Blåfjellenden torsdag - fredag 25. til 26 juli

[REJOHN]

Ikke bare arbeid.

Denne uka startet turlivet tidlig. Det ble å stikke av fra arbeid tidlig torsdag. En grei måte å avslutte uka på.

Årsaken til denne litt uvanlige starten på turlivet, skyldes at Egil ville være med inn til Blåfjellenden for å få opp safen. Jeg hadde snakket med ekspertene, og de var sikkre på at det bare vare noe som var stukket inn i låsen. Og det var det. En tikrone. Med kronene ute av låsen, var alt i orden.

Vi handlet inn mat på KIWIen på Ålgård, og var på vei opp mot Hunnedalen ikke mye over et. (ikke fortell dette til sjefen...) Det var en del biler på parkeringsplassen- Det kunne tyde på at det var folk i heia, selv midt i uka.

Med bakgrunn i at Egil syntes det var litt lite å dra inn til hytta bare for å fikse låsen på safen, hadde vi også med utstyr til å legge inn lys på dass. Det veier. Sekkene var nok noe tyngre enn vanlig, og vi tok det med ro oppover bakkene.

Værmeldingen truet med tordenbøyer og noen skikkelige regnbøyer. Det hang noen mørke skyer rundt oss, og vi gikk og kjente etter om det kom noen dråper. Men vi fikk ikke regn på oss før helt på slutten. Og selv da ble det bare litt "forsøk" fra værgudene. Temperaturen var så pass god at Egil ikke tok på seg noe, men gikk ned i bare shortsen. Jeg tok på regnjakka. Han ble våt, men ikke særlig kald. Jeg ble også våt, men varm.

" />

Ellers var turen inn som vanlig en kjekk historie. Vi tok igjen en enslig jente på teltur. Egil tok en liten prat med jenta. Hun slo opp teltet på den lille holmen midt i Leitesånå.

Vi fikk en hyggelig stund innover med masse småprat om heia og gamle turer.

Nede på hytta begynte vi å jobbe. Egil med safen, noe som var gjort på 5 minutter. Jeg med å vaske gulvmopper.

Vi gikk selvsagt å kikket etter folk, og det kom tre karer med store sekker. De tok inn på annekset. På hovedhytta fikk vi besøk av to hyggelige jenter, en gutt som kom fra Langavatn og to eldre herrer fra nordtyskland. (Eldre enn både meg og Egil, og vi er godt voksne). De hadde gått opp Fidjadalen.

Og brukt 11 timer. Dette var karer som hadde gått en tur før. Lette sekker og ikke for mye mat medbrakt. Det er likevel litt imponerende at de tar ut på en slik tur. Turen hadde den ene av de gjort for en del år siden. Den var blitt lenger med årene.

Vi praten en del ut over kvelden, og vi fant faktist ut at vi hadde felles kjente. Verden er ikke svært stor.

Vi fikk også besøk av en fellestur fra STF. De var 8 stk. og de tok inn på annekset. Det ble totalt et bra besøkstall til å være en torsdag.

Fredagen ble brukt til å legge inn lys på dass. Vi har klart oss uten lys siden hytta ble bygd, men ut over høsten, vil det sikkert vise seg at dette er noe som burde ha vært på plass for lenge siden.

Kjekt med forbedringer.

Klokka ble omtrent tre før vi tok ut. Det var fortsatt tørt i bakken og lett å gå. Det var fortsatt så pass varmt at vi gikk uten noe på overkroppen. Og den lille trekken vi fikk på oss, var bare grei.

Også denne ettermiddagen var det mørke skyer rundt oss, og som på torsdagen lurte vi på nå regnet ville komme. Vi fikk det ikke på oss før vi var i bakken nedover mot hyttebyen. Som dagen før, tok ikke Egil på seg noe, mens jeg hev på meg regnjakken.

Vi møtte en del folk som skulle inn på hytta, og siste person vi møtte var en enslig jente som ville inn til hytta.

Det er nesten like mange jente som gå alene som mannfolk. Og, ikke helt overraskende, Egil kjente jenta.

Det var egentlig lagt opp til en dugnadstur, men selv om vi jobbet (spesielt Egil) mange timer, ble det likevel tid til å prate med andre og se på og diskutere naturen rundt oss. En kjekk tur.

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

[Kjell Iver]

Setter veldig stor pris på å lese om slike turer. Det er mange tusen frivillige som holder alle hyttene ship-shape rundt omkring i fjellnorge. Ikke bare DNT, men også alle disse jeger og fiskerforeningene som har flotte krypinn langt inn i fjellheimen mange plasser.

Det er faktisk ikke så ofte man leser om slike turer som dere tok her og som vel er noe av det mest vanlige turene mange tar inn til "sine" områder. De er jo selvsagt ofte omtalt i gjestebøkene på hyttene.

Flott med dugnadsånden. Er det enkelt å få folk til å være hyttevakter eller er det oppgave som går i "arv" ?

[REJOHN]

Setter veldig stor pris på å lese om slike turer. Det er mange tusen frivillige som holder alle hyttene ship-shape rundt omkring i fjellnorge. Ikke bare DNT, men også alle disse jeger og fiskerforeningene som har flotte krypinn langt inn i fjellheimen mange plasser.

Det er faktisk ikke så ofte man leser om slike turer som dere tok her og som vel er noe av det mest vanlige turene mange tar inn til "sine" områder. De er jo selvsagt ofte omtalt i gjestebøkene på hyttene.

Flott med dugnadsånden. Er det enkelt å få folk til å være hyttevakter eller er det oppgave som går i "arv" ?

Jeg må med en gang si at det nok ikke er for "andre" jeg driver på med dugnad (eller skriver innlegg her og på bloggen for den saks skyld), men ene og alene for meg selv.

Å kunne gå innover i heia og ha "ærend" gir meg mye. Blå

Fjellandet er for meg et helt spesielt sted.

For STF blir det nok ikke enklere å finne folk som ønsker å yte noe for felleskapet. Noen oppgaver går nok i "arv" ved at den som har oppgaven får med seg en som kan overta.

Jeg tror alle som ønsker det vil kunne finne en passelig oppgave om det er ønskelig ("reklame...") om de tar kontakt med STF.

[REs]

Hei igjen. Hyggelig lesning en tidlig søndag morgen.

Hils Egil, en god bekjent fra en tidligere birøkterperiode.

Nå er jeg nettopp kommet hjem fra et par uker i Norditalia og mens jeg var der så begynte jeg å lure på hvorfor utlendingene reiser til Norge for å se på natur og fjell. Den de har der vi var er jo helt ubeskrivelig, men når flyet gled inn over Ryfylkeheiene og minnene fra de mange fine fjellturene begynte å komme tilbake så ga svaret seg selv. 

Vi er heldige som bor der vi bor.

 

P.S.

Fint med lys på dass for de som trenger å besøke dette stedet nattestid, eller helst for høst og vinterbesøk da dette også kanskje kan redusere antallet gule kremmerhus rundt hytta en smule. 

[REJOHN]

Hei igjen. Hyggelig lesning en tidlig søndag morgen.

Hils Egil, en god bekjent fra en tidligere birøkterperiode.

Jeg skal selvsagt hilse til Egil.

Og takk for hyggelig tilbakemelding.

Det gir en fin oppmuntring til å fortsette å skrive. Og det vil være hyggelig å se en rapport fra din eventuelle søndagstur.