Fra Katterat (Narvik) - til Sulitjelma - 230 km gjennom Lappland - Turrapporter

Kjell Iver

Skrevet 5. september 2013

Mandag 12 August 2013 - fra Katterat - til teltplass ved Kvilebua

Planlagt rute denne dagen - omtrentlig http://www.lommekjent.no/ruter/1769434
ca 14 km

Denne turen har jeg hatt i tankene og planlagt lenge.
Kartene for området ble kjøpt inn alt i 2006, men først i vinter begynte jeg seriøst å studere og planlegge turen. Jeg fyller jo femti år i år og mitt eneste gaveønske var å ha muligheten for å ta en slik tur alene.
Opprinnelig hadde jeg planlagt å fly til Narvik, men etter en del om og men fant jeg ut at jeg skulle kjøre til Fauske og ta buss til Narvik på Søndagskvelden, Bilen satte jeg på busstasjonen på Fauske. Leverte nøkkel i kafe'en slik at en kollega av meg kunne hente bilen og kjøre den til Sulis i løpet av turen min.
Sekken er tung og kroppen kanskje ikke i den formen den burde være for en slik langtur? Er det slik at gammelformen kommer frem bare man tar i litt - slike ting er det jeg spekulerer på der toget går ut og inn i alle tunellene opp fra Narvik.

Toget klatrer sakte opp mot Katterat stasjon - tåkeskyene ligger over fjordområdet.

Jeg er eneste passasjer som skal av. Behagelige 36,- kostet billetten opp hit

Når toget har forlatt stasjonen stusser jeg litt - for det er skrevet en stor T i bergveggen på andre siden av toglinjene, og en råtten trestige står der med manglende trinn. Hallo - ikke der jeg skal opp? Det er 3 meter opp til der stien starter... fra Jernbanelinjen..

Jeg velger det opplagte....

....grusveien som går opp fra Katterat mot Sørdalen.
Etter å ha fulgte veien ett stykke kommer jeg til den ryddete og rødmerkede stien som kommer fra der trestigen står. Det virker helt unaturlig at man skal lede folk mot denne råtne trestigen når man jo kan gå rett ned på en grusvei, men bruker ikke energi på det.

Sekken er veldig tung. Jeg har med mat for mer enn 7 dager, og som alltid litt luksus de første dagene. slikt som skal drikkes opp med glede

Elva er liten i dalføret - det har vært tørt i det siste.

Tåken begynner så smått å trekke seg bort - herlig temperatur å gå i.

Jeg har en egen rytme når jeg går på tur. Som oftest så går jeg minst 2,5 timer før jeg tar pause. Jeg har funnet ut at det å stoppe å ta pauser også tar energi, derfor er det for meg viktig å holde en viss fremdrift og heller justere tempoet etter hvor mye stigning det er.
Jeg har også funnet ut at jeg går mye fortere om jeg fryser litt når jeg starter. Derfor går jeg ofte i bomull når det er varmt ute - for å få nedkjølt skrotten. Blir det for varmt klarer jeg ikke å gjøre tung jobb - det begrenser seg litt selv.
Jeg hadde gruet meg til denne bakken opp her, men jeg syns det går veldig fint. Jeg ser det er merket med rødmerket i veikanten men jeg velger allikevel å følge veien et stykke til oppover - og heller gå inn

Jeg følger veien helt inn til høyre i bildet nesten, før jeg går inn passet helt til venstre i dette bildet. Mener å huske at dette passet kalles Djevlepasset og at denne ruten ikke kan benyttes vinters tid.

Jeg tar meg en god pause i lyngen her nede ved elva. Jeg har trasket over 8 km, og jeg kjenner at freden senker seg. Usikkerheten på om formen er god nok er borte og jeg slapper skikkelig av i lyngen - Life is good - jeg har 2 uker for meg selv.
Jeg har lagt opp til svært korte dagsetapper - og dette tror jeg lønte seg. En ting er den fysiske formen, men noe annet er dette med skader på grunn av slitasje, ankel og kne kan være en utfordring.

Jeg kom opp på feil side av Oallajohka - mer kupert her, men det betyr ikke så veldig mye for meg.

Jeg begynner å få litt høyde. Godt å være i skikkelig fjellterreng igjen!
Når jeg kommer til Kvilebua er det litt lunk i ovnen. Noen har hatt lunsjpause her. Jeg fyrer i ovnen i den lille koselige bua, og spiser meg noe middagsmat. Som vanlig styrer jeg unna Real Turmat mest mulig, og denne kvelden har jeg ferdigstekt biff/løk/paprika blanding og ris husker jeg. Jeg begynner å lese i boka jeg har med - Ken Follets "Kjempenes fall".
Best som det er hører jeg folk utenom døra - det er to damer som tenkte å overnatte i hytten. Like greit for meg - da får jeg få opp teltet i nabolaget.
Jeg prater mye med disse damene - de er kjente i fjellområdet her og har mye nyttig informasjon å komme med.

Tirsdag 13 August 2013 fra teltplass ved Kvilebua til teltplass ved Conujavrihytta

Planlagt rute denne dagen - omtrentlig http://www.lommekjent.no/ruter/1769435
ca 13 km
Totalt 27
Jeg har et alt for stort og tungt telt med meg kanskje, men bryr meg ikke så mye om det. Jeg liker veldig godt å ha god takhøyde og 2 innganger - blant annet. Litt luksus skal man vel unne seg.
Det er en Exped Orion 2 telt - som nå har tatt over for mitt Ringstind 2 telt fra 2005. Jeg har veldig sansen for selvstående telt.

Teltet tørkes.

Et virkelig flott fjellområde oppå her - og en fin introduksjon til Narvikfjellene syns jeg. Her ser jeg altså tilbake i mot Kvilebua.

Det legger seg etter hvert tett tåke. Her er det godt merket løype, men jeg bruker også GPS flittig - for å se hvor langt jeg har igjen osv. De rutene som ligger på "Lommekjent" har jeg lagt inn på GPS på forhånd. Noen av disse rutene mistenker jeg i ettertid er gått opp på ski, for den følger ikke akkurat sommerleden. På svensk side måtte jeg snekre rutene selv - sånn noenlunde bare.

Det er utrolig hvor fort tåken letter - jeg ser her utover Sealggajaevri

Legger kameraet i gresset for å ta et typisk kjiver selvportrett - som typisk blir mislykket.

Følger elveløpet nedover mot Cunojavrihytta

Første bropassering - ned mot Conujavrihytta. Kreativ design.

Når jeg kommer til hytta i 14 tiden står den åpen, men det er ikke folk her. Jeg bestemmer meg for å lage meg noe kaffe her. Bare lunsj foreløpig. Jeg har egentlig ikke gått så langt denne dagen, men det er ikke noe stress.
Det kommer etterhvert et par - franskmenn - som har vært i fjellet en måned. De er helt tomme for mat og skal ordne det siste de har før de skal til Unna Allakas for å kjøpe mer. Jeg assisterer dama med å lese på bruksanvisningen på maten de hadde igjen - en pose kjøttdeigsaus - 4,5 dl vann - 5 minutt.. Hovedingrediensen - nemlig kjøttdeig, mangler de. Men med pasta blir det sikkert bra.
Om litt kommer et svenskt eldre ektepar som straks tar inn på ei lite hytte der for å sove - de hadde startet fra Unna Allakas kl 05 - 7 km.. Så kommer de to damene ruslende. Blir sittende å prate lenge med de før jeg rusler for å finne meg en teltplass.

Nok en hengebro passeres før jeg skal finner meg en høvelig plass ved elva her.

Det blir en nydelig kveld, med sol rett inn mot teltet. Jeg lager meg middag og storkoser meg med boka mi om kvelden.

Onsdag 14 August 2013 fra teltplass ved Conujavrihytta til Cáihnavággihytta

Rute denne dagen http://www.lommekjent.no/ruter/1769436
Lengde ca 10 km - totalt 37

Det er regn på morningen når jeg våkner. Ingen vits i å vente på at det skal gi seg, så jeg bestemmer meg for å pakke ned teltet vått.
Som man ser på vedlagte rute så gikk jeg denne dagen ikke etter stien der elvene møtes. Jeg gikk i stedet direkte på og satset på at elva kunne vades.
De 2 franskmennene hadde ikke gjort det - de hadde gått broa - som er en omvei på et par km. Samtidig er det litt mer navigering når man går uten sti - men jeg liker det veldig godt. Vadingen var helt kurant.
Det er ikke noen god fotodag dette - det er tåke og overskyet og noe regn hele tiden, men legger ut noen få bilder som kan gi et inntrykk av landskapet.

Jeg er helt alene også på denne hytta ved ankomsten - Cáihnavággihytta er en flott hytte. Eller egentlig er det 3 hytter - en er helt ny. Jeg fyrer opp i den store hytten. Det er nesten fritt for ved - bare 3 favnved igjen . Jeg gjør en til lomper med sag og øks og sparer så mye på veden som mulig.
Det kommer 2 finske kvinnfolk om ettermiddagen/kvelden som tar inn på den nyeste hytta.

Torsdag 15 August 2013 fra Cáihnavággihytta til teltplass oppafor Gautelisvatnet
Rute denne dagen http://www.lommekjent.no/ruter/1769437
Lengde ca 13 km - totalt 50 km

Jeg forlater dette flotte området med hyttene - det er ur med en gang.

De 2 franskmennene jeg snakket med nevnte at det var svært mye ur i passet her. Det viser seg å stemme. Noen somre ligger det snøfelt her, og i kartet er det merket med snøfelt enkelte steder som det ikke er snø nå.
Jeg følger denne dagen ikke rødmerkene eller det traseen som er merket i kartet. Det ville vært en alt for stor omvei. Men traseen er lagt for dager med mye større vannføring enn det er i dag.
Jeg sparer mye tid og km på å ta egne valg og foretrekker ofte det når forholdene er gode som i dag.

Men noen røde steiner er det jo enda

Fjellpasset på ca 1200 meters høyde

Jeg går i 3 timer før jeg tar meg en skikkelig pause på denne økten - det er mye ur.

Jeg er så glad for at jeg har med meg staver på denne turen. De er uvurderlige i ura - og ikke minst senere på turen når jeg gikk kilometersvis på glatte treplanker. Jeg har en liten teknikk når jeg går i ur med storsekk. Når det er på det verste så sier jeg med meg selv hver gang det er en sikker stein eller usikker stein. Blir det mye usikker stein så stopper jeg opp og ser på om ruten kan legges om. Det skjerper sansene å faktisk være helt bevisst underlaget. Men enkelte ganger rugger og sklir jo selv store steiner - så helt sikker er man aldri

Ved dette høydedraget tar jeg en skikkelig pause.
Det viser seg at det er dekning her fra Norge, og jeg ringer hjem for å få værvarsel og gi en rapport. Jenta på 3 vil bare klemme telefonen. Det er ikke så lett å dra på tur når man har småbarn hjemme
Jeg må si - når jeg tenker tilbake på turen, og ser på bildene, så er det disse områdene av turen som er flottest. Kupert ja, men hva finnes bak neste fjellknaus?
Jeg tar av fra T-stien og bestemmer meg for å holde høyden over Gautelisvatnet i stedet for å gå ned til Gautelisvatnet - som er regulert og som gjør meg litt mer nedstemt i forhold til det rene høyfjellet som jeg er i nå.

Jeg passerer Trehakfjellvatnet på Nordsiden

Nå har jeg gått den distansen som jeg skulle gå denne dagen og begynner å speide etter en høvelig teltplass.

Jeg har 3 hovedkrav når det gjelder teltplass. Det skal være ved rent vann, være helt mykt og slett, ikke samle seg vann ved regn. Aller helst en liten høyde.

Ved dette idylliske fjellvatnet i venstre bildekant i dette bildet teltet jeg på vel 1000 mh.

Torsdag 15 August 2013 fra teltplass oppafor Gautelisvatnet til Teltplass ved Hukejaure
Ruten finnes her http://www.lommekjent.no/ruter/1769447
NB - på svensk side er ruten svært omtrentlig!
Distanse 16 km - totalt 66 km

Neste morgen får en noe dramatisk start. Jeg bruker å være nøye med hygienen på turene mine, og i disse ødemarkene er det ikke akkurat folksomt.

Jeg bruker alltid å ha alt klart i teltet på morningene slik at frokosten kan ordnes i soveposen. Havregrøt som oftest - selv om jeg er ganske så lei av det
Etter at frokosten var fortært var det ut for tannpuss og kroppsvask. Jeg VET jo at steiner under vann er forferdelig glatte når man går barføtt, og denne gangen sklir jeg veldig stygt på en stein og faller uti vannet så lang som jeg er. Jeg bryr meg ikke om kulden fra vannet, at hodet er under vannet eller den brune gjørmen fra bunnslammet som renner ned fra lårene når jeg reiser meg. Det jeg er så glad for med en gang er at det gikk bra!
Hadde det vært en skarp stein der i vannkanten - eller litt mer ulendt så kune jeg knekt en arm eller et ribbein.
Jeg tar meg en skikkelig vask der i fjellvannet - godt å kjenne prikkingen av det iskalde vannet mot huden. Men såpa - den ble borte
Siden jeg ikke drasser på håndduk blir det å springe rett inn i teltet og fyre opp Pocket Rocketen. Jeg tørker fort

Det er virkelig flotte områder å vandre i gjennom dette - her mot Gautelisvatnet

Mot Gautelisvatnet

Når jeg kom til Hukejaure senere på dagen fortalte hytteverten at det hadde kommet folk til hytten som hadde gått hele sørsiden av Gautelisvatnet til Hukejaure. På det svenske kartene ser det umulig ut (bratt), så langt jeg har sett på de bildene jeg tok skulle det være helt kurant.

Jeg kommer etter hvert inn på stien igjen - som nå ikke er så veldig synlig.

Landtangen som går over i mot Gautelisvatnet - eller egentlig vannaksvatnet. Når vannet er hel nedtappet fremtrer Vannaksvatnet som et eget fjellvann - slik jeg tror det var før.

Noen som glemte hagespaden sin?
Stien er veldig utydelig i dette området, og stien er også merket veldig merkelig. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man har valgt å merke helt ut til enden av vatnet, før man merker tilbake igjen og over disse høydene på baksiden før man dreier i mot Hukejaure.
Om man absolutt skal gå på nordsiden av vannskillet er det flatere terreng på baksiden - så man slipper all denne stigningen unødvendig.
Jeg har uansett bestemt meg for å prøve å komme over ved Ivarsteinen. Denne flotte grensesteinen - en liten milepæl på turen.

Uansett hvor jeg leter så er elva litt for stor til å gå helt tørrskodd over. Jeg tar sjansen på å vade elva uten å ta av støvlene. Selv om det går over støvleskaftene er jeg like tørr når jeg kommer på andre siden.
Det viser seg at det har vært en bro her som er revet ned. Så det er kanskje derfor at rutene er merket via dette området - at det var meningen at man skulle krysse her?
Jeg lager meg noe lunsj og varmmat i vannkanten her. Finner faktisk malingsspann under en stein - tydeligvis en soldat som ikke orket bære ned gulmalingssbøtta!

Ivarsteinen er virkelig flott. Et stort monument. Ser at på enkelte nettsteder er dette nevnt som verdens største naturlige merkestein. Den er hele 6 meter høy og må veie flere hundre tonn.

Jeg forlater etter hvert denne merkesteinen og setter kursen sørover.
Nå er jeg i Sverige og er litt spent på hva det store utland kan tilby.

Det er akkurat som om de norske fjellene dukker opp fra tåken og vinker adjø.
Jeg skal tilbake til det området jeg forlater en gang sier jeg til meg selv.

Foran meg har jeg et lettgått terreng med store steiner

Og om ikke lenge kommer jeg over den første "kloppen", som svenskene bruker så mye.

Det er jo nesten ikke en myr eller en gresstust uten at man dekker det med treplank. ett 2"x 5" og ett 2"x6" i dette området. Må være godt planlagt.

Hukejaure

Jeg kjenner white-sprit lukta før jeg ser hytta. Hukejaure er en betjent turistforeningshytte men uten proviant. Stugverten holder på å beiser hytta. All ære til de som holder slike steder i gang. Men i Sverige er det vel kanskje ikke så mye frivillig arbeid som i Norge, men snakk om folk som bruker ferien sin som stugverter.
Han har hatt veldig lite besøk på stugan de siste dagene, og det er tydlig at sesongen er på hell alt. Vi snakker om løst og fast før jeg går videre på min vei.
Jeg har gjort meg ferdig med dagens økt og skal bare finne en teltplass. Det begynner nå å blåse ganske mye så helst burde jeg funnet noe i le.

Et inntrykk fra stien sør for Hukejaure.

Jeg finner ingen ideell teltplass som er i le. Det finnes ikke le noe sted, så jeg må bare sette opp teltet ved noen svære steiner ved stien og ved et vann.
Det er svært kraftig vind nå - og det er skikkelig plundrete å få opp teltet. Jeg må planlegge bedre når jeg setter opp telt i sterk vind minner jeg meg selv om. Det er rett og slett så jeg nesten ikke klarer å holde teltet når det drar til som verst, men etter hvert får jeg ned noen plugger i den tørre fjelljorden - og med steiner oppå gjør det susten

Solen steker og jeg er i le for teltåpningen. Jeg ligger på liggeunderlaget og leser en bok. Et høydepunkt på turen. Ikke bare at situasjonen var behagelig med solsteiken - men kroppen kjennes god ut og formen kjennes bedre.

Viltgryte.
Jeg har med 6 Real turmat på turen og spiser ikke alle. Jeg prøver å begrense "bruken" av det mest mulig. Jeg liker det rett og slett ikke - alt annet smaker så mye bedre enn Real. Det kan skyldes at jeg har spist min dose av det. Men det er selvfølgelig praktisk.

Det er godt å sitte i teltet mens solen steker og forsvinner bak steinen - vinden er sterk, men teltet står støtt.

Boken "Kjempenes Fall" med Ken Follett er "tung" lett lektyre

Fredag 16 august 2013 - Fra teltplass ved Hukejaure til Sitasjaure hytte
Distanse 18 km - total distanse 84 km Omtrentlig rute http://www.lommekjent.no/ruter/1769448

Det blir et skikkelig ufyselig vær i løpet av natta. Regn og sterk vind, men teltet og alt inni er selvsagt helt tørt. Jeg sover som vanlig som en stein, men det er hustri når jeg stikker hodet ut av teltet.

Klokken 0805 - alt er pakket i sekken som ligger i teltet.

0807 Teltstengene er tatt ut av "koppene" og teltet kollapser over sekken.

Jeg baller det i hop i sekken sin og har alt pakket i løpet av kort tid. Jeg skiller ikke innerteltet og ytterteltet. Det er mulig det er vanlig å gjøre det.

Denne traseen er veldig lettgått.
Slakt terreng uten de helt store utfordringene - utenom selvsagt at stien er noe oppkjørt av ATV-spor.

Dette blir en av de aller våteste dagene på turen - vind å slåregn, men jeg berger tørr hele dagen. Den tekniske bekledningen fungerer helt utrolig bra i dette været.

Svenskene kan dette med broer

men ikke alt som står like bra

Grått

Det surkler godt under treplankene denne dagen

Jeg kommer til slutt til Sitasjaure og bestemmer meg for å ta inn her

Jeg har berget meg tørr gjennom hele denne regnfulle dagen, og det er jeg veldig imponert over.

Jeg er alene på ettermiddagen i denne hytten - som er fra 20 tallet og tar inn på ett tomannsrom. Godt å få fyr i ovnen og få tørket teltet og klærne. Etter sånne våte dager er vel hytter å foretrekke for en sliten fjellfant. Slik jeg har skjønt det er denne hytten svært mye benyttet på vinters tid - av snøscooterkjørere. Ser det er klistret plaster langs de enkle vinduene noen steder . tydelig trakkfullt.
På kvelden kommer et stockholmsektepar som tar inn på det store soverommet. De skal gå motsatt av meg og har skaffet seg dnt nøkkel for de norske hyttene. Vi diskuterer rutevalg og turer generellt og har en hyggelig kveld i hytten.

Lørdag 17 August Fra Sitasjaure til Ritsem http://www.lommekjent.no/ruter/1769449
Distanse 22 km - totalt 106 km

En nydelig dag her i Sitasjaure.

Jeg konstaterer for øvrig på morningen at jeg trenger lengre tid på å komme avgårde i fra en hytte enn jeg gjør når jeg har teltet.

Denne dagen skal jeg følge veien de 22 km ned til Ritsem. Skal jeg gå med marsjstøvler eller med joggesko? Jeg har med et par gamle og ganske lette joggesko, og bestemmer meg for å bruke de på grusveien. Henger støvlene på sekken - som ikke blir noe lettere av den grunn
De har for øvrig et system her med at man kan låne sykkel enten i Ritsem eller i Sitas og sykle veien og sette sykkelen på andre enden. Koster 200 mener jeg å huske.

Jeg skal helt opp i mot Akka som dukker opp i det fjerne, altså den lange sletten man ser før fjellene.
Denne veien er kjedelig. Gjør det ikke bedre av at det passerer biler i ny og ne

Litt variert er det jo

De siste svingene - puhh

Midt i dette bildet kan man se Vajsaloukta - som jeg skal ta båten over til neste dag - og "fjellpasset"

I Ritsem blir det å proviantere litt og ta inn. Samt ta en dusj. Det gjør godt. Halve turen er unnagjort og jeg syns det har fungert bra så langt.
I huset der kommer jeg i prat med mange folk - blant annet to russiske ungdommer som telter. De skal gå neste dag men ta en båt tidligere på morningen. Vi studerer litt kart i lag.
Videre treffer jeg et eldre ektepar i fra sør-sverige. Mannen har vært geolog i området her på 60 tallet - og de har vært her før kraftutbyggingene osv satte så store spor i naturen. De er mest opptatt av de store endringene i fjellene, ved at de er blitt så grønne - før var det bare stein og grått og mose, men nå er de grønne. Spennende mennesker å prate med.

Søndag 18 august - Fra Ritsem - - Vajsaloukt - og til teltplass overfor Kutjaure
http://www.lommekjent.no/ruter/1769450
Distanse ca 12 km - totalt 118

Mine aller eldste fjellstøvler står til lufting. Varg Rastegaisa Str 45- kjøpt på Ute i Trondheim i 2004. Les mer her
Jeg har siden hatt svært mange andre støvler - også ett par Rastegaisa str 46, som jeg ikke var fornøyd med og som jeg var glad for å kaste.
Disse støvlene som jeg brukte nå fikk en ganske stygg rift på en av de første turene - da jeg tråkket i gjennom snøen og ned i en steinsprekk, men med jevnlig smøring har de holdt tett. Siden har det gått en stor bit av helen bak - uten at jeg merker det når jeg går.
Jeg var svært godt fornøyd med disse støvlene denne turen, og pleide de godt. Vanligvis har jeg støvlene utenfor teltet når jeg sover, men siden jeg har god plass hadde jeg de nå inni teltet på nettene - og passet de som en smed med å smøre de jevnlig. Byttet også snøring på de underveis.

Jeg går via butikken og skriver noen postkort, før jeg går ned til båten som går i 11 tiden. Jeg surrer så lenge at jeg virkelig begynner å få dårlig tid når jeg løper nedover til båtkaia.

Måtte allikevel ha bilde av denne bilen - et særsyn - AWD

Vaisaloukta

Jeg er eneste passasjer denne veien på denne gamle ferjen som går her og jeg kommer i prat med begge mannskapene. De forteller at vinden har vært så sterk for 2 dager siden(da jeg slet med teltet), at båten ikke gikk, så de som måtte over måtte ta helikopter. Det kostet 200 med båten (tar VISA), mens helikopter kostet 450 mener jeg han sa, om man var mange nok.
Jeg får halvhumoristisk tilbud om jobb på båten 4 uker neste sommer (jeg har skippersertifikat for alle fartøy på alle hav), og ringer hjem for å høre om det kunne være noe for oss - en måned i Lappland, men det faller ikke helt i god jord..
Det kommer om bord en del folk i Akka, før vi kommer til Vaisaloukta.
Jeg stopper på hytten her og slår av en prat med hytteverten før jeg går videre. Jeg kommer til den omtalte kirkekåten her - et fantastisk byggverk som ga et flott inntrykk på denne lille haugen i villmarka.

Jeg ser meg tilbake mot Ritsem - og langt bak i blånene der ser jeg fjellene jeg gikk for 2 dager siden.

Det er væromslag i luften - og etter en stund blåser det noe infernalsk - og regner.

Veldig steinete landskap oppå her.

Også klopper her ja - det går fort, men kjedelig å balansere på. Hurra for stavene

Et par inntrykk fra stien over fjellet her. Jeg får en kraftig regnskur her - og vind, og jammen klarer jeg ikke "igjen" å miste liggeunderlaget som jeg har knytt utenfor sekken! Jeg snur og går tilbake etter det, men kan ikke finne det noen steder. Jeg har med meg et liggeunderlag til i dun, men dette er ekstra for å ha underst. Liker best å ha to underlag. Sånn kan det gå - å ha ting knytt utenpå sekken har jeg kun dårlig erfaring med.

Jeg ser en fyr som står og fisker - det er samboeren til hytteverten i Vaisaloukta vet jeg.

Jeg kjenner bållukten lang vei i motvinden og når jeg kommer til nødbua på fjellet her kakker jeg på døra og blir ønsker velkommen av de to russiske ungdommene. De hadde hatt en hard tørn - siden de hadde blingset på båtrutene. De hadde gått stien fra Akka til Vaisaloukta langs stranden før de gikk over fjellet.
De hadde tenkt å overnatte i denne bua, selv om taket lakk. De brukte av veden under køyene - og de tilbød meg plass der også. Det var godt å varme seg i denne stuen, men også godt å komme ut og avgårde igjen.

Det løyer med vinden og blir en flott ettermiddag/kveld.

De lokale Rudolfene holder meg med selskap.

Jeg finner meg en teltplass ved den første broa her. Dette har vært brukt mye som teltplass (får jeg greie på senere). Etter at teltet er satt opp ser jeg at det ligger en flat stein i den ene forteltet - og under den steinen da? Hvem gjør fra seg midt oppå den eneste telthaugen i området - jeg flytter teltet en halvmeter - bare konstaterer at vi mennesker er forskjellige

Mandag 19 August Distanse 23 km (fra kartet) - totalt 140 km
Omtrentlig rute http://www.lommekjent.no/ruter/1769451

Det er overskyet og utrygt for regn når jeg våkner, men heldigvis ikke regn eller vind. Jeg har sovet som en stein som vanlig.

Jeg ser hvor jeg skal gå denne dagen - og i det fjerne skimter jeg neste fjellrygg også. Jeg er i tvil om jeg liker det - men det er bare en ting å gjøre - sette en fot foran den andre

Jeg har nå passert Akka fjellene og det er litt motiverende.

Stien er god. Nå skal jeg ned til Kutjaure og gå videre ca 7 km før jeg skal krysse en bro og gå over fjellryggen til Låddejåkk - totalt 23 km denne dagen.

Stugan i Kutjaure ligger veldig idyllisk til ved elva - med en stor foss overfor. Ved ankomst her får jeg spørsmål om jeg har mistet liggeunderlaget mitt!? Jo - jeg svarer bekreftende og noe overraskende ja på det. Det viser seg at mannen til hun som er hyttevert på Vajsaloukta har funnet det og lagt det ved stien med en stein over.
Jeg får tilbud om å forsyne meg med et liggeunderlag i deres beholdning på hytta der - og det er et meget generøst tilbud som jeg selvsagt takker ja til.

Stugverten har ellers mange patenter på vindmålere som han har laget - de funker helt utmerket - noe må man vel ta seg til.

Det lysner

Noe må man ta bilde av

ditto

Liten bålplass ved de store elvene. Her ligger det en frisk sitron og en hel flaske med Zalo - av alle ting.

Broa som man ser i bakgrunnen er enormt stor.

På andre siden av broen sitter to danske damer. De har dette som en årlig heppening - å gå denne turen - og de skal nå fortsette på samme rute som meg til Sulis etter hvert.

Flatt og stort landskap - med store avstander. Inn i mellom ligger noen gjeterhytter

Regnbygene driver forbi i det fjerne, men det regner ikke før utpå ettermiddagen der jeg er.

Klokken er blitt rundt 15 - jeg ser meg tilbake dit jeg kommer i fra.

Nytt landskap dukker opp

Det blåser friskt oppå fjellet her nå, og jeg bestemmer meg for å gå ned til Låddejokk.
Ved ankomst denne hytten viser seg at den er full av folk. Alle rom er opptatte men jeg kan få dele rom med andre - det er for så vidt ikke noe problem. Jeg skal legge meg i teltet. Bestemmer meg for å telte ved hytten siden vinden er sterkere i høyden.

Neste morgen er jeg oppe klokken 07 - og det viser seg at de fleste nå har dratt sin vei eller er i ferd med å gå! Snakker med en nederlender der og alt kl 05 hadde det vært full fart i hytta. Tydelig at folk er tidlige på'n her i Lappland

---- fortsettes senere ---