En fin sykkeltur.

[REs]

Det skrives så mange fine turrapporter fra både fjellturer og toppturer, så nå tenkte jeg at jeg skulle lage en liten rapport om en sykkeltur. 

Ikke en lang og dramatisk tur, men "en fin start på dagen" tur.

 

Turen starter hjemme ved at jeg henter min gode venn Vipera CX5 fra garasjen. En lett og fin Cyclocross sykkel med skivebremser og ellers uten annet utstyr enn det som er 100% nødvendig for å sykle på sommerføre.

Jeg triller sakte ut veien og får så vidt et glimt av naboen som sitter ved frokostbordet. Min frokost bestod kun av et halvlitersglass med appelsinjuice blandet med et par rå egg. 

 

Farten økes noe i det jeg svinger av veien og inn under grantrærne ved barnehagen, over parkeringsplassen og forbi fotballbanen. Så er det oppstigningen mot toppen av "Rustå". Her har kommunen funnet ut at det ikke passer lenger å ha grønne marker og beitende hester så nå er området fullt av store anleggsmaskiner og et stadig økende antall mer eller mindre ferdige boligblokker og rekkehus. Veien er selvfølgelig gravet opp og jeg må innom en lekeplass, gjennom en hekk og et par rosebed før jeg igjen er tilbake på veien.

Fra Toppen av "Rustå" går det utfor så det kviner og nede ved Rema 1000 passerer jeg noen millimeter foran en syklende dame med kurv foran på styret og rosa sykkelhjelm. Sikkert en lærerinne på vei til jobb på Tasta skole. Så får hun noe å fortelle om til de små håpefulle.

Så er det beine veien, under E39 og ned til Store Stokkavann.

Nå begynner varmen å komme i kroppen og jeg er klar til å skrense forbi små hunder og velte gamle pensjonister som er ute på morgentur. Dette er byens største konfliktområde for gående og syklister.

Vel nede på grusveien som går rundt vannet så blir jeg forbikjørt av en person med kamuflasjefarget shorts, T-skjorte og sykkelveske på siden av sykkelen.

Hva er dette, eier han ikke respekt for folk som nesten har brukt et byggelån på sykkel og matchende sykkelklær og som tror de eier hele veien?

Uvesenet passeres i første lille motbakken og så er han historie.

Vannet ligger som et speil, med "alvedans" og lukt av mjødurt langs vannkanten. Ikke en gang et lite vak bryter vannflaten.

Jeg passerer et par personer som er ute og lufter hunden og like før grusveien går over på asfalt mellom bolighusene ca. halvveis langs vannet, kommer en flott rådyrbukk hoppende over steingjerdet og forsvinner inn i krattet på andre siden av veien. 

Det er mye rådyr i området og spesielt tidlig om morgenen er de ute og beiter på de åpne områdene langs vannet. 

Jeg girer ned et par hakk og gir på opp asfaltbakken før jeg kaster meg utfor grusbakken ned til andre del av vannet. Ved badeplassen har endene begynt å våkne til liv og det er ender både på veien og i vannet. Stokkandstek er ikke så verst, men det får vel vente til en annen gang.

Madlakrossen og "Trafostasjonen" passeres og så er det klart for stien langs bekken. Denne bekken renner fra Store Stokkavann og ned i Hafrsfjord, og her er det faktisk blitt tatt fin sjøørret. 

Men i dag var det stille langs bekken og først når jeg svinger opp foran porten til KNM Harald Hårfagre så får jeg kontakt med trafikken.

Soldatene i Madlaleiren driver vel enda på med gulvvask og frokost så det er ikke så stor aktivitet her enda.

Krysset ved "Madlaleiren" er alltid veldig trafikkert, men jeg glir gjennom og inn på sykkelstien langs Møllebukta. Telleapparatet ved "Sverd i fjell" skifter fra 180 til 181 når jeg passerer. Jeg er visst litt i seneste laget. Jeg har faktisk opplevd å passere her som nr. 3 en gang.

En diger slamp på racersykkel passerer meg og jeg legger meg på hjul.  Det kan være greit med litt drahjelp opp Grannessletta som har en jevn stigning sørover.

Det er lavt vann i Hafrsfjord og like etter "torskaberget" går det et par tjelder og leter etter frokost. Litt lenger ute svømmer en and, siland eller laksand, jeg klarer ikke helt å se hva det er, men ellers er det faktisk uvanlig lite fugler her i dag.

Kanskje de så "Ut i naturen" på tv i går og har flyttet seg over på flyplassen.

Jeg krysser over Grannesveien og så er det den lange Grannessletta som venter. Lit motvind her og den siste "sisuen" forsvinner ut av beina. 

I dag har jeg en stor og bred rygg foran meg og turen går som en drøm.

Jeg nærmer meg Grannes barneskole, og ganske riktig, det lukter "svidd toast" i dag også. Det stekes kjeks til iskremen hos Tine fremdeles.

Toppform treningssenter passeres. Det er fullt med biler på parkeringsplassen så det må stå brukbart til med helsa til folk i Sola og Stavanger.

Så er det undergangen under Nesbuveien og i bakken etterpå må ryggen som har dratt meg opp Grannessletta gi tapt. Et par knepp på giret og jeg fyker forbi.

Så er det sykkelvei mellom grønne marker hvor kuene fremdeles ligger og slapper av i gresset etter natten. En stor flokk Aberdeen Angus som sikkert skal bli til biffer og mye annet godt når bare bonden og slakteren kan bli enige om prisen.  

En slak utforbakke, østre enden av Solasplitten passeres og Forus industriområde, oljeindustriens nervesenter, brer seg ut over i landskapet. Her bygges det som aldri før og her arbeider det "tausener på tausener" av folk som hver på sin måte bidrar til at det sorte gull fra bunnen av nordsjøen kan bli hentet opp og bidra til vekst og velstand i landet. 

At noen her tjener penger er f.eks. bygget til Sandnes Sparebank et eksempel på. Her finner vi f.eks. også det Kinesiske oljeselskapet Cosl.

Tettheten av syklister tiltar merkbart og det er alltid like spennende å se hva for noen veier som er stengt og hvilke nye som er åpnet i forhold til i går.

Jeg kommer opp mot motorveien hvor lyden av biltrafikk og lukten av eksos og svidd clutch dominerer. Så passerer jeg den gamle helikopterterminalen for Nordsjøen,  svinger under motorveien og opp Godesettdalen. Her er store deler av asfalten fjernet og nå begynner det snart å bli på tide å reparere dette. Men det ser ut som de har prioritert rabatten mellom veien og sykkelstien. vi får bare håpe de har litt penger igjen til asfalt etterpå.

Jeg passerer et bussskur  hvor et eksemplar av Dagens Næringsliv ligger og flagrer i vinden. Nå sitter det kanskje en "dress" på bussen og ser seg forvirret om etter avisen sin.

Så en liten utforkjøring, forbi kontorene til BP og så en skarp sving ned mot Statoils hovedkontor.

Her kommer det en annen syklist fra venstre og presser seg foran. Det kviner i skivebremsene mine, men han ser ikke ut til å bry seg. Han jobber sikkert hos Statoil og da tror han sikkert at ingen regler gjelder for ham. 

"Har han ikke fått med seg at det er oss konsulenter som holder liv i norsk oljeindustri, ikke kaffedrikkende papirflyttere inne på parketten hos operatørselskapene".

Vis litt respekt din - din - * # @ x x.

(Men det er nå en gang de som kommer til oss konsulenter med jobb, så det får gå for denne gangen.)

Utenfor hos Statoil har de første drosjene begynt å stille seg opp i håp om at det kanskje skal dryppe noen oljepenger på dem også, og etter å ha ristet meg over dyr beleggningsstein, håndhugget av flittige barnehender i Kina eller deromkring, og passert enda dyrere kunstinstallasjoner så svinger jeg inn på sykkelparkeringen utenfor bygget som forhåpentligvis skal sette mat på bordet til meg og familien min enda en tid fremover.

16 km. tilbakelagt på ca. 40 minutter. Ikke rekord, men ikke så verst til å være meg. (Jeg er tross alt født i 1956 og så får folk regne selv.)

Sykkelen låses til sykkelstativet og så var det adgangskortet da.

Selvfølgelig på bunne av sekken, men etter å ha endevendt innholdet i sekken et par ganger og funnet adgangskortet så høres igjen lyden av sykkelsko mot blanke marmorgulv og så er det bare en rask tur innom garderoben, en kjapp frokost i kantinen og så er jeg "fit for fight".

 

For å inspirere til mer bruk av sykkel så har firmaet jeg jobber for gått til anskaffelse av tre biler som kan disponeres fritt, av alle ansatte, til hva som helst, hele dagen, og så serveres det gratis frokost i kantina til alle som sykler.

Kanskje noe andre også burde tenke på.

 

Her er et par bilder fra turen.

[Hege P.]

Kanskje du har syklet forbi en person med to hunder (en svart buhund og en american akita) noen ganger langs Grannesveien i sommer? Var på besøk hos min bror og luftet hundene langs Grannesveien og Grannessletta.

[REs]

Det vet jeg ikke sikkert. Jeg tror nok at jeg hadde husket den Akitaen. Det er en fin hunderase.

Men jeg har jo hatt litt ferie i sommer også og da syklet jeg ikke så mye i dette området. 

[REs]

I dag måtte jeg faktisk bremse for to små rådyrkje midt i veien, og i Møllebukta svømte det skarv og ærfugl. 

Fantastisk vær vi har for tiden.

I helgen må det nok bli tur.

[REs]

Snart på tide å gjøre sykkelen klar for vinteren?

Hos meg vil ikke det si at den blir satt i garasjen, men, d.v.s. at det er akkurat det den blir, men jeg har en sykkel nr. 2 som snart vil få en rask service, en liten behandling med bonevoks og piggdekk før den er klar for vinteren. 

Den største faren når man er blitt så gammel som meg, hvis det kan kalles gammel, er at kroppen ikke er 20 år lenger, men hodet har ikke innsett dette enda og det kan være en litt skummel kombinasjon.

[REs]

I dag er det Lille julaften og det var ikke mange syklister å se på vei til jobb.

Det var en tung tur. Etter å ha sittet i bilkø inn mot Forusområdet i over to måneder så ble det nok. Sykkelen måtte på veien igjen.

Jeg syklet hele sist uke, men likevel var dagens tur unormalt tung. Motvind fra sydvest og ikke helt i humør, alt virker i negativ retning.

Jeg passerte tellestasjonen i Møllebukta som nr. 27. Ikke verst med så mange passeringer på en dag som denne.

En blek måne titter frem mellom skyene og gir et fint lys over Hafrsfjord og fantasien maner lett frem bilder av hvordan det kan ha sett ut her i år 872.

Jeg passerte to syklister og ble forbikjørt av en. Det var også merkbart mindre biler på veien.

Det er tydelig at mange har tatt fri for å forberede julefeiringen.

Midt i Godesetdalen sluknet lykta og jeg måtte ned i sekken etter reserven.

Disse nye sykkellyktene lyser veldig bra, men når det ikke er mer strøm igjen så slukker de uten forvarsel.

En av mine dyrere sykkellyktmodeller har et lite grønt lys på baksiden som blir rødt når det nærmer seg slutten, men det har ikke den billigutgaven som jeg brukte i dag.

Det var bare en taxi utenfor Statoils hovedkontor og bare en sykkel på sykkelparkeringen og i garderoben stod det et par sykelsko.

Det blir nok en stille dag på jobben i dag. Får bare håpe at jeg får gjort noe fornuftig og ikke bare sitter og drømmer om fjellturer og fet ørret i stekepanna over et bål langt borte fra stressende koner og julemas.