Gjest Anonymous Skrevet 14. august 2003 Skrevet 14. august 2003 I forrige uke var jeg en spennende tur på alle disse toppene, samt Lindbergtinden. Jeg har nå over 170 2000-metere, men det var ingen enkel tur likevel. Innover langs nordsiden av Tverråbreen var det helt greit, likeledes opp til Lindbergtinden fra Tverråbandet. Ugjestmild Jotunheim-natur, men det er man jo vant til. Så gikk jeg opp på det som Eivind Røyne i sin liste kaller Vestre Tverråtind, også dette meget enkelt. Men så begynte vanskelighetene. Jeg skulle gå på toppen som heter Nord for Tverråtindene (ligger på ryggen som går i retning Ymelstind og Skarstind). Etter et par hundre meter nordover fra Vestre kom jeg til en bratt hammer. Denne ledet ned mot et skard som man måtte innom før man kunne begynne oppstigningen. Hammeren var på grensen av min kapasitet, og jeg var svært usikker på om jeg skulle våge meg ned. Under andre forhold kunne man gått i brekanten under hammeren, men breen var altfor nedsmeltet og glatt (hadde ikke med meg stegjern). Siden jeg som alltid gikk alene kunne jeg heller ikke sikre noe. Jeg fikk ålet meg ned hammeren, men det var steiner som løsnet og jeg ble bekymret. Vel nede med høy puls så jeg meg tilbake og kunne ikke fatte hvordan jeg skulle komme opp igjen. Jeg måtte jo tilbake samme vei, ellers ville jeg havne i Leirdalen uten sekken som lå igjen på Vestre. Jeg angret. Selve bestigningen av Nord for Tverråtindene fra skaret under hammeren var lett, men jeg tenkte mest på tilbakeveien. Jeg prøvde meg på hammeren igjen, men turte ikke fordi det var løst, og et fall bakover kunne bli fatalt. Jeg sjekket ut breen, men holdt på å miste kontrollen og skli ned et sted jeg overhode ikke ønsket å være. Det gikk heller ikke å gå på breen og samtidig klamre seg til fjellet for der var det blank is. Det eneste alternativet til Leirdalen var dermed å omgå hammeren på vestsiden (motsatt side av breen), der bratte renner ledet ned mot Nordre Illåbre eller hva den heter (mellom Skardstind og Bukkehøi). Tror jeg måtte over 4 renner som tildels var sva med grus, samt mellomliggende smårygger. Pulsen var høy hele tiden og munnen tørr. For hver rygg jeg passerte ba jeg til Gud om at neste renne måtte være mulig å forsere. Orket ikke tanken på retur samme vei. Heldigvis gikk det greit opp igjen til Vestre Tverråtind, men det var absolutt på grensen av hva undertegnede mestrer. Godt at været var tørt og godt i hvert fall. Deretter var det bare å følge ryggen lett til Midtre Tverråtind og over denne i retning av Store. Ryggen krever imidlertid klatring under den store, så jeg måtte søke noen hundre meter ned i fjellsiden i sør mot Tverråbreen. Ikke overraskende var den klatretvingende hammeren raudberg, Satans sendebud på jorden. Under var det løs ur, så det var ganske kjedelig og slitsomt å ta seg frem. Men herregud, det er frivillig, så jeg syter ikke (er en grunn til at ingen andre gidder å bli med, hehe). Vel forbi raudbergura var det enkelt å gå opp til den Store Tverråtinden. Da var det bare en vanskelighet som gjensto. Å komme seg ned i retning nedre del av Svellnosbreen. Alternativet var å ta seg ned i dalen langt inne mot Tverråbandet, hvilket ville medført en lang omvei. I boken til Thommesen og gutta står det at man skal gå ned en bratt snøbakke, men denne fremsto mer som et isstup. Det kunne du godt nevnt, Thommesen, men du har vel aldri engang vært i nærheten av toppene, noe som forøvrig skinner igjennom ganske ofte i bokserien din. I hvert fall var det ensbetydende med selvmord å prøve seg ned "snøbakken", så jeg fulgte ryggen videre i håp om at det fantes en nedgang i sørøst. Det gikk et slags tråkk der, så jeg var optimist, men det viste seg at ryggen endte i et farlig stup. Tydelig at flere enn meg hadde rotet der. Dermed var det bare å returnere oppover og følge stupkanten mot vest. Kurvene på kartet kunne tyde på muligheter. Jeg var ganske utålmodig og begynte nok forsøket på nedstigning litt tidlig. Det endte ned i noen bratte sva. Jeg klamret meg fast nærmest i desperasjon. De små hyllene og sprekkene hjalp meg ned det nesten loddrette svaet, mens jeg sverget at jeg skulle oppsøke nærmeste kirke og takke dersom det gikk bra. Og det gjorde det (men jeg droppet kirken fordi jeg er eplekjekk på flatmark). Vel nede snudde jeg meg og kunne ikke fatte at jeg hadde kommet med ned der. Hadde jeg kommet motsatt vei ville jeg ikke engang prøvd. Jeg kom meg velberget ned fra ryggen og kunne returnere til Stulen. Denne turen kan anbefales til alle masochister som liker å ha noe å skryte av til jenter når man kommer hjem. Urettferdig nok endte skrytet mitt med at jeg fikk juling av dama, men men...vi elsker Jotunheimen uansett Siter
morten Skrevet 14. august 2003 Skrevet 14. august 2003 Er det deg Trender? Det var nok bratt snøbakke der den gangen Thommessen e.l. de han har fått info fra gikk der. Bokserien har nok noen svakheter, men Thommessen & co. har nok vært mer på tur i høye norske fjell enn de fleste. Han har nok neppe vært på alle toppene i bøkene, men ..... Jeg vurderte å gå opp fra Svellnosbreen mot Tverråtind 2302 for ei ukes tid siden. Julia var med og vi brukte langt tid opp brefallet. Det lå ei bratt firnfonn oppover der med lyst bratt fjell videre opp mot ryggen. Østenden ser man godt er bratt fra nedsiden.. Det er nok en rute som er å foretrekke andre veien, men det er spesielle snøforhold i år. Tidligere på sommeren i mer normale år er det nok en bratt snøbakke der. Hvis snøforholdene i tillegg er gode, tror jeg det ville gått greit å komme ned der... For øvrig har jeg også opplevd lignende bratt nedstigninger, kanskje ikke så bratt som din, men hvor man har tittet tilbake og lurt på hvordan i huleste man kom ned der.... Bl.a. i sørflanken på Knutshø.... Artig beskrivelse for øvrig Siter
Torgeir Skrevet 14. august 2003 Skrevet 14. august 2003 Artig beskrivelse, ja.. Kjenner den følelsen av å være usikker på om dette går bra eller ikke. Og har fått mye kjeft når jeg kommer hjem og forteller litt for mye... Gikk nesten samme rute sommeren 2000, men da motsatt vei. Vi gikk direkte fra Vestre Tverråtind mot Nedre Tverråbandet, og så til Lindbergtinden. Den berømte snøbakken var helt fin da; litt hard men det gikk bra å sparke trinn. Dermed kom vi oss greit opp på breen, og videre opp på ryggen like øst for fotroppen i øst. Med årets snøforhold er det nok værre ja... Siter
Nils Skrevet 15. august 2003 Skrevet 15. august 2003 Livat turbeskrivelse Tom! Fikk nesten hjertet i halsen bare av å lese det, men det skyldes vel kanskje at jeg kjenner meg litt vel godt i igjen i det du beskriver... Da vi gikk på disse toppene for 5 år siden (i juli), returnerte vi ved å gå nesten rett sydover (ned mot Tverråbreen) etter å ha vært på østre Tverråtind på 2302 m. Vi gikk nok litt mot vest til vi fant en snøfylt renne som gikk nesten helt ned til Tverråbreen, og var nede i en fei. Men som vi alle vet, så gode er jo ikke snøforholdene idag. Kan heller ikke huske at vi ville hatt noen problemer med å gå på fjellet heller; det var bratt og mye ur. Nils Siter
Kim Skrevet 15. august 2003 Skrevet 15. august 2003 Ja dette hørtes ut som en tur litt på kanten Vi gikk på Midtre Tverråtind i september 2000. Da prøvde vi oss på østryggen, men den var full av nysnø så det var bare så vidt vi kom ned før vi rutsjet utfor. Løsningen ble at vi gikk rundt i kanten av Svellnosbreen på is uten stegjern. Det lå forøvrig nysnø oppå som vi lot som holdt til feste av skoa... Vi kom opp, såvidt. Retur gikk vi ned litt vestover fra Midtre og rett ned. Det gikk greit, mye løst og bratt. Nederst fulgte vi en hard snørenne. Se kart http://home.no.net/totusern/kart/tverratinden.htm Siter
Gjest Anonymous Skrevet 15. august 2003 Skrevet 15. august 2003 Hei igjen alle sammen! Jeg kan jo svare alle på en gang. For det første til deg, Morten. Det er Tom Trender ja. Ganske rørende at du husket navnet mitt:-) Jeg har med interesse lest beskrivelsene deres, og man merker jo godt at dere har vært der oppe. Det er uten tvil korrekt at jo lenger vest man kommer på Tverråryggen jo lettere er det å ta seg ned mot Tverråbreen. Dette så jeg allerede da jeg gikk oppover langs Tverråbreen i retning bandet. Likevel, da jeg sto på Store fristet det ikke å gå ned den retningen fordi det tross alt er en omvei. Når det gjelder snøbakken så tviler jeg selvsagt ikke på at både dere og Thommesen har rett i at det kan gå greit å ta seg opp der. Likevel bør erfarne folk som ham kanskje kunne forutse at dette er et punkt der forholdene er svært avgjørende, og gjøre oppmerksom på dette. Som en sammenligning kan jeg fortelle at jeg gikk Falketind helt uten problemer for noen år siden, men jeg vet jo at forholdene der kan gjøre det mye mer vrient enn jeg hadde det. Det er klart at vi som ferdes mye på toppene vet at snørenner og sva kan forandre seg fra Karl Johan til dødsfeller avhengig av forholdene. Men bøkene er jo ikke bare skrevet for oss som har erfaring, men også folk som kanskje er i startfasen av sin tindekarriere. Det er uheldig hvis disse får dårlige erfaringer, selv om jeg er klar over at forskjellige forfattere ikke skal ha noe ansvar for mennesker som vil sjekke ut sine ferdigheter i fjellet. Jeg vil presisere at, som dere jo vet, er det svært individuelt hva som føles trygt og ikke i fjellet. Det jeg her skriver er at turen (eller mer spesifikt hammeren mellom Vestre og Nord for, samt mitt valg av retur fra Store) var på grensen av MIN kapasitet. Jeg har blant annet feiget ut på Vesle Knutsholstind og mellom Soleitind S-1 og S-2 for noen år siden (noe jeg en vakker dag skal revansjere).Det kan godt hende at dere hadde følt at jeg var en sytekopp hvis dere gikk i mitt fotspor:-) Men såpass erfaring har jeg i hvert fall at jeg ikke vil anbefale noen å gå der jeg gikk uten sikring hvis det ikke er helt tørre forhold. I Ben Johnsens bok om topper over 2300 meter forteller han at de smøg seg over det vanskelige punktet mellom de to høyeste Tverråtindene uten sikring, og dette mens det var nysnø. Det forteller litt hvor forskjellige folk er. Mange vil nok se på dette som galskap. Tross alt synes flertallet av nordmenn av Besseggen er røff. Og dersom jeg hadde med kjæresten min på turen ville hun antakelig følt det som en bragd bare å komme inn til Tverråbandet. Så det er veldig individuelt. Forfatterne av slike bøker er gjerne veldig fjellvante selv, og dette kreves jo også for å kunne skrive slike bøker. Men jeg mener de i noen større grad kunne tatt høyde for at målgruppen for bøkene ligger på et helt annet nivå. Når folk hører om hvor mange topper jeg har vært på tror de straks at jeg er en klatrer og en tøffing av rang. Selv mener jeg at jeg er mer pysete enn de fleste andre som har besteget like mange topper, selv om også jeg har blitt litt tøffere med årene. Blant annet ser jeg at mange som skriver på dette flotte forumet er av et helt annet kaliber. Men for å være politisk korrekt, det er bra at alle kan finne utfordringer som passer akkurat dem i norsk natur. I Jotunheimen alene finnes det utallige steder der jeg kan tøye grensene mine. Det gir en stor glede og herlig kontrast til hverdagen ellers. Nå forlater undertegnede hjemstedet Asker, og hvis noen vil møte meg så kan dere vente på Uradalstindene i morgen. Dessverre rekker jeg ikke å spørre dere nå om det er forsvarlig å gå over breen mot Semmelholstind. I hvert fall har jeg tenkt å gi alt. Har en noe urealistisk drøm om å komme opp i nummer 180 i morgen, hehe:-) Siter
morten Skrevet 15. august 2003 Skrevet 15. august 2003 Det var lett gjetting Tom, men ikke så vanskelig likevel.. Tom er det nok mange som heter, men med 170 topper og skrivestilen din ante jeg at det kunne være deg. Har ikke glemt deg etter bl.a. Stølsmaradalstindartikkelen din. Den er jo kjempeflott. Julia synes den er en av de beste turartiklene på hele etojm.com Ha en god tur! Hadde ting og tang vært annsleis så skulle jeg fulgt med deg. Har selv ikke anna enn Store Urdadalstind fra før av... Siter
Gjest Anonymous Skrevet 16. august 2003 Skrevet 16. august 2003 Kan det tenkes at Midtre Tverråtind er en mai-topp?? Siter
Kim Skrevet 17. august 2003 Skrevet 17. august 2003 Midtre Tverråtind bestiges helt sikkert greit i mai med skia via ruta vi fulgte opp, i kanten av Svellnosbreen og opp. Se http://home.no.net/totusern/egneturer/omr1/midtretverratind.htm Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.