jakt Privatisering av vann på Hardangervidda

[Robinson]

Fikk etter langt og lenge tak i en grunneier på østvidda.

Han sa at var uaktuellt å selge meg fiskekort eller fiskerett uavhengig av pris

Jeg kommer uansett til å fiske der, men hvis de ikke ønsker penger er det greit for meg.

Ikke kom å si at jeg ikke prøvde

[claav]

Fikk etter langt og lenge tak i en grunneier på østvidda.

Han sa at var uaktuellt å selge meg fiskekort eller fiskerett uavhengig av pris

Jeg kommer uansett til å fiske der, men hvis de ikke ønsker penger er det greit for meg.

Ikke kom å si at jeg ikke prøvde

Hvilket område gjaldt dette?

[Mannen fra Sennavassdalen]

Både jakt og fiske burde vært tatt inn i allemannsretten. Punktum. Det er helt på trynet at noen skal kunne eie en fugl i lufta eller en fisk som svømmer. Og når vi ser tilbake på hvordan denne "eiendomsretten" kom i stand, så er det i alle fall på sin plass å ekspropriere rettigheter til å sanke.

Det er helt rett at det hadde vært på trynet om noen eide fuglen i lufta eller fisken som svømmer, heldigvis er det ingen som gjør det. Det frie viltet er jo nettopp fritt. Det grunneiere eier er retten til å jakte det jaktbare viltet som befinner seg på sinn grunn, dette kommer klart fram i lovene.

Når vi ser på hvordan denne eiendomsretten kom i stand var det i den hensikt i å kunne skjøte et hensiktsmessig viltstell og ha forvaltning en bærekraftig forvaltning. Ved å gi grunneierene eiendomsretten søkte man å gi dem intensiver til å forvalte viltbestandene.

[Babelfish]

Å ha retten til å eie fisken, eller retten til å fiske den, er jo akkurat det samme. Fisken kan vel neppe pakke sekken og vandre til et nytt vann? Altså er det ene og alene grunneier som bestemmer - og får betalt for - at noen skal kunne spise den fisken.

Forvaltning av bestander kan utmerket godt gjøres av demokratisk oppnevnte fjellstyrer, miljø/vilt-avdelinger i kommunene eller ved å inngå forpakteravtaler. Finnmarkseiendommen klarer det, det samme gjør Statsskog. Faktisk så var det Statsskogs sitt terreng i Setesdal/Sirdal som hadde størst rypetetthet i fjor, så HELT på "bærtur" kan de ikke være.

[Mannen fra Sennavassdalen]

Å ha retten til å eie fisken, eller retten til å fiske den, er jo akkurat det samme. Fisken kan vel neppe pakke sekken og vandre til et nytt vann? Altså er det ene og alene grunneier som bestemmer - og får betalt for - at noen skal kunne spise den fisken.

Forvaltning av bestander kan utmerket godt gjøres av demokratisk oppnevnte fjellstyrer, miljø/vilt-avdelinger i kommunene eller ved å inngå forpakteravtaler. Finnmarkseiendommen klarer det, det samme gjør Statsskog. Faktisk så var det Statsskogs sitt terreng i Setesdal/Sirdal som hadde størst rypetetthet i fjor, så HELT på "bærtur" kan de ikke være.

Fisken kan da vitterlig vandre opp og ned elva/bekken . Om det skulle være er vaten uten bekker/elver der fisken kan vandre opp og ned er det sansynligvis et vaten der fisken er satt ut av grunneier. Det fins og nok av vann der ulike grunneiere eiere ulike deler av vannet.

Når jeg snakket om forvaltning gjennom eiendomsretten var det snakk om grunnen til innføring av eiendomsretten slik det ble gjort for rundt 100 år siden, ikke om situasjonene i dag.

[larschr]

Hvilket område gjaldt dette?

Nord / vest for mårbu

[yardbird]

Når vi ser på hvordan denne eiendomsretten kom i stand var det i den hensikt i å kunne skjøte et hensiktsmessig viltstell og ha forvaltning en bærekraftig forvaltning. Ved å gi grunneierene eiendomsretten søkte man å gi dem intensiver til å forvalte viltbestandene.

Dersom den private eieren ikke forvalter eiendommen på tilfredsstillende måte, kan den da føres tilbake til staten? Det finnes eksempler på at det er satt ut fisk fra fremmede stammer i et vann for å oppnå større fisketetthet, og dermed kortsiktig kvantitativ fangstgevinst. Dette har medført at urfisken - som er tilpasset forholdene i vannet gjennom århundrer - er blitt fortrengt - og på lang sikt kan det bety redusert fangstkvantum og dårligere kvalitet.

Finnes det rettspraksis som er relevant i slike tilfeller?

[fiskarguten]

Fiskerettene i geitvassdalen gjelder vel kun for vannene. Dvs. at man kan fiske i elvene så lenge man har løst fiskekort. Ser ikke det helt store problemet.

Kan være enig i at det virker lite imøtekommende å ikke tillate fiske når man selv ikke benytter seg av retten. Problemet er at en fiskerett må holdes i hevd for at den skal opprettholdes. Dvs. at hvis man åpner for at hvemsomhelst kan fiske på retten sin så mister man etterhvert sin egen fiskerett. I store deler av tyrifjorden har dette skjedd med krepsefisket som var lite verdsatt tidligere.

Hvis dere absolutt vil fiske i et vann i geitvassdalen så er det jo bare å leie hele fiskeretten. Vil tro at de fleste uvdølingene vil være med på dette så lenge de får et seriøst tilbud. Vet at man i Jotunheimen må betale fra 20.000 til 100.000 i året for fiskeretter. Dette inkluderer ofte en hytte eller tre.

En advarsel: Folk er villige til å gå langt for å holde tyvfiskere unna vannene sine. Det er ikke få tjuvfiskere som har blitt rundjult i Geitvassdalen opp igjennom årene....

Ja, de kan jo prøve, så skal vi se hvem som får juling av hvem!

[NN]

Eiendomsretten er en forutsettning for at samfunnet skal fungere, på en god måte.

Men det finnes noen få områder hvor eiendomsretten ikke er hensiktsmessig (les jakt og fiske).

[Robinson]

Eiendomsretten ja. Den tenker jeg ikke på å ta fra noen. I England kan man ikke gå tur som man vil i marka. Man kan slumpe til å se disse "Privat property , no trespassing" skiltene i utmarka, i skogene og i det hele tatt på de plassene man kunne tenkt seg å rusle en tur. Slikt risikerer man ikke i Norge. Vi ser på eiendomsretten på en annen måte her i Norge.

Vi har ei hytte ca. 10 meter fra strandkanten ikke langt fra Stavanger. Dette er også ett populært tur område. Vi har ikke lov til å gjøre noe som kan gjøre det ubehagelig å gå tur i stranda forbi hytten. Og hvem som helst kan stille seg opp på svaberget med slukstanga si for å fiske. Eiendomsretten vår til stranda kan ikke hindre dem i å gjøre det. Dette er i grunn helt greit synes jeg. Ingen tar fra meg hytta eller stranden min. Men jeg må dele naturen med andre.

Jeg ser på vannene på Hardangervidda på samme måte. Eller ikke helt på samme måte, for eierne av vannene bor gjerne i Oslo. Og sjeneres slett ikke av mitt nærver ved vannene deres.

Og stanga mi er aldri noen trussel mot eventuelt næringsfiske i Langesjøen...

[larka]

Privat eiendomsrett til fiskevann er en uting. Kall meg gjerne kommunist i den sammenheng, sjøl om jeg på andre områder er det motsatte. Hvorfor skal private kunne hevde retten til gode fiskevann? Det er ingen i Norge i dag som er avhengige av den inntekten de kan få fra disse selv om de hevder det. Det er utrolig viktig at alle får tilgang til Norges naturherligheter, ikke bare de få. Oslofolk må kunne fiske i de samme vann, og med de samme retitgheter, som de såkalt innenbygdsboende.