Romsdalen

[ods]

Som åsted for årets ”guttetur” hadde vi valgt Romsdalen med Kvanndalstind (”the steepest in Europe”, ifølge Slingsby) som første prioritet ettersom det var den av stortoppene i området som ingen av oss hadde vært på. Nå ble vær og værmeldinger av en slik art at planene måtte omarbeides for hver dag. Å ligge i telt i Vengedalen når regnet silte ned var ikke så fristende, så vi valgte hytte på Isfjorden camping som base. Men på tur måtte vi selv om tåka lå tykk om tindene. I slikt vær er det gjerne slik at veien blir til mens du går. Fra innerst i Grøvdalen gikk vi mot Svartvassbu hvor vi tittet inn døra til en liten, men velordnet hytte. Den hadde tydeligvis hatt overnatting siste natt for ovnen var fortsatt varm. Tåka hevet seg noe slik at vi tok sikte mot Helvetestind. Kommet opp på Søndre Gråfjell stanget vi i tåka som innhyllet vårt tenkte mål. Dermed retur ned lange snøbakker og snarvei utover langs bredden av Svartvatnet som var helt isdekket.

Neste dag var været det samme. Dermed var fortsatt Kvanndalstind uaktuell, for her ville vi ha tørt og fint vær, først og fremst av hensyn til turopplevelsen. Skarven på nordsiden av Isfjorden var klar av tåka så vi la i vei mot denne. Mens vi satt på denne, dukket den atskillig høyere Søndre Klauva opp i tåka og vi fortsatte dit hvor vi spiste og koste oss i et øyeblikks solskinn. Nå hadde vi fått blod på tann og da selve Klauva på over 1500 m åpenbarte seg, så dette ut til å bli en riktig fin tur. Scrambling bratt ned mot skaret og videre lett opp steinur mot toppen. Denne toppen ble jo ”oppdaget” som flott klatretopp for ca 25 år siden med sin flotte sydvegg ut mot Hestebotnen. I topp-boka kunne vi lese om diverse ruter klatrere hadde gått (Festivalruta var tydeligvis populær), til og med spanjoler som mente at de måtte være de første spanjoler som hadde vært på denne toppen. Tåka kom og gikk, men i perioder kunne vi se ut mot Molde og med blotte øyet så vi hotellet Seilet som ruver godt i byen. Nå så traversen rundt Hestebotnen videre mot Kyrkjetaket morsom ut, men vi visste ikke vanskelighetsgraden og ikke hadde vi tatt med tauet. Tårn og spir skjulte mye av ruta så vi valgte å returnere til skaret vi kom fra. Derfra glissader ned bratte snøbakker til Hestebotnen. Da jeg i etterkant studerte ”litteraturen”, så jeg at vi godt kunne ha gått traversen da den var gradert til toer.

Neste dag måtte en av oss nå ettermiddagstoget til Oslo grunnet viktige ting på jobben, så det ble en kortere tur innover Nesaksla til toppen av Mjelvafjell. Ryggen videre mot Blånebba så morsom ut, men vi hadde ikke tid. Romsdalshorn skal ta seg flott ut herfra, men tåka hadde bitt seg fast rundt Hornet, så det etterlengtede bildet uteble. Vi tok ryggen ut mot Isfjorden på fine snøbakker, og da vi kom ned til turiststien, tok jeg denne tilbake til Nesaksla og Åndalsnes for å hente bilen.

Fra tidligere turer på Store Trolltind hadde jeg iakttatt området rundt Adelsbreen som interessant. Jeg foreslo derfor som siste dags tur opp i dette området. Det går sti opp fra hyttecampen (Trollstigen camping) ved inngangen til Isterdalen. Tåka hevet seg i takt med oppstigningen. Kommet opp på Norafjellet åpenbarte en mektig arena seg med Adelsbreen omkranset av Nordre Trolltind, mektige Store Trolltind, øksehoggene i vestryggen, Lavskar og Høgskar, og de utrolige pinakklene Trollklørne. Etter lunsjpause like under breen fortsatte vi i venstre kant av breen hvor den stuver mot en morenerygg og dermed er trygg (vi hadde ikke tatt med tau). Morsom scrambling med innslag av punkter med toerklyving opp på Nordre Trolltind. Dette er ekstremt luftige omgivelser. Store Trolltind ruver som en slank søyle rett over våre hoder. Bare unntaksvis fikk vi glimt gjennom tåka av rekken av tårn og spir som omkranser Trollveggen. Og vi kan spytte ned i Romsdalen hundrevis av meter under oss. I ca ti sekunder fikk vi et glimt av Kvanndalstind og det var alt vi fikk se av denne toppen på vår Romsdalsekspedisjon.

Både i Tony Howard's praktiske lille ”Walks and Climbs in Romsdalen, Norway” og Iver Gjelstenli’s ”Fra topp til topp i Romsdal” står Nordre Trolltind oppført med en høyde på 1618 m. Dette kan ikke være riktig. Vi målte den til en god del lavere. Det står ikke høyde på kartet. Terrenget er så bratt at kotene ikke lar seg telle.

Selv om tau og klatreutstyr ble liggende ubrukt på hytta, syntes vi at dagene i Romsdal hadde gitt oss mange flotte turopplevelser.

[gi]

Fin rapport fra turer i varierende Romsdalsvær

Noen supplerende turtips/kommentarer:

Hesteskotraversen

Klassisk ski-/stegjerns tur om vinteren/våren.

Fra Klauva kjøres ned breen i østsida, deretter gjennom skar og ut sør for topp 1377 (Ivertoppen). Deretter opp eggen til Kyrkjetaket. Ut på sommeren (høsten) kan breglepper og muligens noen sprekker by på utfordringer. Enkelte av toppene mellom Klauva og Kyrkjetaket, bl.a. Ivertoppen krever klatring.

Nesaklsa-Blånebba

Traversen fra Vengedalen (Litlefjellet) o/Holstind og Blånebba og med fortsettelse til Åndalsnes kan anbefales.

Litt rufsete klyving opp på Holstind. Eggen videre opp på Blånebba byr på partier av utsøkt klyving i bra fjell (partier/punkter av Grad 2/3). Rusling, delvis langs kanten mot Romsdalen videre over Mjølvafjellet til Nesaksla og Åndalsnes.

Trolltindane

Har også reagert på oppgitt høyde på Nordre Trolltind. Skal sjekke om jeg har annen høyde i "arkivet" mitt

Eggen videre opp på St. Trolltind er en flott klatretur (ca 8 tl. , grad 4+) i storslåtte omgivelser.

[ods]

Takk til gi for nyttige kommentarer.

[gi]

Henger på et tips til

Kvanndalstind

Det vanligste er å bestige Kvanndalstind via Vestegga. Jeg kan anbefale Nordøstryggen fra Kvanndalen (Slingsbys rute). Lange partier m/ klyving, grad 2/3 (Vi gikk en del m/ løpende sikring), noen vanskeligere opptak (omkring grad 4). Mulig det finnes lettere varianter oppi der, synes huske det står 2 eller 3 i Romsdalsføreren. Storslåtte omgivelser hele veien. Kan være noe kronglete skog inne i Kvanndalen. Returen gjøres forbi Torshammeren og ned Vestegga. Videre over Vengetindane eller Olaskaret og ned i Vengedalen. Logistikkløsning må være på plass

Torshammeren er vanligst og bestige fra øst, omtrent samme vanskelighetsgrad fra vest.

[gi]

Både i Tony Howard's praktiske lille ”Walks and Climbs in Romsdalen, Norway” og Iver Gjelstenli’s ”Fra topp til topp i Romsdal” står Nordre Trolltind oppført med en høyde på 1618 m. Dette kan ikke være riktig. Vi målte den til en god del lavere. Det står ikke høyde på kartet. Terrenget er så bratt at kotene ikke lar seg telle.

Iver har sikkert brukt Howard's som kilde "Walks and Climbs...." kom vel forresten i ny utgave i år. En kjekk sak, ja.

Hva målte dere Nordre Trolltind til

I topplista mi står det 1480. Usikker på kilde, muligens er det bare synsing på grunnlag av kart, bilder m.m.

[ods]

Iver har sikkert brukt Howard's som kilde "Walks and Climbs...." kom vel forresten i ny utgave i år. En kjekk sak, ja.

Hva målte dere Nordre Trolltind til

I topplista mi står det 1480. Usikker på kilde, muligens er det bare synsing på grunnlag av kart, bilder m.m.

Dette stemmer godt med min måling. Jeg mener jeg leste av 1485 m.

Hvor får en forresten tak i den nye utgaven av "Walks and Climbs". Min begynner å bli temmelig lurvete.

[gi]

Hvor får en forresten tak i den nye utgaven av "Walks and Climbs". Min begynner å bli temmelig lurvete.

Blei plutselig litt usikker på det der med ny utgave i år Mulig jeg forveksler med noe annet, men den forrige utgava kom i 1998.

Uansett bør siste utgave være mulig å få tak i, Ark Dahl i Molde bruker å ha slike ting.

http://www.arkbokhandel.no/butikker/moreromsdal/arkdahl/