Sky på fjellet

[Gjest Anonymous]

"Skynd dig, skynd dig, fly som en hind

Der kommer et menneske imot"

Tom Trender, fritt etter Ibsens "Brand" (eller var det "Spanjolen"? hm).

Dere lurer vel på hvor jeg vil med denne merkelige starten. Joda, jeg lurer på om dere blir som meg når dere kommer på fjellet. Selv er jeg en helt vanlig kar nede i byen, verken krampesosial eller einstøing. Men med en gang jeg kommer til fjells blir jeg menneskesky. Det har kanskje med at jeg er vant til å alltid gå alene i fjellet. Kanskje skyldes det også at jeg går der nettopp for å få en pause fra mennesker, og heller være sammen med min venn naturen.

Det er i hvert fall slik at jeg ofte går et par hundre meter unna stiene for å unngå å måtte prate med folk, og jo lenger jeg har vært på de øde toppene jo mer sky blir jeg. Folk som ser meg synes sikkert det er merkelig, men det får stå sin prøve. På Tverråtindene sist var jeg så uheldig at det kom en person mot meg på ryggen. Det var bare drøyt hundre meter igjen, og situasjonen begynte å bli kritisk. Jeg kastet et blikk på utsikten mens jeg mannet meg opp psykisk til en kort og høflig samtale. Plutselig da jeg så opp igjen var fyren søkk borte. Kanskje han var like sky som meg og hadde gått under meg i fjellsiden for å være alene? Jeg så ham ikke igjen.

Nå må ikke dere tro at jeg er spenna gæren. Jeg skriver jo litt i humoristiske vendinger her. Likevel er det sant i bunn og grunn. Jeg blir veldig sky på fjellet. Nå lurer jeg på om dere har lignende erfaringer.

[morten]

Egentlig ikke. Jeg liker også å gå alene, men samtidig går jeg såpass mye alene at jeg sjelden sier nei takk til muligheter for turfølge. En balanse mellom aleneturer og følgeturer er det beste. De fleste spennende naturopplevelser skjer uansett på, spesielt fugle og dyreopplevelser...

Men har aldri gått i bue for å møte folk på toppturer. I sommer har jeg vært på temmelig mange toppturer og på de fleste har jeg ikke møtt en levende sjel. Jeg var to utrolig flotte dager i Gjendealpene og gikk en god del av toppne vest for Svartdalen. Så ikke et menneske på to dager..

Hvis jeg ser en kar komme bortetter eggen meg i mot og plutselig foretar en hasardiøs unnamanøver; ja da er det kanskje deg da?

Men med 180 topper og middels godt vennskap med luft, eksponering og bratter så vil du kanskje før eller sia bite i det sure eple å gå med noen andre for å få full pott til sist...

[Kim]

Jeg kan ikke annet enn å le, Tom Krampesosial, det hørtes slitsomt ut.

Men, du er nok ikke alene om dette. Jeg har flere ganger støtt på folk som deg! Dessuten er jeg nok mye sånn selv også. Noen ganger liker jeg å stoppe og prate med folk jeg møter, andre ganger ikke. Da går jeg heller ut på kanten av stupet for å unngå personen(e)

Uansett, går jeg alene og jeg da skulle være så (u)heldig å møte et menneske etter lang tids ensomhet, ville jeg nok ikke ha gått en lang bue utenom. Ofte er det mye trivelige folk jeg møter til fjells. På toppene møter jeg gjerne de menneskene som har mest til felles med meg selv. I dalene går det jo allslags vesner... nei, best å gå litt utenom stien

[Gjest Anonymous]

Hehe, jeg må presisere en ting da: Hadde ikke hatt noe imot følge på noen turer. Det hadde faktisk vært ganske fint, særlig fordi det er umulig å få folk som aldri har vært med til å forstå hvor flott det er.

På turen sist måtte jeg gå et stykke på stien mellom Leirvassbu og Gjendebu (fikk dessverre bare tatt to av Uradalstindene pluss Saksi Ø-2 den dagen). Jeg la da merke til hvor forskjellige folk som går i fjellet (på toppene er det som Kim skriver mye folk av "vårt" slag). Det var ganske mange utlendinger som tydeligvis ikke hadde noe spesielt mål med turen annet enn å traske en time eller to på stien. Folk med plastpose i hånda osv:-) Videre var det mange kvinner med barnevogn på veien fra Leirvassbu mot Gravdalen:-) Men slik jeg ser det er det veldig hyggelig at folk drar til fjells, og ikke minst er det litt rørende når polakker, tyskere og andre kommer helt inn i Leirdalen.

Og jeg er helt enig med deg, Morten: Folk man møter i fjellet er som regel veldig trivelige.