Skorvetoppen

[Blackbrrd]

Planla en siste fjelltur med kjæresten før vi skal til Rhodos. Sjekket værmeldingen dagen før og det var meldt regn, lyn og torden. Sjekket på nytt når jeg våknet og da så det ihvertfall litt lysere ut, med muligheter for ettermiddagsbyger. Fikk lurt kjæresten opp av senga og inn i bak rattet på bilen, så bar det på E134 til Seljord. Derfra tok vi opp Gulnesvegen før vi tok av til høyre mot Haugan hvor det er en liten parkeringsplass rett før en kjerrevei som visstnok skulle ta oss opp av dalen. Stien er godt merket og lett å følge helt til toppen av Skorvetoppen - eller ser det ut til, Gøysen på lokalt.

 

Når vi kjørte opp kunne vi se over til den dalsiden vi skulle opp og det ser plent umulig ut å komme seg opp der. Dalsiden er rimelig bratt, med flere stup, men det var mulig å skimte en grønn stripe i det ene stupet. Det viste seg at det var der de hadde anlagt traktorvei(!). Vi gikk bratt oppover denne kjerreveien som vi delvis fulgte oppover, med noen unntak hvor en godt merket sti tok noen snarveier. Ned til høyre mens vi gikk oppover gikk det ofte resten rett ned, men stort sett så var det skog som gjorde at høydeskrekken min ikke slo til. Det var bare et par steder på kjerreveien hvor det kilte litt, men det var ganske kort og helt trygt.

 

Etter å ha unnagjort kjerreveien og kommet oss opp til Karlstaul, så fortsetter stien gjennom tynn granskog på fin sti videre oppover, men ikke like bratt som tidligere. Etterhvert blir skogen mer glissen og det blir litt myraktig terreng, men når det ikke har regnet på et par uker, så er det bare fint med myr. Mykt og godt underlag.

 

Vel ute av skogen så tok vi oss en liten matpause før vi la ut på de siste 300 høydemetrene. Med 600 unnagjort på halvannen time, så gikk det litt saktere nå, men utsikten ble bedre for hvert skritt. Stien var godt merket, bra lagt i terrenget og uten mye slit var vi snart på toppen. På veien opp fikk vi etterhvert utsikt mot Mælefjell som virkelig ser ut som en steinørken og når vi endelig kom oss opp på toppen (etter bare 2,5 timer), så var utsikten utrolig flott.

 

Kontrasten fra Seljord og country-festivalen der og til utsikten over Lifjell, Mælefjell, Gaustadtoppen og festival-campingen som vi fortsatt kunne se 1,2km under oss (i høydemeter) var utrolig! Det er lenge siden jeg har hatt en så god følelse av å gå på tur som her. Jeg fikk så følelsen av å ha gått rett opp på en kjempe av en topp. Kanskje spesielt morsomt når man har sett flanken dens fra Flatdal (som E134 kjører i bunnen av). Toppen så helt umulig ut, men der satt vi, på toppen i shorts og t-skjorte og koste oss i solen med en matbit.

 

Mens vi var på toppen så vi en svær mørkegrå sky komme sigende over Lifjell. Mon tro om det skulle begynne å regne? Vel, det gjorde det, over Seljord. Det smalt godt oppe i fjellet mens det tordnet i vei, i god stereo, men hele tiden 2-3 kilometer unna. Faktisk slapp vi helt unna regnet, selv om nederste del av stien hadde fått litt vann mens vi var på toppen. Flaks.

 

Bildene under er tatt av Martine Grymyr, med unntak av bildet av henne, som jeg har tatt. Kameraet, Sony RX100 kan anbefales på det varmeste. Lite nok til at det kommer til å bli med på alle fjellturene framover, og på mange områder svært nærme et svært speilreflekskamera.