Snøscootere. Jag hater'em. Hva gjør du?

[Fridtjof N.]

Snøscootere. Et tema til hete diskusjoner. Splittelse. Uvennskap? Snøscooter gjør jo heller ingen ting i utstillingslokalene, men ute i fjellnaturen? Ødeleggende!

Forståelsen blant de fleste som er ihuga scooterkjørere er omtrent like stor som forståelsen hos en innsausa storrøyker om at andre faktisk ikke synes det er berusende deilig med vedkommendes rus.

"Skispor krysser verden", eller noe lignende sang Wenche Myhre om i sin vise til Ski VM i Oslo i 1966. Mange steder er det blitt mer betegnende med "Scooterspor krysser fjellet". I mange områder er det mer vanlig med scooter enn med skiløpere.

Scooterfolket kjemper for utvidede rettigheter til å bedrive sine lystkjøring i den norske fjellheimen. Til støyende og stinkende sjenanse for det store flertall av turister og andre som ønsker å nyte stillhet, naturopplevelser. De peker på at også de som interessegruppe bør tilgodeses og hensyntas. Til og med en ganske stor interessegruppe er det. I Finnmark teller registrerte scootere mer enn halvparten av befolkningen og antallet i sør Norge er i rask vekst. I mellomtiden, inntil de får igjennom sine krav driter enkelte (jeg vet at flertallet trolig er sånn ca. lovlydige) i lover og regler og kjører i hytt og gevær.

Det er ikke uvanlig i områder hvor kun nyttekjøring er tillatt å se et nett av scooterspor som krysser fjellviddene langt ovenfor øverste hytte, støl eller annen bygning. Nytte?

Som skiløper og naturelsker er jeg ikke opptatt av å ødelegge for scooterfolket. Men jeg er opptatt av å få stoppet deres ødeleggelse av min livskvalitet. Av mine naturopplevelser. Samt deres generelle negative innvirkning både på fugle og dyreliv og i noen tilfeller vegetasjonen. På samme måte som jeg ikke er opptatt av å stoppe røykere, men snarere å unngå deres forsuring av min tilstedeværelse i det offentlige rom.

I Kardemomme by heter det: Man skal være snill og grei og ikke plage andre, og for øvrig kan man gjøre som man vil. Det er en fin regel.

Argumentasjonen fra Scooterfolket holder i alle fall ikke mål. Hvis alle muligheter som ligger der tas i bruk, hvor skal man ende? Om 10-15 år vil kanskje barnefamilier dra inn i fjellheimen med moderne beltebiler?

Spørsmålet er om forholdsvis urørt natur har en verdi og om det er noe vi ønsker å beholde. Hvis svaret er ja, så er en stram linje, stedvis innstramming, ovenfor Scooteronde en nødvendighet.

Hilsen en som klarer seg best på skitur uten scooterspor og urenset eksos i halsen.

[Torgeir]

Jeg må si meg enig i kritikken av mange snøscooterkjørere. Uansett hvor mange faste løyper de får, så vil det alltid være noen som "tar av" og kjører villt omkring. Jeg mener vi bør fortsette å holde en stram linje når det gjelder snøscooterkjøring her sør, og kanskje stramme inn. I nord har de et problem, og de vil neppe klare å redusere det i særlig grad. De som absolutt MÅ kjøre får dra opp til Finnmark på scooterferie, noe som også kan bidra til ny og tiltrengt næringsvirksomhet.

Snøscootere har sin misjon som transportmiddel inn til hytter som ligger litt langt fra vei, forutsatt at det kjøres fornuftig og etter faste løyper. Slik kjøring bør imidlertid overlates til et fåtall personer, slik at det blir litt omstendelig å få tak i transport. Hvis alle hytter har sin egen scooter blir det for enkelt å bare ta seg en tur for å kjøpe avis eller lignende. Slik det fungerer i dag er det ofte lokale bønder og hytteverter som driver transport, og folk kan bestille transport til ankomst- og avreisedag. Dette mener jeg er en grei ordning, og kjøringen foregår stortsett på fornuftig vis.

Snøscooterens viktigste oppgave i fjellet er i forbindelse med redningsaksjoner. Slik kjøring skal selvsagt tillates i hele den norske fjellheimen, forutsatt at noen er/antas å være i fare. De må også få lov til å drive øvelser, forutsatt at disse gjennomføres på seriøst vis. Det er ikke greit at Røde Kors-gutta tar seg en heisatur på scooter innover fjellet og kaller det "øvelse". Dette kjenner jeg til at skjer, og det finnes faktisk personer som er medlemmer i Røde Kors kun fordi de får kjøre snøscooter.

På en tur over Rasletinden og Kalvehøgdi 17. mai 1999 traff jeg på en kar på scooter. Han parkerte rett under toppen på Rasletinden og gikk de siste 10 metrene til topps. Deretter bar det videre innover, og ut på platået på Munken (inn i Jotunheimen Nasjonalpark). Jeg ble forbannet.. Den flotte fjellturen ble forstyrret av støy og stank fra en bråkete to-taktsmotor. Dette er absolutt ikke det jeg ønsker meg på en fjelltur, jeg søker den store stillheten (i betydningen fravær av støy) og den friske fjellufta. Det er godt mulig at karen var reinsgjeter eller lignende, men jeg mener uansett at slik kjøring burde være strengt forbudt. Motorisert ferdsel oppe på toppene og inne i nasjonalparker kan ikke være nødvendig.

Hilsen motstander av rekreasjonskjøring med snøscooter

[Rgust]

Hei: Jeg er i grunnen enig i at unødvendig kjøring i fjellheimen bør ha restriksjoner. Det er jo overhodet ikke nødvendig å plage viltet eller godlynte skiløpere. Men hva sier de godlynte skiløperne til at bevegelseshemmede kan få dispansasjon til å frakte seg selv rundt i vinterlandskapet. Det er jo mange som gjerne vil ut i naturen for å få rekreasjon. Skal det, eller bør disse få adgang til å kjøre scooter i fjell og utmark.

Her på øslandet er det så strengt omtrent i alle fylker, så de som er bevegelseshemmede må ta til takke med og sitte og se de friske boltre seg ute i det fri. Burde ikke denne gruppen ha lov til å bruke snøscooter like mye som en bil og et parkeringskort.

Dette er om vinteren. Om sommern er i tillegg de fleste veier i utmark og fjellheim stengt for denne gruppen mennesker. Til nød får de noen steder kjøre med motorisert hjelpemiddel på de kommunale og statlige veiene.

Hva skal og bør gjøres lettere for denne gruppen medmennesker?

v/h Rune Gustafson.

[Torgeir]

Jeg mener i utgangspunktet at et forbud mot motorferdsel i utmark bør være absolutt, dvs. at all kjøring skal være ulovlig unntatt i krisesituasjoner som lete-/redningsaksjoner og lignende. Kjøring til hyttegrender o.l. kan også aksepteres, så sant det dreier seg om ren nyttekjøring i minst mulig omfang.

Når det gjelder funksjonshemmede, så bør et slikt forbud også gjelde for dem. Alle mennesker må vurdere sine kapasiteter ut fra egen livssituasjon, og akseptere at det finnes ting man ikke får gjort i livet. Jeg skjønner at dette kan være vanskelig, og vet at jeg selv vil få store problemer med det hvis jeg skulle komme i en slik situasjon. Vet jo aldri, slik som jeg holder på.. Men hensynet til naturen, samt at eventuelle tillatelser kan skape presedens, er viktigere enn enkeltmenneskers lyst til å kjøre snøscooter i fjellet. Funksjonshemmet eller ei; alle bør behandles likt.

På denne bakgrunn er jeg også grunnleggende uenig med den/dem som ga han karen tillatelse til å kjøre "belterullestol" til Galdhøpiggen. Hadde det vært snakk om hesteskyss eller lignende, så hadde det vært ok. Enkelte vil nok kalle meg en paragrafrytter her, men det han gjorde var jo å kjøre en tur med et motorisert kjøretøy til hjertet av Jotunheimen Nasjonalpark. Og kun for rekreasjonsformål.. Han kunne jo bare ha kjørt og tatt konsekvensene av det senere, men måtte absolutt bruke pressen til å skaffe seg en tillatelse.. Slikt har jeg ikke sansen for.

Torgeir

[morten]

Vanskelig tema. To tilsynelatende gode formål satt opp mot hverandre, men jeg er enig med Torgeir i at hensynet til naturen må komme først, og at det ikke er noen menneskerett å kunne ta seg hvor en vil..

Enhver må også kunne innfinne seg med en del av de begrensninger ens fysiske forutsetninger setter, enten de er selvforskyldt eller ei.

Hva med andre sykdommer som reduserer bevegeligheten. Hjertesykdommer og andre sykdommer som hindrer fysiske utskeielser. Uforskyldt fedme (det finnes til en viss grad)

Her på Beitostølen har man Beitostølen Helsesportsenter, som bl.a. arrangerer Riderrennet. De jobber bl.a. med å aktivisere funksjonshemmede. Og det er utrolig hva også funksjonshemmede kan klare (uten bruk av MOTOR). De flinkeste staker seg frem i sine "pulker" raskere enn det mange gående gjør på sine ski.

Altså dersom man ellers er i fysisk god form, og det kun er beveligheten som mangler så kan man trene seg opp til å ta seg en tur lell. Ikke overalt naturlignok, men man komme seg ut i naturen om vinteren.

Jeg er 99.99999% sikker på at jeg ikke ville jobbet for å få kjøre opp og ut i fjellheimen med motoriserte farkoster dersom det skulle hende meg at jeg ble bevegelseshemmet (det blir jeg trolig uansett en dag, men da forhåpentligvis av alderdom). Fjellet kan jo fortsatt nytes, enten på en av de utallige fjellveiene vi har, eller med båt på fjellvannene. Den uberørte naturen minker. La oss verne om det.

Og hva snøscootere generelt angår. Hvorfor skal 10 skiløpere hoste eksos for at en skal komme frem akkurat der med sin bevegelseshemming? Det er også andre steder i samfunnet ellers hvor det fortsatt er vanskelig for bevegelseshemmede med trapper og dører o.l. Hvorfor skal man på død og liv ta seg overalt ved egenhjelp, bare fordi den tekniske utviklingen gjør det mulig?

Da har jeg mye mer sansen for å tiltrettelegge en del vintermuligheter for bevegelseshemmede. Reserverte parkerinsplasser på utfartssteder slik at man kan "pigge" seg omtrent rett ut av bilen og i løypa med mer...

Dette er uansett et vanskelig og ømtåelig emne, og et emne hvor en ihuga naturelsker får litt snikende dårlig samvittighet for sine prinsippielle syn, men samtidig, jeg tror det er de blant de bevegelseshemmede med størst kjærlighet til naturen, som har størst forståelse for at de ikke får noen frikort til å dure fritt avgårde på snøscooter.

[jbratteli]

For en tid tilbake var jeg på tur i Canada, og fikk høre om deres løsning/forsøk på løsning angående "tull-kjøring" med snøscooter.

Når scooteren ble solgt fra butikkene, ble deler av "drivbåndet" erstattet med et ledd hvor scooterens registreringsnummer ble preget inn. Dette gjorde at de som hadde ansvar for kontroller, bare kunne gå ut og lese i snøen, og derav finne ut hvem som hadde kjørt der (i alle fall hvilken scooter). Derfra var det lett å finne ut om vedkommende hadde kjøretillatelse for området eller ikke...

Synspunkter?

[Gjest Anonymous]

Interessant! Men hvor vanskelig er det å file vekk / fylle igjen?? Nå har jo tilsynelatende ikke Canada det samme problemet med uberørtnatur som er i ferd med å bli et historisk problem. De har tross alt 9 millioner kvadratkilometer mot våre 3-400.000 fordelt på en befolkning som for det første relativt sett er enda mer konsentrert enn hos oss, og for det andre ikke er mer enn noen få ganger så stor...

Interessant å høre at de har forbud og regler mot tullekjøring med scooter der borte

[Lars]

Dette med å ha et merke på beltet er jo ganske genialt!

Det er jo ikke noe større problem at folk filer bort dette, enn at folk kjører uten skilter på bilen. Hvis du blir stoppet da så svir det uansett...

-lars

[eaa]

Helt enig i hovedtrenden i svarene ovenfor. En urørt og opprinnelig natur er en umistelig verdi, som ikke må ødelegges kun av bekvemmelighets-hensyn. I dagens hektiske digitale hverdag, higer våre gener fortsatt etter stillhet. Vi har ingen rett som art til å eliminere dette, like lite som vi har rett til å eliminere original fauna for å drive inntektsbasert virke, være seg husdyrhold eller turisme. Kun det at dagens teknologi muliggjør slik motorisert ferdsel, rettferdiggjør ikke at enhver som mener seg berettiget ukritisk og uregulert kan gjøre som man lyster.

Jeg har sett at sørsamer, som utroper seg som urbefokning, har jaget reinsdyr m/ helikopter påmontert sirener! Likeså såkalt "reingjeting" m/ skuter, i et terreng og på en årstid da reinen stod milevis unna, og ikke et reinspor hadde stått i snøen derinne på månedsvis. Og sporene etter firehjuls terrengmotorsykler griner svarte i åresvis over fjellmyrene...

Som andre nevner, skuterspor drar i kryss og pine over snaufjellet, langt ovenfor ethvert tiltak som kan kategoriseres som nytte- eller næringsrettet. I vintres fartet jeg en del i et til vanlig ødslig og folketomt ingenmannsland i Sør-Norge, bla. for å sjekke sportegn etter snøugle. Jeg må si jeg ble rimelig nedstemt av å se at sjøl der var det stint av skuterspor, over store arealer var spornettet så tett at jeg krysset spor (i alle retninger) for hver 50. meter! (Jo, det er sant!).

Dette gjelder ikke bare praktisk ferdsel, men det står om forståelsen av og respekten for ektheten i en urørt natur. Dagens urbane og bråkjekke menneske er i ferd med ikke lenger å være i stand til å se sin egen målestokk, istand til å vise ydmykhet overfor naturen, være stor nok til å innrømme hvor små vi egentlig er...

[ThomasB]

Enig i at scooter på fjellet er noe fordømt hærk, men det er til en viss grad nødvendig. Problemet er det at det deles ut altfor mange løyver og at det dermed blir en hel del unødvendig "tomkjøring".

Hadde man isteden for og gi løyve til enkeltpersoner gitt løyve for ett bestemt antall kjøringer til noen ganske få "scooterlag" i hvert fylke ville dette ført til mindre unødvendig kjøring. Scooterlagene måtte på forhånd melde fra om hver tur, og scooterene kunne vært utstyrt med flagg slik at man på lang avstand kunne se hvem som kjørte. Overtredelse på antall turer eller at de ikke varslet turen på forhånd ville ført bot og inndragelse av løyvet.

Så noe helt annet. Scooterkjøring er ille, men de gamle beltevognene til forsvaret er MYE verre! Greit nok at det er flere scootere og at de bråker mer, men beltevognene synker igjennom snøen og setter spor på bakken under. Når det begynner og bli lite snø utpå vårparten kjører de like gjerne på bar bakke. Dette kan da umulig være lov!?

Like nord for Tinnhølen på Hardangervidda er det tydelige spor etter en tysk beltevogn som kjørte der rett rundt krigens slutt (det ser ut som om de er ett par år gamle). Hvordan skal dette gå nå som beltevogner har blitt "allemannseie"?

[SJ]

Er helt enig i at scooter ikke bør brukes til rekreasjonsformål i utmark!

Bare en liten kommentar: reg.nr. på scooterbeltet har faktisk vært diskutert her til lands. Heldigvis la myndighetene dette prosjektet på is. Slike ordninger er vi heldigvis restriktive med her til lands. Overvåkning og "storebror-ser-deg" holdninger er en skummel trend som begrenser enkeltindividets frihet.

Hensikten helliger heller ikke i denne sammenhengen middelet!

[SJ]

Interessant debatt om dette med funksjonshemmede vs motorisert ferdsel.

Jeg fulgte den debatten om han som fikk tillatelse til å kjøre "belterullestol" til Galdhøpiggen, og hadde sågar et innlegg mot dette i avisa "Gudbrandsdølen Dagningen". Fikk et del kvasse reaksjoner fra funksjonshemmede.

Dessverre fikk han tillatelse, tror det var minister'n selv som overkjørte lokale instanser.

Den gangen regnet jeg litt på denne maskinen hans, og utfra de opplysningene som produsenten oppga, hadde denne like stort marktrykk som forsvarets bandvogner (BV206). Produsenten hevdet at den "belterullestolen" var skånsom mot terrenget. Alle som har sett en beltevogn kjøre i terrenget vet at det er den ikke!!!

Forøvrig dreier dette, på lik linje med rekreasjonskjøring med scooter, seg kun om enkeltindividers egoistiske trivielle nytelse.

Hvorfor skal disse få menneskene ha en eksklusiv rett til å ødelegge for alle andre og ikke minst for naturen selv?

[GrendelRaptor8]

Såklart er vi jo enige alle sammen om at scootere er noe herk. Men ærlig talt hva hadde du forventet av svar? Når man poster et innlegg med en slik problemstilling på en nettside for friluftsfolk. Kan da ikke ha forventet at dette skulle skape særlig debatt ? Du kan jo poste det samme innlegget på f.eks http://www.scooternorge.no/

Tviler på at du får de samme svarene der.

NB! Om jeg høres "kranglete" ut, så er ikke det helt meningen. Jeg er jo som sagt ovenfor helt enig. Men særlig debatt blir det vel ikke.

[morten]

Havnet inn på sidene til Scooternorge og fant i deres forum en tråd - se følgende link:

http://www.scooternorge.no/forums/topic.asp?TOPIC_ID=57

Det gir jo et visst bilde av to ganske forskjellige leire da De har jo sine argumenter også, gjerne fremført i et litt mer "motorharry" språk, men likevel det er klart at det er andre som har andre meninger. På bakgrunn av den debatten der kan det i alle fall ikke hevdes at den grupperingen er mer nyansert enn friluftsfolket.

Det var veldig fristende å skrive et innlegg der, men jeg gadd ikke, du vet liksom på forhånd at du enten ikke blir forstått eller vil bli forstått ....

Interessant er jo en del av argumentasjonen deres. F.eks. at dyrelivet først blir skremt når de stopper scooteren. Det tror jeg faktisk er sant at mest redd blir de for mennesker og ikke kjøretøy. Men jeg tviler f.eks. på at en reinsdyrflokk har et helt avslappet forhold til scootere.

Er også stygt redd for at utbredelsen av scootere ikke akkurat vil reverseres. Snart må man som fotgjenger også passe seg for ikke å bli kjørt ned av motorkjøreyøter i fjellet også?

Ta en titt på tråden - og dersom noen føler seg kallet til å brøle i løvens hule så lykke til

[tg]

snøscootere er velkommen i fjellheimen, men bør begrenses til å frakte nødvendigheter som ved, provinant ol til hytten om vinteren.

Dagens lovverk er alfor strengt, og Børge Brende burde ha vært sparka for lengst!

Artig, rått og brutalt deilig med snøscooter

[Kristian]

Det var da voldsomt så late man skulle bli! Begrens snøscooterkjøring kun til hjelpekorpsene... Så kan de tjene noen kroner på varekjøring og alle blir fornøyd.

[Gjest Anonymous]

Ser ikke helt hva som er så skadelig med snøscooteren så lenge folk oppfører seg på dem. Snøscootere lager INGEN skade på vegetasjonen overhodet. Greit nok at dem forurenser, men hvor ofte bruker man en snøscooter i forhold til bilen?! Minimalt. Den lille eksosen blir bare en dråpe i havet, dessuten blåser det som oftest på fjellet

Eneste problemet med snøscootere er at mye "pakk" kommer seg enkelt til fjells. Det virker som skifolket er mer seriøse natur-entusiaster. En løsning på dette vil være å stille høyere krav for å få skuter lappen.

Fjellet for alle!(som kan oppføre seg)

Hilsen snøscooter galning

[werdna]

Jeg har kjørt endel snøscooter og selvfølgelig er det sinnsykt moro. (Særlig om våren eller om sommeren på åpent vann!!) Problemet er at folk kan ikke oppføre seg på dem. De som kun har sett/opplevd Røde Kors og andre lignende seriøse kjørere bør ta en tur til Setesdal eller Finnmark og delta/bli utsatt for ordentlig scooter-moro. Snøscootere er såpass morsomme at det er for blåøyd å tro at folk kun bruker disse til å frakte mat og ved i henhold til løyven.

For de fleste er det sikkert greit at bygdeheltene leker fra seg der hvor det ikke ferdes vanlige skigåere og få tar skade av det. Problemet oppstår når man blir for ettergivende med løyvene og morokjøringen kommer på mer populære fjellområder. Jeg har selv truffet snøscootere (uten skilter) på toppen av Hallingskarvet. Noe av sjarmen forsvinner.

[fbuss]

Scooteren er kommet for å bli og det blir stadig fler og fler av dem. Når det snakkes om snøscooter/fjell og natur så er det utrolig hvor mange forståsegpåere. Ikke måte på hvor mange som vet hvor mye en scooter ødelegger og raserer. Uff da hvor de forurenser. Det er så plagsomt for skigåere med all denne ulovligkjøringa. De fleste som kjører ulovlig kjører selvsagt midt i populæreste skiiløypa? Det er ikke slik at kritikerne på dette har funnet seg et nydelig flott spor å gå i?

Hva med Oslofjorden en flott sommerdag?

Vi ltro de fleste kritikerne her aldri har prøvd scooter? Det er vel derfor de har så mye peil og er så enige.

POLARIS RULES

[Gjest Anonymous]

Fbuss:

Det er jo forholdsvis uvesentlig om man har sittet på en scooter selv og blitt hekta eller ei. Jeg har selv slitt med scootere som ødelegger fjellopplevelsen. Oslofjorden har tradisjonelt aldri vært åsted for naturopplevelser av samme art som fjellet. På Oslofjorden foregår det handelstransport, persontransport og har gjort det i uminnelige tider. Bortsett fra enkelte tradisjonelle ferdselsårer har fjellet tradisjonelt vært skånet for menneskelig ødeleggelse. Inntil nå i vår tid, med bl.a. snøscootere.

Jeg har forståelse for at folk som er hekta synes det er vanvittig gøy, og å kunne kjøre hvor man vil gir sikkert en frihetsfølelse. At det dertil kommer mye idiotkjøring med påfølgende dødsfall / ulykker er en annen sak. Fjellvandrere skader seg jo også. Men det er et fremmedelement i naturen i større grad enn et menneske for egen maskin, hvis ikke du ser den så ser du dårlig.

At snøscootere forringer opplevelsen for mange. Folk kjører dessuten ulovlig nesten hvor det måtte være. Sjansene for å bli tatt er forholdsvis liten. Scootereksosen er fortsatt et kapittel for seg. Den som kjører merker det ikke, men skiløperen som går i minus 20 og får denne eksosen i halsen, ja han får en vond opplevelse.

Til syvende og sist er det i bunn og grunn et spørsmål om man ønsker å ha uberørt natur, eller om man ønsker å la mennesker fritt boltre seg med de tekniske løsningene som til en hver tid finnes.

Selv for en som synes det er for mye lover og regler kan man være glad at det finnes styrende myndigheter med et mer overordna perspektiv. Cowboytendenser og anarki er ikke bra, i alle fall ikke for andre enn cowboyene og anarkistene.

Selv om de fleste scootere ikke forsårsaker spesielt mye fysisk ødeleggelse av naturen, så er det også andre former for ødeleggelser, slik som miljølødeleggelser. Nå tenker jeg ikke på det biologiske miljøet, men snarere fjellmiljøet, dvs. den atmosfæren og helhetlige inntrykket som fjellnaturen formidler..

Konklusjon jeg er ikke enig med deg. Verken i argumentasjonene eller i synspunktene. Det er jo lov

[Gjest Anonymous]

Fbuss:

Det er jo forholdsvis uvesentlig om man har sittet på en scooter selv og blitt hekta eller ei. Jeg har selv slitt med scootere som ødelegger fjellopplevelsen. Oslofjorden har tradisjonelt aldri vært åsted for naturopplevelser av samme art som fjellet. På Oslofjorden foregår det handelstransport, persontransport og har gjort det i uminnelige tider. Bortsett fra enkelte tradisjonelle ferdselsårer har fjellet tradisjonelt vært skånet for menneskelig ødeleggelse. Inntil nå i vår tid, med bl.a. snøscootere.

Jeg har forståelse for at folk som er hekta synes det er vanvittig gøy, og å kunne kjøre hvor man vil gir sikkert en frihetsfølelse. At det dertil kommer mye idiotkjøring med påfølgende dødsfall / ulykker er en annen sak. Fjellvandrere skader seg jo også. Men det er et fremmedelement i naturen i større grad enn et menneske for egen maskin, hvis ikke du ser den så ser du dårlig.

At snøscootere forringer opplevelsen for mange. Folk kjører dessuten ulovlig nesten hvor det måtte være. Sjansene for å bli tatt er forholdsvis liten. Scootereksosen er fortsatt et kapittel for seg. Den som kjører merker det ikke, men skiløperen som går i minus 20 og får denne eksosen i halsen, ja han får en vond opplevelse.

Til syvende og sist er det i bunn og grunn et spørsmål om man ønsker å ha uberørt natur, eller om man ønsker å la mennesker fritt boltre seg med de tekniske løsningene som til en hver tid finnes.

Selv for en som synes det er for mye lover og regler kan man være glad at det finnes styrende myndigheter med et mer overordna perspektiv. Cowboytendenser og anarki er ikke bra, i alle fall ikke for andre enn cowboyene og anarkistene.

Selv om de fleste scootere ikke forsårsaker spesielt mye fysisk ødeleggelse av naturen, så er det også andre former for ødeleggelser, slik som miljølødeleggelser. Nå tenker jeg ikke på det biologiske miljøet, men snarere fjellmiljøet, dvs. den atmosfæren og helhetlige inntrykket som fjellnaturen formidler..

Konklusjon jeg er ikke enig med deg. Verken i argumentasjonene eller i synspunktene. Det er jo lov

Ei løsning er jo å opparbeide baner for snøscootercross. Dette er jo idrett på lik linje med motorcross (crossykler). Så kan ungdomen i tidlig alder få rase fra seg på et ordentlig vis. I Troms var de i mange år plaget med ulovlig scooterkjøring. Til slutt innså kommunen og fylke at dette kom til å bli et mega problem og dermed gikk de sammen med grunneier, scooterklubber/folk, reindriftsfolk og la opp 2 typer scooterløyper. Ei isfiskeløype hvor man måtte løyse fiskekort og som kun gikk via fiskevann og ei rekreasjonsløype hvor man kan kjøre lystturer. Har sjøl vært der å kjørt. Fungerer fenomenalt. Alle løypene er lagt opp slik at ingen parter blir berørt. Alle glade og fornøyde. Veldig lite tullkjøring. Det arrangeres fellesturer for klubber med familier, telt, overnattingsturer. løypenettet er flettet sammen med Sverige og Finland, som forøvrig tar dette på alvor, og det er store inntektsmuligheter med scooter. Tursime. Dette gjøres nå organisert i Finnland. Det vil alltid være utskudd som vil gjøre ulovlige ting, som i biltrafikken, men dette er jo ei mulighet til å begrense det betraktelig. Snakk nå med folk som lever midt i dette og hør hva de sier. Man kan ikke bare se på idiotene som ferdes ulovlig!

POLARIS EATS SKIDOO AND SHIT LYNX!!!!!!

[Gjest Anonymous]

Ei løsning er jo å opparbeide baner for snøscootercross. Dette er jo idrett på lik linje med motorcross (crossykler). Så kan ungdomen i tidlig alder få rase fra seg på et ordentlig vis. I Troms var de i mange år plaget med ulovlig scooterkjøring. Til slutt innså kommunen og fylke at dette kom til å bli et mega problem og dermed gikk de sammen med grunneier, scooterklubber/folk, reindriftsfolk og la opp 2 typer scooterløyper. Ei isfiskeløype hvor man måtte løyse fiskekort og som kun gikk via fiskevann og ei rekreasjonsløype hvor man kan kjøre lystturer. Har sjøl vært der å kjørt. Fungerer fenomenalt. Alle løypene er lagt opp slik at ingen parter blir berørt. Alle glade og fornøyde. Veldig lite tullkjøring. Det arrangeres fellesturer for klubber med familier, telt, overnattingsturer. løypenettet er flettet sammen med Sverige og Finland, som forøvrig tar dette på alvor, og det er store inntektsmuligheter med scooter. Tursime. Dette gjøres nå organisert i Finnland. Det vil alltid være utskudd som vil gjøre ulovlige ting, som i biltrafikken, men dette er jo ei mulighet til å begrense det betraktelig. Snakk nå med folk som lever midt i dette og hør hva de sier. Man kan ikke bare se på idiotene som ferdes ulovlig!

POLARIS EATS SKIDOO AND SHIT LYNX!!!!!!quote]

Jeg selv arrangerer snøcooterturer i Troms Innland med telt/natur/fiske/opplevelser som stikkord. deltakerne på disse er overgitt over hvor flott det er. Det ER ikke alle som er like sprek som deg/dere så da er kanskje dette et alternativ. Det fins masse mennesker som vil dra på tur med snøscooter i organiserte former. Har hatt med mennesker med handikapp som grpter sine modige trer for at de fikk komme seg på tur i skog og mark/fjell. Man må se scooteren som et hjelpemiddel også. Ikke se seg blind på all galskapen som fins. Det er egentlig blitt et hysteri av dette. I Troms bruker de hver vinter ca 1 mill. på å leie inn helikopter, ja gjerne 2, for å TA ROTTA på 2-3 som kjører ulovlig. Med disse flyr de lavt iterreng, lander på islagte fiskevann, pisker opp skog og snø, skremmer scooterkjørere til å nesten kjøre seg ihjel. De lander på tvers fremfor kjørerne i ren Texas stil. Dette er penger som kunne være brukt til helt andre ting i småkommuner som ellers har det tregt med penger.

[Gjest Anonymous]

Nå veit jeg at jeg kanskje provoserer litt...

Men når russere som er lamme fra livet og ned bestiger et fjell på 6500 + meter. Og som for vanlige friske klatrere kun har en 45% sjangse å fullføre..

Da tenker jeg at kanskje mange funksjonshemmede kan ta seg fram i fjell og mark uten motoriserte kjøretøyer. Men å finne fram til løsninger som passer alle i en slik situasjon går ikke. For her vil de fleste grine til seg rettigheter uten å tenke på hva som er fornuftig eller som er best for alle parter.

Jeg er litt forbi det å synes synd på folk når uansett sitasjon kun klarerer å tenke på sitt eget behov. Og når det kommer til funksjonshemming og hva slags type eller katagori, er det slik i Norge at enkelte har mer innflytelse. Et godt eksempel er blindeforbundet. Blindeforbundet er om man sammenligner med andre organisasjoner for funksjonshemmede, ganske sterke når det kommer til å få gjennomført tilbud som er gunstige for deres "medlemmer" altså mennesker som er blinde. Som er bra selvsagt. MEN! staten kan kun gi et x-antall kroner i støtte enkelte ganger. Hvor alle disse kronene faller til gode for bline og svaksynte. OG igjen står da alle andre funksjons hemmede med ingen tilbud, eller noe som ikke kan sammenliknes med det overnevnte mottar av støtte.

Har jobbet på institusjoner og skoler, hvor staten kun og som oftest tar mest eller bare hensyn til de som "skriker" mest. Eller den organisasjon som har mest innflytelse. Så lurer på hvem som har godt av støtte.. 1 blind person, eller 30 stk med ADHD diagnose. For å ikke glemme mennesker som har andre og mer "utfordrende" diagnoser.

Det er veldig fort gjort å føle sympati for et menneske som har andre utfordringer enn de som er 100% friske. Men til samme tid er enkelte i disse katogrier blitt veldig flinke til å utnytte de fordeler man mottar i en slik situasjon, eller tilbud man kan få av samme grunn. Og som frisk person, enten om du er pleier eller politiker, så faller sympatien i deres favør. Men igjen er det alltid det samme som skjer, folk som er mer trengende står igjen uten et eneste tilbud fordi et individs behov gikk dem alle i forkjøpet. Og det er her sprørsmålet ligger... Funksjons hemmede, MÅ de ha snøskutere for å komme seg ut i naturen? Og skal dette skje på ALLE andres bekostning. Stol på meg kommuner og stat klarer ikke finne kreative løsninger, ikke engang om den slo dem i bakhodet med slegge. Nå kommer det helt igjen an på diagnosen, men i min mening skal man være GANSKE funksjonshemmed for å trenge en snøskuter for å ta seg frem på fjellet. Burde i min mening vært mest mulig interrisant for de å ferdes der uten motorisert kjøretøyer, eller på en måte som bryter minst mulig med harmonien der ellers.

Og der er tilbudet stort! Endten i form av alternative rullestoler som kan ta seg frem i snø, og dersom det er steder som er umulig å ferdes gjennom, kan man få hjelp av dyr eller mennesker.. Snøskutere burde komme i absolutt siste rekke, eller som siste utvei. Dette er nok litt upopulært å diskutere, men blir noe helt annet når man har jobbet med dette i mange år! Skulle bare visst hvor på trynet det er i kjære Norge når det kommer til dette. Vi skjemmer bort den ene, og bekostningen er at vi skaper tapere av de andre som ikke mottar støtte. Disse igjen i løpet av sitt liv koster mer for staten enn det hadde trengt, om bare støtten hadde nådd de da de tengte den, og det ikke var forseint....

[Carl S. Bj]

Ei løsning er jo å opparbeide baner for snøscootercross. Dette er jo idrett på lik linje med motorcross (crossykler). Så kan ungdomen i tidlig alder få rase fra seg på et ordentlig vis.

Tja. Kjenner noen tilfelle der det er nettopp de som driver snøscooterkjøring som konkurranse som er tatt - eller i andre tilfelle sterkt mistenkt (alle i bygda "vet") for å drive tullkjøring innover fjellet. Så jeg er sterkt tvilende til resepten. Straffen for disse burde jo ellers være som for boksere som bruker ferdighetene i det "sivile"...

[mari bygdetulling]

Snøscootere. Et tema til hete diskusjoner. Splittelse. Uvennskap? Snøscooter gjør jo heller ingen ting i utstillingslokalene, men ute i fjellnaturen? Ødeleggende!

Forståelsen blant de fleste som er ihuga scooterkjørere er omtrent like stor som forståelsen hos en innsausa storrøyker om at andre faktisk ikke synes det er berusende deilig med vedkommendes rus.

"Skispor krysser verden", eller noe lignende sang Wenche Myhre om i sin vise til Ski VM i Oslo i 1966. Mange steder er det blitt mer betegnende med "Scooterspor krysser fjellet". I mange områder er det mer vanlig med scooter enn med skiløpere.

Scooterfolket kjemper for utvidede rettigheter til å bedrive sine lystkjøring i den norske fjellheimen. Til støyende og stinkende sjenanse for det store flertall av turister og andre som ønsker å nyte stillhet, naturopplevelser. De peker på at også de som interessegruppe bør tilgodeses og hensyntas. Til og med en ganske stor interessegruppe er det. I Finnmark teller registrerte scootere mer enn halvparten av befolkningen og antallet i sør Norge er i rask vekst. I mellomtiden, inntil de får igjennom sine krav driter enkelte (jeg vet at flertallet trolig er sånn ca. lovlydige) i lover og regler og kjører i hytt og gevær.

Det er ikke uvanlig i områder hvor kun nyttekjøring er tillatt å se et nett av scooterspor som krysser fjellviddene langt ovenfor øverste hytte, støl eller annen bygning. Nytte?

Som skiløper og naturelsker er jeg ikke opptatt av å ødelegge for scooterfolket. Men jeg er opptatt av å få stoppet deres ødeleggelse av min livskvalitet. Av mine naturopplevelser. Samt deres generelle negative innvirkning både på fugle og dyreliv og i noen tilfeller vegetasjonen. På samme måte som jeg ikke er opptatt av å stoppe røykere, men snarere å unngå deres forsuring av min tilstedeværelse i det offentlige rom.

I Kardemomme by heter det: Man skal være snill og grei og ikke plage andre, og for øvrig kan man gjøre som man vil. Det er en fin regel.

Argumentasjonen fra Scooterfolket holder i alle fall ikke mål. Hvis alle muligheter som ligger der tas i bruk, hvor skal man ende? Om 10-15 år vil kanskje barnefamilier dra inn i fjellheimen med moderne beltebiler?

Spørsmålet er om forholdsvis urørt natur har en verdi og om det er noe vi ønsker å beholde. Hvis svaret er ja, så er en stram linje, stedvis innstramming, ovenfor Scooteronde en nødvendighet.

Hilsen en som klarer seg best på skitur uten scooterspor og urenset eksos i halsen.

til en som klarer seg best på skitur uten scooterspor og ureenset eksos i halsen!

ja neste gang jeg reiser til oslo skal jeg kreve at ingen kjører bil! jeg orker ikke den eksosen når jeg er på ferie!! dere byfolk taar det forgitt at fjellheimen er en fri plass der dere skal kunne bevege dere uten at det kommer så mye som en musefjert til lyd! husk det er ikke dere som eier det!! selv om dere tror det! det er faktisk fastboende der også!! den dagen du bryter av foten tenker jeg du er glad for at noen kommer og henter deg jeg!!