i fjellet

Myr i flott fargedrakt

 Etter noen timer var vi tilbake til leiren, og vinden var i ferd med å avta noe. Utpå ettermiddagen oppdaget jeg også de første vakene på turen. Fluestanga ble selvfølgelig montert, men det ble ikke så lange økten før vinden igjen tiltok. Jeg ble liggende på utsiden av teltet og lese bok i påvente av at vinden igjen skulle roe seg. Jeg fikk ikke med med så mye av bokens innhold siden jeg ble liggende og fundere på dette fluefisket. Jeg hadde jo sett noe mygg, et par stankelbein og noen vårfluer. Imitasjoner av dette var allerede prøvd i tillegg til en våtflue siden jeg ikke hadde hatt noen vak innefor kastehold enda.

 

Når jeg ligger og grunner over innsektliv og imitasjoner, da..... da får jeg øye på noe som har landet på liggeunderlaget. Hva er det jeg ser? Det må da være en Bibio Pomonae! Jeg skal ikke gå i detaljer omkring dette, men denne fluen er også kjent som "russeflue". Jeg lener meg nedover liggeunderlaget og joda der sitter det en Bibio med sine deilige knallrøde lår. Superfisket jeg opplevde i 2011 med nettopp denne flua dukker opp i hodet. Bibio fremstår plutselig som løsningen på alle problemer og eneste veien til frelse og lykke. Arh, jeg elsker Bibio. Jeg kryper bort til teltet og finner frem flueboksene for å finne en imitasjon av herligheten. Etter å ha åpnet første boksen finner jeg ingen Bibio. Hmmmm det var da merkelig, den skulle da være i den boksen? Jeg må huske feil så jeg åpner febrilsk den andre fluboksen. Ingen Bibio. Hvor er Bibioene mine!?! Jeg har ingen Bibioer med meg! Mens jeg ligger der på alle fire med nesa i flueboksene og endevender alt av fluer summer det en Bibio forbi. Jeg setter meg på kne med ansiktet vendt mot himmelen, og jeg tror, om ikke annet i mitt eget hodet, at jeg skriker: Jeg vil ha BIBIO!!!!! Jeg resignerer og blir liggende i lyngen mens jeg hulker noe om Bibio, russeflue og røde lår.......

 

Jeg prøver å lese mens jeg tenker på fluefiske og imitasjoner

Bibio Pomonae

Ettersom ettermiddagen forløper blir vindforholdene bra. Vakaktiviteten tar seg opp og det er noen virkelig fine fisker som er oppe. problemet er bare at ingen av dem er innenfor kastehold. Etterhvert oppdager jeg at det ca 150 meter lengre ned ser ut til å vake en fisk som er akkurat innenfor kastehold. Jeg prøver meg på denne. Til tross for at jeg ikke opplever at fisken tar flua opplever jeg en stigning i hjertefrekvensen. Det er spennende å kaste etter det du vet er virklig fin fisk. Jeg prøver med alskens imitasjoner i løpet av kvelden, men ingen ørreter lar seg lure. Det var den pokkers Bibioen da! Der og da er jeg helt sikker på at om jeg bare hadde hatt denne i enden av fortommen ville alt fortonet seg annerledes....

 

Når jeg legger meg den kvelden er jeg sikker på at jeg hører et plask etter en storørret. Til dette plasket sovnet jeg og drømmer om speilblank kilosørret, perfekte presentasjoner med fluestanga, og den hersens Bibioen da...

Kvelden ebber ut midt på vidda

Ny dag, og vi våkner opp i et tåkehav. Vi blir sittende og se at solen kjemper med tåka og til slutt overvinner den. Når solen har overtatt for tåka tar vi oss en ny dagstur i det flotte høstfjellet, og vi støkker opp flere rypekull. Vi går noen timer, nyter utsikt og leker i høstfarget lyng. En gnistrende vakker dag. Vi får også fisket noe uten at vi får kjennign med fisk. Jeg observerer heller ingen vak. Jeg gidder ikke engang nevne bibioen.

 

Vi våkner til tåke

Vi blir sittende og se at solen til slutt overvinner tåka

Lopi sitter parat klar til å hove eventuell fjellørret

Fra dagsturen

Panorama

Vi nyter utsikten

Der nede er storørreten et sted

Når vi våkner opp fredagen har vi en ren transportetappe på ca 2 mil foran oss. Legger vidda bak oss for denne gang, og jeg tenker at vi har hatt noen flotte høstdager i fjellet. Fisket ble det så som så med. De siste turene mine har det ikke blitt fisket like mye som normalen, men fangsten har allikevel vært under pari synes jeg. Det er nesten så jeg kjenner det stikker litt i selvtilliten når vi nærmer oss bilen......

 

En ting kan jeg allikevel love for fremtiden. Du vil aldri finne denne karen på fjellet uten Bibio i flueboksen!

[tronn]

Herlig turrapport! Får lyst på ny tur dit nå med en gang!

 

Flotte bilder ble det også

[SRM]

Takk for det tronn. Jeg kunne gjerne hatt en uke eller to til der når jeg først var i gang! En fin tid i fjellet med mindre trykk enn midt i "sesongen".

[bjoern]

At jeg ikke tenkte på det da. ( Bibio selvfølgelig ) 

 

Hilsen flueleverandøren.

[Anders Eriksen]

Herlig turrapport:) Veldig kjekt å lese dette, og ikke minst se på bildene. Hardangervidda frister!

[SRM]

bjoern: Det skulle jeg tenkt på selv (merkelig at jeg ikke dobbeltsjekket med tanke på tidligere erfaring). Du skal tvert i mot ha mange takk.

 

Villmannen: Takk for det, og du må bare hive deg rundt for å avlegge vidda et besøk!

[martin.m]

Takk for fin turrapport SRM, god lesing selv for en ikke-ihuga fisker

Er noen år siden jeg har vært på Hardangervidda på sommerstid men jeg har de samme erfaringene som deg; mye etterlatenskaper/søppel dessverre, flotte leirplasser med knust glass og bokser/plast.

På vinterturene slipper man i alle fall å se for mye av dette.

[bjoern]

Kjenner at jeg ble litt misunnelig. Hardangervidda er for meg en av de flotteste plassene i verden. Utrolig inspirerende å lese tur-rapporten. 

[SRM]

martin: takk for det. Dette er nok ikke noe spesielt med Hardangervidda. Jeg opplever egentlig dette alle plasser hvor det er et visst besøkstall. Det virker desverre som om det er lettere å ta med seg ting ut enn hva det er å ta med inn og tilbake igjen. 

 

bjoern: jeg håper du får anledning til å ta deg turen til neste år. Jeg skylder deg forresten en dram;)

[Martin HJ]

Flott turrapport med masse herlige bilder Så ut som en knalltur!