Flaut spørsmål - Er jeg for overvektig for fjellturer?

[nymengammel]

Går sjelden etter vei, holder meg iallefall unna asfalt. Når jeg går turer nå er det noe sånt som 75% sti, 20% grusvei og 5% asfalt. Som regel 5-10 km og mellom 100 og 300 meter stigning i løpet av turen. Selv om jeg selvsagt ønsker å miste en del kg er det ikke vekta som er hovedmotivasjonen for min del, det er gammel kjærlighet til naturopplevelser. Hund hadde jeg før, men akkurat nå er det desverre ikke aktuelt lenger pga bosituasjon. Lånehund kan dog vurderes som selskap:)

[Oddga]

Bruk gåstavar. og helst teleskopstavar. Dei kan du stille inn der det passar best. Litt korte oppover, litt lenger nedover. Det har funka fint for meg siste åra, (eg blir 63 i haust) då får du 4-WD i motbakkane, og det hjelper godt nedover og. God støtte og god balanse med stavar. Eg er ikkje overvektig, er 86 kg, og 1,80 høg. Men med nokre kg. på ryggen blir vekta fort godt over 90 kg. Men gode fjellsko er viktig, eg anbefalar Scarpa Ladak som eg har to par av, ett gammalt par, dei er snart utslitne, ett nyare par av samme sort. Dei gir god støtte, og har en fantastisk sklisikker sole på moseglatte steinar og regnglatte grasbakkar. Der det utrulig kva man kan greie berre en tek tida til hjelp. Min filosofi er: Starte tidleg, komme ned seint. Då har en hatt en god tur. Ønsker alle en GOD TUR!

[Vagvær]

Var i samme situasjon for et drøyt år siden, BMI på 32,5. Bor rett ved Jotunheimen, så når jeg bestemt meg for å komme i bedre form var det bare en vei å gå - opp. Når jeg tenker meg om, så var nok tanken på toppturer motivasjonen i utgangspunktet. Et drøyt år senere er aktivitetsnivået høyt, både med syklingen, jogging og toppturer. BMIen har sunket med 4, og er på stadig vei ned. I forrige uke gikk jeg to 2-milsturer i Jotunheimen og klokka 7 2000-metere. Dette er ikke noe problem, bare start i det små og øk jevnt. Selv om vekta er en medvirkende årsak til hva man klarer, er treninga etter min erfaring minst like viktig. Det aller viktigste tror jeg dog er det mentale - å bli vant til å bli sliten og å gå langt.

[Skaukraft]

Jeg har selv gått fra en BMI på 40+ til nå å ligge på rundt 31-32, og fremdeles dalende (har forholdsvis stor muskelmasse, så bmien er litt misvisende). Jeg fikk konstatert Diabetes 2 p.g.a. overvekt og diverse andre mindre heldige livsstilvaner.

I tillegg dro jeg på meg prolaps i 2 skiver i korsryggen.

Jeg har i dag ingen problemer med å klare ganske drøye dagsmarsejer over noen dager med tung sekk, og når jeg klarer det klarer alle det.

Det verste du kan gjør er å ikke gjøre noe. Etterhvert som du merker at ting går lettere vil motivasjonen også øke.

Og så 5 tips til slutt:

1: Kosthold

2: Kosthold

3: Kosthold

4: Kosthold

5: Kosthold

 

Som diebetessykepleieren på Ullevåll sa til meg :"Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som dreper deg, det er det du spiser mellom nyttår og jul...."

[Lompa]

 Det aller viktigste tror jeg dog er det mentale - å bli vant til å bli sliten og å gå langt.

Dette tror jeg er utrolig viktig. Det er mange i dag som har utviklet en redsel for å slite litt og ha det litt vondt mens det står på. På samme måten som folk er redde for å bli sultne eller tørste.

[Nissemor]

Gubben min har etter flere større hjerteoperasjoner, naturlig nok, ikke kapasitet til å følge meg innover fjell og vidder lenger. Han slipper meg slik at jeg får rast fra meg på lengre turer. Men vi gjør det også litt alternativt: Jeg har blitt en kløpper til å finne bortgjemte perler ikke så langt utenfor fremkommelighet med bil. Drar gjerne sammen med ham på slike turer for å nyte friluftslivet. Setter opp telt, fisker, brenner bål og tar små dagsturer derfra. Koselig det også, selv om turen ikke blir så lang i ant kilometer

[Thoreau]

35 i BMI er mye om du ikke er veldig muskuløs i tillegg. Du ville uansett ha vært kraftig overvektig, men med muskler kunne du kompensert litt. Men det har jo litt å si hvor langt du skal gå og om du skal ha tung sekk. Du kan risikere å vrikke ankelen eller få overbelastning på leddene.

[tronn]

BMI er i veldig mange tilfeller misvisende. Det er ikke noe man skal forholde seg til.

Dersom man har høy BMI, og er villig til å hive seg ut i skog og fjell, men er usikker på hva kroppen klarer, så er det kun en ting å gjøre. Starte smått, og trappe opp etter evne.

 

Når jeg begynte å gå hadde jeg en BMI på 41-42. Men grunnet min kroppsbygning, var denne særdeles misvisende. Jeg har en aktiv jobb, med mye gåing og sjauing. Så jeg startet med turer på i overkant av en mil. Og nå klarer jeg fint 2 mil om dagen eller mer med 20kg på ryggen.

 

Min BMI pr i dag, som fortsatt er litt misvisende, er på 36.6

[Gjest Turlyst]

En reell fare er overbelastning av muskler og sener, i tillegg til knær og ankler.

Jeg tror det er viktig å "skynde seg langsomt". Sett små og oppnåelige mål, så vil helt sikkert turgleden ta fullstendig av:-)

I tillegg til svømming er også sykling skånsomt, så lenge man holder seg unna sykkelritt da:-)

[tronn]

Fare for overbelastning gjelder vel de fleste. Da spesielt med tung sekk. Men det er klart at de som har litt ekstra å drasse på bør være varsom, og gå rolig. Spesielt i nedoverbakke.

[+Fjellfilmeren]

Flere er inne på det essensielle her: trening.

 

Jeg har selv gått med 50kg tung ryggsekk på lange  turer. Knærne får juling med slik vekt på ryggen når man ikke er opptrent til dette på forhånd. Dersom du veier 120-140kg, og du er utrent, så kan vekttillegget mellom normalvektig menneske på 80kg og den overvektige tilsvare både 1 og 2 ekspedisjonsekker pakket for en måned på tur. Det høres litt verre ut når man illustrerer det slik, men tvert imot. Folk er på ekspedisjon hele tiden, og stikkordet for suksess er forarbeid.

 

Fortsett med de lette og korte turene så ofte du klarer. Hver eneste tur i ulendt terreng utenfor grus og asfalt trener opp anklene og knærne dine. Se på kartene til www.ut.no og planlegg kortere turer i høyfjellet med utgangspunkt i hytter, høyfjellshoteller eller lignende. Jeg kan i sør-norge anbefale Hallingskeid ved Bergensbanen. Her kan du ta korte turer rundt hytta, både bortover, nedover og oppover. Innlagt vann og strøm. Viktig at overgangen fra lavland til høyfjell blir jevn og trygg. At det koster kun rundt 190,- per natt for medlemmer er ikke å forakte.

Dersom du kjører over Vikafjellet så ligger det en DNT hytte med bilvei helt frem der også. Utgangspunktet ditt blir da soloppgang på en varm hytte med et vakkert ørretvann i gangavstand. Det finnes helt sikkert gode hytter nærmere der du bor også. Bruk mang en kveld på ut.no, gjerne før du tar en lett spasertur i skogen rundt huset. Da har du noe friskt å dagdrømme om mens du trener kroppen
 

[nymengammel]

Dagdrømming høres veldig kjent ut! Bruker veldig store deler av dagen til å lese om andres erfaringer nå. Holder meg fortsatt til relativt enkle dagsturer og nyter de opplevelsene de gir meg. Kommer nok ikke til å vurdere å gå med annet enn dagssekk på en god stund enda, neste sommer kanskje! Må bare si at det er utrolig lærerikt å lurke rundt på dette forumet, takk til dere erfarne, for at dere med et smil deler på de mange opplevelsene og erfaringene dere sitter inne med!

[TormodiFuruskogen]

Hei!

Har vært helt nede på felgen etter en kneoperasjon i 2006 og var i så ufattelig dårlig form at det nesten føles latterlig å se tilbake på nå.

La på meg mange kilo etter operasjonen.. og brukte lang tid på å trene meg opp igjen.. den minste tur var et slit i starten.

Kom til et punkt at jeg følte nok var nok med mine 135kg og begynte å sykle til jobben. Ble kvitt 20kg kjapt og har vært på rundt 115kg siden da. BMI rundt 32-33 sier badevekta.. Men er ihvertfall i så god form at jeg gjør stort sett hva jeg vil på tur. Sykler fortsatt til og fra jobb og går noen lette toppturer innimellom. Drevet på som basketballdommer og dømte 92 kamper sist sesong.

Kneet har sine begrensninger etter at jeg måtte fikse korsbåndet men så lenge man tar seg tid og er litt forsiktig så går alt an.

[Ru_Paulsen]

Ja, vi har vel alle litt små skavanker med alderen ( jeg er 40 år og er eier av en tarmsykdom)

De siste 5 åra har jeg vært igjennom div operasjoner, fjernet noe innmat, tarmslyng, brokk og så brokk igjenn.

Så nå har jeg vel nok duk i magen til å kunne lage seil til en seilebåt i magen he he

Men jeg lar ikke dette stoppe meg. Jeg står på slalom, randonee, turer i fjellet, breturer, kajakk osv osv, jeg syklet faktisk sykkelritt på fredag. Målet mitt var å komme i mål. Å fy for en mestringsopplevlse. Dette skal gjentas til neste år.

Så, det jeg skal fram til, uansett hvordan situasjonen er. Så kom deg ut, og gjør ting som du er glad i. Men start i det små, da får du mye mestringsopplevelse og dette er med på å gi deg bedre selvtillit og bedre helse. Mitt tips: kom deg ut, men start i det små

[Lindap]

Så bra at du vil begynne å gå på tur igjen.

 

Å få vondt i knærne har ikke nødvendigvis med overvekt å gjøre. Også tynne personer som ikke er vant til å gå kan få problemer i nedoverbakken. Så trening er tingen. Jeg har selv begyntå gå med staver pga at knærne begynte å gjøre veldig vondt for 2 år siden. De er utrolig gode å gå med i oppoverbakken. De gir 1 eller 2 ekstra gir. Og på siste langtur med stor sekk holdt også knærne seg fint i nedoverbakkene.

 

Når du tenker sikkerhet, tenker jeg på telt. Hvis man har telt, liggeunderlag, sovepose, mat og primus, kan du alltid slå deg ned når du ikke kommer videre. Det kan være fordi du er sliten eller fordi det er tåkete. Nå er dette selvfølgelig litt tungt, men du kan vurdere å ta med en vindsekk og sitteplate og litt ekstra klær. Dermed kan du ka deg en lengre pause når behovet oppstår. Men ellers gjelder det jo å ta tur etter evne. 

Prøv deg gjerne med en hytte til hytte tur, der hyttene står ikke altfor langt fra hverandre. Til og med en helgetur er ofte veldig inspirerende.

[mindviruz]

Jeg kan svare deg på spørsmålet ditt:

 

"Nei. Du er ikke for overvektig til å gå fjellturer"

Det er egentlig veldig enkelt. Begynn å gå så langt du klarer/gidder/følger for/har lyst. Og etterhvert vil du klarer og ønske å gå lengre og raskere ettersom formen blir bedre. Verre er det ikke
Er du usikker på hvor god form du er i, er det bare å begynne med en kort og lett tur som du tror du kan klare lett.

Du trenger heller ikke å være "tynn" for å være i god form. Men om du blir i god form vil du sannsynligvis også gå ned litt i vekt. Spesielt om du klarer å kontrollere kaloriinntaket litt. Man blir ofte veldig sulten etter fysisk aktivitet, og da gjelder det å spise fornuftig, og helst styre helt unna kvikkluch og sjokolade. Da blir det lett å spise veldig mye mer enn det man hadde gjort av litt frukt eller noen grovbrødskiver. Du har sannsynligvis ett god lager i kroppen fra før.

Vil du kommer raskere i bedre form, vil det fungere veldig bra å presse seg litt i motbakker og slikt når du har mulighet til det. Få blodumpen skikkelig igang innimellom og bli litt anpusten.

Litt forsiktig i nedoverbakker sier seg selv om du er veldig stor. Men kroppen din gir stort sett beskjed om det er noe galt

Denne "fasiten" har fungert for millionvis av mennesker, og vil fungere for deg også

[Larsdx]

Vil egentlig anbefale deg å øke ambisjonsnivået litt. Hvis det er toppturer som frister, hva med en tur i Rondane? Korte avstander nellom hyttene og nokså enkle topper.

Ikke nødvendigvis enig i at det er lurt å starte med telt og full oppakning. Tung sekk kan være utrolig demotiverende.

[Thoreau]

Er man smellfeit kan man ikke trene kroppen til å tåle det. Det vil gi belastningsskader og helseskader uansett. Mulig jeg er noe fordømmende , men du bør først og fremst gå ned i vekt. Har selv vært i grenseland, så snakker av erfaring. Man må ta seg selv i nakken.

[Knoten]

Ingen er det ene eller det andre i forhd til det og ferdes i naturen. Turene blir til etter som man går.

God tur til gud og hver mann.

[Larsdx]

Er man smellfeit kan man ikke trene kroppen til å tåle det. Det vil gi belastningsskader og helseskader uansett. Mulig jeg er noe fordømmende , men du bør først og fremst gå ned i vekt. Har selv vært i grenseland, så snakker av erfaring. Man må ta seg selv i nakken.

Men er man sterkt overvektig kan rolige fjellturer og turer i det daglige være bra nok trening i starten.

Om man i tillegg klarer å endre kostholdet vil kiloene rase av.

[brage]

Det du først bør gjøre er å se på www.turistforeningen.no. Der finner du alt om turområder, rutenett og hytter m.m.m.

God tur !

[mindviruz]

"[Om man i tillegg klarer å endre kostholdet vil kiloene rase av.]"

Rase av er ingen underdrivelse! Mer mosjon + bedre kosthold vil ha vanvittig mye å si dersom du har mye å ta av. I begynnelsen vil det renne av, så vil det kanskje etterhvert gå litt saktere, men fremdeles fortsette jevnt og trutt

[Trine RS]

Prøv deg litt frem Hvis du lengter etter toppturer er de tunge uansett, hvis man ikke er topptrent, og det det mange som ikke er som går i fjellet.
Gå  turer i nærområdet. Stapp en vedkubbe eller tre i sekken for ekstra trening.
Jeg synes det er flott med folk ute på tur, uansett stor/liten/tung/lett/.
Kjenn på din egen begrensning og legg opp turene dine etter det. Nyt opplevelsen av det å kjenne kroppen jobbe litt og det å være på tur.
Og som noen klokt sier her: slankemat hører ikke til på en fjelltur
God tur til deg