Flaut spørsmål - Er jeg for overvektig for fjellturer?

[nymengammel]

Hei,

 

Dette er en veldig flau måte å ramle inn på dette forumet, men jeg er klar for å blottes for den verste sjenansen og hopper i det..

Jeg lurer rett og slett på om det finnes noen tommelfingerregler for hvor overvektig man kan være og likevel våge seg ut på fjelltur.

 

Litt bakgrunnshistorie ettersom jeg føler det kan være noe relevant. Jeg er ikke nybegynner ettersom jeg har gått noe i fjellet da jeg var yngre, men de siste 15 årene han jeg forfalt både fysisk og mentalt. Nå prøver jeg å finne tilbake til glede over natur, fjell og gode friluftsopplevelser. Jeg føler meg i relativt god form i forhold til hvor overvektig jeg faktisk er (BMI > 35). Har den siste tiden (1-2 mnd) begynt å gå turer som er kategorisert som "lette" med en stigning på ca 200 høydemeter over 3 km. Det går greit, selv om jeg selvsagt blir sliten.

 

Nå har jeg derimot lyst å komme meg opp i fjellet, men er redd for å gjøre noe som kan betegnes som uforsvarlig. Noen som kan komme med råd eller som har erfaring? Hvor bør jeg sette grensen? Jeg burde selvsagt bruke tiden til hjelp, men problemet er at jeg er veldig utålmodig og føler motivasjonen daler dersom jeg må holde meg til "lavlandet". Er redd for å miste interessen helt om jeg ikke får prøvd meg på noen topp-turer snart. 

 

Har aldri vært topptrent, men hadde en aktiv ungdomstid og var den gang relativt lett-trent. Nærmer meg nå 40-årene med stormskritt.

 

Takknemlig for alle mulige svar og råd. 

[Trango]

Det finnes nok ingen "regler" for sånt. Du vet selv best hva du er i stand til og ikke. Begynn forsiktig og øk lengde/belastning etter hvert som du ser hva du klarer. Er man tung så går det selvfølgelig ut over tempoet, spesielt i motbakker. Jeg ville nok sett bort fra tidsangivelser satt på ruter slik f.eks. Turistforeningen gjør. Hvorfor skal det egentlig bety så mye hvor fort man går? Staver for å avlaste knær i tungt terreng er en god idè. Så lenge du ikke er så tung at du rett og slett ikke klarer å gå, så kan du også gå i fjellet. Jeg har besteget Kilimanjaro og Elbrus og vært opp til ca 6200 moh. på Aconcagua. På alle de turene har nok min bmi ligget på mellom 34 og 37. Jeg ferdes også relativt mye i norske fjell og har mye glede av det.

[Larsdx]

Hei! Da jeg begynte å gå i fjellet for et par år siden hadde jeg en BMI på 30-32. Jeg begynte med å gå på tur til skogs og fjells. Til å begynne med hytte til hytte og deretter lengre turer med tyngre oppakning. Etterhvert fikk jeg lyst til å trene mer, blant annet fordi jeg hadde lyst til å gå på lengre og mer krevende turer. Jeg har gått ned mer enn ti kilo siden jeg begynte å dyrke friluftsliv som hobby og er i langt bedre form.

Så mitt svar er at du bare kan kaste deg ut i det, så lenge du bruker hodet litt og innser dine egne begrensinger. Det handler først og fremst om å innse dine egne begrensinger og snu i tide. Du starter kanskje ikke med å klatre Hurrungane, men jeg ser ingen grunn til at du ikke kan gå toppturer eller bevege deg i fjellet!

[Viggo]

Jeg synes, at det er super, at du har fået lysten til fjeldture igen. En af de objektivt største farer for helbredet er mangel på motion. Det er værre end overvægt og dårlige spisevaner. Så man kan vende det om og sige, at der bestemt er store farer ved at lade være med at motionere. Så om fjeldet motiverer dig, så er mit råd: Kom af sted.

 

Men du kan naturligvis godt starte med nogle lidt nemmere ture til start, for at mærke på dig selv, hvordan kroppen reagerer og øge niveau langsomt. Vær specielt opmærksom på dine knæ, og tag små skridt, når du går nedad. Jeg har oplevet mange, som har problem med knæ, og nogle bruger stave til støtte. Styrketræning for ben kan være en god forberedelse - f.eks. helt almindelige englehop eller knæbøjninger.

[nymengammel]

Takk for alle svar og tilbakemeldinger! Setter stor pris på å lese om andres nybegynner erfaringer. Godt å høre at det er andre som har startet med litt for mange kilo. Jeg har ikke tenkt å begynne med de aller lengste turene, men det frister veldig med typiske dagsturer. Er veldig innstilt på å bruke tiden til hjelp og ta pauser der det behøves. Samt puste & pese en hel del. 

 

Så langt, til tross for overvekt, har jeg vært så heldig at jeg ikke har hatt noen problemer med belastningsskader av noe slag, men jeg er veldig obs på at jeg har mange kilo å dra på. Har faktisk begynt så smått å ta litt enkle knebøyinger for å bedre forutsetningene mine når jeg om noen uker prøver meg på en topp.

[Marmot]

Er vel som de andre sier å ta det gradvis, ikke sett andre i den situasjonen at de må risikere liv og lem for å hjelpe deg ut av en situasjon du ikke burde ha vært i. Ikke bli for fokusert på å nå en eller annen topp eller fjern hytte, veien er ofte målet, også kan toppstøtene og langturene komme senere når du er bedre kjent med egne styrker og begrensninger. 

[+Grimner]

Sett dine egne mål og gå dine egne turer. Det viktigste er at du kommer deg ut på tur. Om du bruker litt lengre tid på å lukte på blomstene enn andre, så er det din sak. Risikoen er i siste instans også din. Du kan enten forsone deg med døden eller kjøpe en SPOT Messenger.

 

Hva jeg ville ha vært forsiktig med, er å starte med blytung sekk. Når du bærer på noen ekstra kilo fra før, blir det ikke bedre av å slenge på 20 kg til.

Kanskje vurdere staver for å redusere belastningen på beina.

 

Gikk gjennom Blefjell i år. Her har du korte dagsetapper, fjell, topper, vind og vær i masser: Sigridsbu - Eriksbu - Sigridsbu (evt gå videre nordover til Øvre Fjellstul og Daggrø om du føler for litt skog). Eneste aber er at du må bære maten selv.

 

Apropos mat: glem eventuell slankekost på sånne turer.

[nymengammel]

Målet i første omgang er rene dagsturer slik at jeg slipper å bære så mye. Vil begrense meg til varme/tørre klær, mat og drikke. Er veldig enig i at det er viktig å ikke sette andre i potensiell fare, og prøver derfor å tenke sikkerhet fremfor alt. Jeg har pr i dag ingen erfaring med staver, men jeg har selvsagt sett og hørt mye om det. Selv er jeg kanskje litt forutinntatt og ser for meg at de vil være litt i veien om det er smale stier eller bratt? Er vant til å bruke hendene til hjelp om det er bratt enten opp eller ned, men som sagt aldri gått med staver. Nå fikk jeg noe å tenke på, takk for tips!

[Imse]

Gå i ditt tempo og planlegg turen ut fra ditt tempo.

 

Jeg har bmi på 40 og gikk Sølen rundt med en sekk på over 15kg for noen uker siden. Det gikk utmerket, selv om jeg de første km slet veldig pga stigningen på 300høydemeter på 3km, men med nok hviler og drikk gikk det fint. Det tok 3 dager å gå turen, uten barn hadde jeg nok klart den på to dager, men det hadde vært tøft. Jeg er ikke flau for å si at jeg brukte 3 dager. Hvor mange andre her inne har gått samme tur med så høy bmi, tung sekk og i tillegg ha ME(kronisk utmattelse).

Det var verdt slit og strev hele turen. Kunne kanskje gått den på en dag med lett sekk, for tung sekk har virkelig alt å si.

 

Jeg har ekstra vid sovepose, en svadalen fra helsport, selvsagt alt for lang for meg på 160cm, men den veier 1.6kg og har vært brukt i 10 minus og jeg er en frysepinn uten like. Soveposen begynner å bli romslig for meg nå som jeg har gått ned 35kg, men jeg har mange kilo igjen, så den skal nok få kjørt seg siden vi er mye på tur.

 

Ikke vær redd for å dra på tur, bare gjør det i ditt tempo. Om andre klarer en tur på en dag og du ser at det blir for tøft, så pakk heller sekken med utstyr og mat for flere dager og ta turen i ditt tempo. En kommer frem uansett tempo.

[tronn]

Mange positive erfaringer her. Jeg er selv en røslig kar som startet med dagsturer for litt over et år siden. Nå er det ikke problemer med lengre turer, da formen er bedre, og jeg er en god del kilo lettere. Men det skal sies at du skal ha respekt for høydemeter. Spesielt de som går nedover.

Men kjør på! Du vet best om dine begrensninger.

Sent from my iPhone using Tapatalk 2

[nymengammel]

Veldig imponerende Imse! Inspirerende å lese om alle de gode erfaringene.

Når det gjelder høydemeter, oppover som nedover, jeg syns det kan være litt vanskelig å bedømme hvor bratt det faktisk er. Hvor bratt er for bratt? Selvsagt er det individuelt, men finnes det noe slags oversikt over når man regner en stigning for utrygg enten opp eller ned? Vil unngå å havne i uføre. Er det slik at om man klarer å gå opp er det også mulig å gå ned, bare man tar det med ro og er forsiktig?

 

Igjen, tusen takk for all respons, nå skal PC av for kvelden.

[Imse]

Du ser jo hvor bratt det er på kartet, hvor kort det er mellom høydekurvene.Hvor bratt som er for bratt for deg er ikke godt for andre  vite, start i det små og bruk heller lang tid på kort vei enn å slite deg ut såpass at du ikke klarer mere.

 

Hver ting man klarer å gjennomføre gir en herlig følelse man kan leve lenge på. Lev på den og utnytt den til det fulle!

[Dag G - Evje]

Noe så positivt som å kurere 40 års krisa og noen ekstra kilo med fjell og topptur !

Ut på tur, aldri sur... som det heter.

Kjempe. Men husk gode fjellsko.

[Lompa]

Jeg slenger meg på de gode rådene her. Gode sko med ankelstøtte er viktig. Staver til støtte og avlastning for knærne nedover. Evt bare en teleskopstav som stort sett henger på sekken. Så kan du bruke den om det trengs.. 

 

Selv har jeg alltid vært tynn som en spiker, men jeg har flere kamerater som har vært store og har brukt fjellet til å gå seg ned i vekt. Balansen i litt bratt terreng har vært dårlig til å begynne med, men har fort forbedret seg med slankere kropp, bedret styrke og kondis. Jeg tror det må være verdens beste måte å gå seg sunnere på.

[Kjell Iver]

Mange gode råd.

Jeg kan også anbefale å ha et mål for deg selv. Et helt konkret turmål - noe som du vil oppnå. Kanskje komme inn til et turmål, en hytte, eller noe annet - en kommunetopp eller whatever. Noe innen rekkevidde der du holder til..

 

Fjellfanter kan få enorm apetitt på mat etterpå, og det kan fort bli en felle når man skal forbrenne mye. Altså at man eter for mye. Start i det små og bruk staver - det er knallbra - ikke minst nedover i ulendt terreng. 

Lykke til - det er kun positivt.

[Bjorn]

Du er ikke alene om å være overvektig. Jeg er en av de.

Det er bare å komme seg ut på tur og lytte til kroppen.

Så går det bra.

[nymengammel]

Takk igjen for alle fantastiske tilbakemeldinger! Er motivert som aldri før nå, og prøver å få inn litt ekstra grunntrening før jeg prøver meg på mine konkrete mål om noen uker!

[Walnut]

Det er bare å kaste seg ut i det Selv startet jeg med kostholdsomlegging, lett styrketrening og lette skogsturer for snart et år siden. Resultatet? Snart 30kg mindre og mye bedre fysikk. Som flere sier her er "hemmeligheten" å starte i det små. Jeg skreiv meg en liten prioriteringsliste over turløyper og toppturer jeg ville klare i løpet av året, med økende vanskelighetsgrad. Det er så gøy å stryke ut en og en tur og kunne si til seg selv at dette klarte man! Det er jo en fantastisk treningsform som pleier både kropp og sjel, i motsetning til å streve seg på treningssenteret (syns jeg da). 

 

Man klarer som regel mer enn det man først tror. Jeg har fortsatt noen kilo for mye, men var likevel på toppen av Galhøpiggen sist uke, og en tilsvarende tung topptur helga før der igjen 

[Elisabeth-81]

Når det gjelder høydemeter, oppover som nedover, jeg syns det kan være litt vanskelig å bedømme hvor bratt det faktisk er. Hvor bratt er for bratt? Selvsagt er det individuelt, men finnes det noe slags oversikt over når man regner en stigning for utrygg enten opp eller ned? Vil unngå å havne i uføre. Er det slik at om man klarer å gå opp er det også mulig å gå ned, bare man tar det med ro og er forsiktig?

Jeg har så vidt begynt å lære hva som er bratt etter endel spenstige erfaringer. Hodet mitt gidder liksom ikke tenke høyde når jeg ser på kartet, så er først når jeg står midt oppi det at jeg tenker "ehh...pokker, dette var litt bratt". Men det er bare en gang det har vært på grensa til hvor bratt det kan være før man ikke kommer opp uten hjelpemidler. Det var opp til Dovrefjell, 500 høydemeter på 1 km. Sånn kan det fort ende når man nekter å forholde seg til turiststier og folkemengder. Men jeg tar heller en kort og bratt stigning enn lang og slakk. Sånn er vi jo forskjellige.

For motivasjonens skyld så kan det jo være greit å gå fra et sted hvor du allerede er høyt oppe og ikke begynne i lavlandet. Topper trenger heller ikke være veldig høye. Det spiller ingen rolle hvor langt man går eller hvor lenge man er borte, bare man har det fint :)Jeg har fått hatbeskjeden fra legen om at jeg ikke skal belaste føttene mer enn til smertegrensa (altså, knapt nok til postkassa)pga betennelse. Hele sommerferieplanen måtte legges om, selvom jeg syns det er drit kjipt så har det dukket opp noen steder som ser veldig fine ut og som ikke er langt å gå til, og kanskje det viktigset, når man ikke er helt sikker på hvor langt man kan gå, det er flere camp-muligheter. Men jeg går ikke i fjellet for trening eller vektreduksjon, kun for å gi meg selv litt ro og mulighet til å rømme fra virkeligheten, så lengden på turen er nødvendigvis ikke så viktig. Men jeg sover bedre om natta om jeg får muligheten til å slite meg litt ut og det er steder jeg vil oppleve som det er et stykke (for meg ihvertfall) å gå til.

Lykke til, tror du kommer til å stortrives Ingen grunn til å sitte hjemme om bena klarer gå!

[Kjell Iver]

En annen motivasjonsfaktor kan være å skrive om prosjektet ditt i en blogg eller på forumet. Vi har jo mange små turer og store turer i turrapportforumet, og det er plass til fler. Ta bilder og del med andre - det kan være en boost i seg selv. 

 

En annen ting som man kanskje må erkjenne er at man ikke bare skal ta et skippertak (som er en typisk norsk greie), men faktisk endre livsstil. Det er stor forskjell på akkurat det syns i hvert fall jeg. Har man som mål å ta en en kilo pr måned blir det 12 kilo på et år ( ), og i tillegg så kreves det utrolig mye mer energi og forbrenning for å vedlikeholde musklene man får - så der får man jo også mye gratis etterpå.

[nymengammel]

Må bare gjenta meg selv og nok en gang presisere hvor inspirerende det er å lese tilbakemeldingene i denne tråden. Erfaringsmessig er jeg veldig et av-på menneske desverre og samtidig ikke verdens mest tålmodige. Derfor frykter jeg nok kanskje at jeg vil lett havne i gamle vaner igjen, men jeg håper selvsagt at jeg klarer å holde motivasjonen oppe.

 

Min interesse for natur og friluftsliv har ligget godt gjemt bak andre prioriteringer i veldig mange år nå, men jeg føler veldig sterkt for å komme i gang igjen. Dog pga min litt ekstreme natur klarer jeg ikke å finne den berømmelige gyldne middelvei. For noen med mitt utgangspunkt akkurat nå ville det sikkert ha vært tilstrekkelig med en 1,5 timers skogstur i uka og det ville ha vært en stor livsstilsforbedring om jeg hadde klart å fortsette. Men jeg føler at det ikke er nok, jeg blir veldig rastløs om det går to dager uten at jeg har vært på tur. Noe som i seg selv ikke burde være noe problem, men jeg er litt bekymret for at jeg skal "brenne kruttet" for raskt og bli for utålmodig slik at jeg går meg på en smell.

 

Litt vanskelig å forklare.. men krysser selvsagt fingrene for at jeg greier å vedlikeholde innstillingen jeg har nå.

 

God helg alle sammen!

[Elisabeth-81]

Må bare gjenta meg selv og nok en gang presisere hvor inspirerende det er å lese tilbakemeldingene i denne tråden. Erfaringsmessig er jeg veldig et av-på menneske desverre og samtidig ikke verdens mest tålmodige. Derfor frykter jeg nok kanskje at jeg vil lett havne i gamle vaner igjen, men jeg håper selvsagt at jeg klarer å holde motivasjonen oppe.

 

Min interesse for natur og friluftsliv har ligget godt gjemt bak andre prioriteringer i veldig mange år nå, men jeg føler veldig sterkt for å komme i gang igjen. Dog pga min litt ekstreme natur klarer jeg ikke å finne den berømmelige gyldne middelvei. For noen med mitt utgangspunkt akkurat nå ville det sikkert ha vært tilstrekkelig med en 1,5 timers skogstur i uka og det ville ha vært en stor livsstilsforbedring om jeg hadde klart å fortsette. Men jeg føler at det ikke er nok, jeg blir veldig rastløs om det går to dager uten at jeg har vært på tur. Noe som i seg selv ikke burde være noe problem, men jeg er litt bekymret for at jeg skal "brenne kruttet" for raskt og bli for utålmodig slik at jeg går meg på en smell.

 

Litt vanskelig å forklare.. men krysser selvsagt fingrene for at jeg greier å vedlikeholde innstillingen jeg har nå.

 

God helg alle sammen!

Skulle hatt hund du. Da har du alltid en som holder liv i flammene og tar deg med på tur hver dag og sørger for å lage et lite h...ete om du ikke kommer deg ut Det var ikke endel av planen, men jeg gikk ned 5 kg de første 2. mnd jeg hadde hund så det er flere fordeler med disse dyra.

Tror ikke du skal være redd for å brenne kruttet egentlig, større fare for at du blir avhengig

[Blackbrrd]

Det du først og fremst burde vurdere er hvor mye knær, hofter og anklene dine tåler. Siden du ikke har noe problem med disse nå, så har du et glimrende utgangspunkt for å trene dem sterke. Det er først og fremst musklene og senene jeg hadde vært beskymret for. Prøv så godt som mulig å trene på fjelltur på tilsvarende terreng som fjellturen, mao stier, ikke vei. Ikke tren mer enn annenhver dag i starten, så muskler og sener får tid til å vokse seg sterke nok til å beskytte seg mot skader.

 

Gikk på tur med en som hadde en BMI på ca 35. Turen var ca 5km lang og tok oss opp 900 høydemeter, tok 2,5 timer inkludert pauser og så bar det det samme veien ned igjen, noe som gikk på rett over 2 timer. Det var nok akkurat på grensen. Hun trener for tida 3-7 dager i uka med forskjellige ting nesten hver dag: sykling, svømming, tennis, fjelltur, skogstur. Det eneste som ikke funker er jogging. Vekt er ikke nødvendigvis en hindring, hvis kroppen er sterk nok.

 

Vekten er ikke nødvendigvis det som stopper en fra å gå på fjelltur, mens kondisen og hvor bra trente ben man har spiller veldig inn. Selv har jeg BMI på 21 og hvis jeg ikke har gått noe særlig tur på bratt sti to uker før en fjelltur, så har jeg knær som slår seg fullstendig vrange etter 2-3 timer ute i turen. Lytt til kroppen din og gjør justeringer utfra hva du merker funker og ikke funker for deg.

 

Hvis du virkelig vil ha progresjon, når det kommer til turmulighetene, så vil jeg anbefale å prøve å svømme en dag i uken. Belastningen blir på helt andre muskler, leddene blir nesten ikke belastet og du får muligheten til å virkelig presse kondisen. På den måten så kan du komme fortere i form.

 

Det finnes korte fjellturer som burde gi deg veldig mye igjen. F.eks gikk jeg opp på Øysteinnatten i Lifjell. Turen er på ca 10km og totalt 400 høydemeter, men det er kun starten som er tung. Resten av turen går i veldig fint terreng på fine stier. Hvis du allerede klarer å gå 3km og 200 høydemeter, så er det ikke langt igjen før du klarer ovennevnte tur. Ihvertfall hvis du går på sti nå, og ikke vei. Det er dørstokkmila som er den vanskeligste, og du er helt klart forbi den.

[Lompa]

Må bare gjenta meg selv og nok en gang presisere hvor inspirerende det er å lese tilbakemeldingene i denne tråden. Erfaringsmessig er jeg veldig et av-på menneske desverre og samtidig ikke verdens mest tålmodige. Derfor frykter jeg nok kanskje at jeg vil lett havne i gamle vaner igjen, men jeg håper selvsagt at jeg klarer å holde motivasjonen oppe.

 

Min interesse for natur og friluftsliv har ligget godt gjemt bak andre prioriteringer i veldig mange år nå, men jeg føler veldig sterkt for å komme i gang igjen. Dog pga min litt ekstreme natur klarer jeg ikke å finne den berømmelige gyldne middelvei. For noen med mitt utgangspunkt akkurat nå ville det sikkert ha vært tilstrekkelig med en 1,5 timers skogstur i uka og det ville ha vært en stor livsstilsforbedring om jeg hadde klart å fortsette. Men jeg føler at det ikke er nok, jeg blir veldig rastløs om det går to dager uten at jeg har vært på tur. Noe som i seg selv ikke burde være noe problem, men jeg er litt bekymret for at jeg skal "brenne kruttet" for raskt og bli for utålmodig slik at jeg går meg på en smell.

 

Litt vanskelig å forklare.. men krysser selvsagt fingrene for at jeg greier å vedlikeholde innstillingen jeg har nå.

 

God helg alle sammen!

Jeg tror det å skaffe seg mange gode opplevelser underveis er med på å holde interessen ved like. Om man bare peser på og trener for å orke å komme på Snøhetta eller Galhøypiggen, så kan man lettere å gå litt "tom" etterpå. En fin tur kan være å gå til et fiskevann en time unna. God trening, samtidig som det gir en fin naturopplevelse. Så blir det ikke bare treningsturen i seg selv som blir poenget. -Eller ta med et telt og en sovepose og ta en overnatting i skogen ikke så langt unna der du bor. Selve gåingen blir da en underordnet greie i forhold til opplevelsen og mestringsfølelsen. 

 

Jeg tror i alle fall at det å gi seg sånne små opplevelser underveis kan være med på å holde interessen oppe. Kanskje får du helt nye motivasjoner for å gå i naturen? Vi er alle forskjellige, og må finne vår måte. Ren trening i naturen kan funke for noen, mer opplevelsesorientert friluftsliv for andre.

[Gauken]

Husk at BMI ikke tar hensyn til forholdet mellom fett og muskler.