Lengde mellom synlige fjelltopper

[Stuttjukken]

Ser at ods har nemnt nokre siktelinjer frå Galdhøpiggen, og har "kome heilt heim" til meg. Han nemner "Høgda på vestsida av Steinslandsvatnet i Stølsheimen" (Modalen innst i Nordhordaland). Det er nok Taket, 1211 m.o.h. han tenkjer på, eit namn som ikkje står på kartet (der ein kun finn namnet Høgda/Høgdi). Det eg veit eg ser av Jotunheimen der i frå, er Steindalsnosi, Fannaråki, Store Skagastølstind, Austabotstindane, Riingstindane og Soleiebotstindane. Trekkjer ein nordover i fjellet i retning Ortnevik ved Sognefjorden kjem Uranostind og Falketind fram, + ein masse eg ikkje har peiling på. Ods kan kika vidare på dette, han. Eg nemner at vel inne på Taket smyg Store Skagastølstind seg såvidt fram i nordre kant av Urdanipi (1334) og Urdeggi (1324) mellom Solrenningsvatnet og Arnafjorden i Sogn. Kanskje han kan bruka denne detaljen til vidare undersøkjingar. Det eg har skrive over er det eg veit at eg har sett av Jotunheimen frå Taket, 1211 m.o.h., men det kan vera meir som ligg bak diverse skar der inne. Eg har sett noko i Jotunheimen derifrå som eg ikkje har rede på, og det er i såfall der Galdhøpiggen kan koma inn i biletet, sjølv om eg aldri har vurdert at det kan vera tilfelle. Elles nemner eg at punktet som er lengst unna i denne retninga der ein kan sjå mot Store Skagastølstind er frå Gråsida, 1165 m.o.h., 3-4 km. i luftlinje sør for Taket (Høgdi), og då kjem tindane fram sør for nemnte Urdanipi. Frå Sæterfjellet mellom dei 2 toppane, 1191 m.o.h., er det ikkje råd å få auga på tindane. Vidare nemner eg at frå vestsida av Steinslandsvatnet (på fjellet), ser ein Skagastølstindane best frå Kvernhusryggen, 1167 m.o.h., 1 km. nord for Taket, 1211 m.o.h., samt frå eit lite fjellplatå nokre hundre meter nordvest for 1167, mellom Steinabotnen i vest og Kvernhusbotnen i nordaust. Visst er Jotunheimen synleg frå toppane litt lenger nord mot Sognefjorden, men då er ein allereie nærare Jotunheimen. På den kanten er Gråsida lengst unna Store Skagastølstind, og Taket nest lengst unna, samstundes som ein kan sjå desse tindane. På austsida av Modalen ser ein tindane frå bl.a. Gavlafjellet, 1244 m.o.h., mellom Nygard (fjellgard oppe i Modalen) og Skjerjavatnet (største vatnet i Stølsheimen).

At utsynet er ekstraordinær frå Taket, 1211 m.o.h., og andre stader på fjellryggen på vestsida av Steinslandsvatnet, har me visst heime i mange år. På 80-talet var det omtrent kun far min og meg som gjekk over desse toppane enkelte år. Ikkje eingong sauejag eller jakt førekom mot desse toppane. Då Vardadalsbu vart bygd, valde me å setja i stand markavegane i liane heime (Straume i Modalen), og forlengja stien over toppane der til Vardadalsbu. Dette vart gjort gjennom varding og merking. Dessutan fekk stien namn, og er kalla for Seljestigen. Turen tek heile dagen, og godt bevandra fjellfolk som går der oppe vert overraska av det sjeldant vide utsynet, over "halve Vestlandet". Det viser seg at dette er ein av dei mest utsynsrike turstiane i heile landet. Kan det dokumenterast at Galdhøpiggen er synleg derifrå óg, så gjer ikkje det noko. Om eg klarar å spora den opp derifrå, er ein annan sak. Det skal nok mykje til, trur eg. Kanskje både ods, Morten/Julia, Nils, Eaa, Tom, Arnt Flatmo/g-arnt, m.fl. kunne sjekka det. September er rette tida, for då er lufta reinast og klarast, sjølv om godvêrsdagar kan vera sjeldan vare på den tida. Uansett er det flott med ein seinsommar- eller haust-tur der oppe, med utsyn mot Store Skagastølstind med eit skinande kvitt dryss med nysnø. Jau, eg har sett det, iallfall. Ods nemnte noko om ca. 150 km., og det kan sikkert stemma nokolunde. Eg reknar sjølv med 15 mil til Jotunheimen, og ein smule kortare til tindane, frå Taket.

Så kan ods undersøkja vidare. Det kan verta spanande dette.

Eit bilete frå Brydalsfjellet, 1109 m.o.h., sørvest for Ortnevik ved Sognefjorden, med ca. 10 mil siktelinje til tindane. Todelinga av Hurrungane frå vest er tydeleg på dette biletet, med Skagastølsryggen til venstre og Austabotstindane til høgre med breen framfor. (Står ein på Gråsida (1165), vest for Steinslandsvatnet, kjem faktisk breen i Austabotstindane rett framfor Store Skagastølstind, slik at det ikkje er greitt å skilja Austabotstindane og Skagastølstindane i frå kvarandre). Fjellet i framgrunnen er Hegrefjellet, søraust for Ortnevik.

http://www.stoelsheimen.no/galleri/hoyanger/b/pages/Brydalsfjellet-1.htm .

Helsing Stuttjukken.

[ods]

Unnskyld min uvitenhet, Morten S, men hadde du skrevet Hummelfjell, visste jeg hvor det var. Det var jo her et SAS-fly styrtet en gang på 50-tallet og hvor en skadet Rolv Kirkvåg gikk for å hente hjelp. Jeg hadde en tidligere kollega på jobben som kom fra ulykken med livet i behold.

Så til saken. Nei, det er ikke tjangs å se Hummelfjell fra Galdhøpiggen. Fjellet ligger godt skjermet av Rondane. Det samme gjelder Tron som er adskillig høyere enn Hummelfjell. Hårteigen har også vært nevnt her. Den er heller ikke mulig å se.

Til Stuttjukken: Diagrammet viser at noe av Gråsida kan sees i en meget smal sektor, men det er lengre nord på ryggen at et større område av fjellet er synlig. Jeg ser av diagrammet at til venstre sett fra Galdhøpiggen er det noe veldig nært som skjermer for sikten. Uten å ha undersøkt dette nærmere går jeg ut fra at det er Horungane. Det betyr at fra partier av Høgdi vil Galdhøpiggen kunne sees til venstre for Horungane.

Til TrondE: Jeg benytter DLMS-kart. Utfordringen er å finne løpende koordinater til siktelinjen ettersom denne ikke er en lineær funksjon av lengde/breddegrader. Når dette formelverket er på plass, trekker jeg siktelinjen fra utsiktspunktet rundt hele sirkelen i små step som tilsvarer ca 50 m på 200 km. For hver asimutvinkel begynner jeg med en elevasjonsvinkel som tilsvarer vinkelen til fri horisont (havoverflaten) og stepper oppover i små skritt som tilsvarer 20 m på 200 km. Inkrementene framover langs siktelinjen er ca 50 m. Den siste elevasjonsvinkelen hvor siktelinjen treffer karthøyden gir synsranden og lengde/breddgrader for punktet registreres. Karthøyden interpolerer jeg mellom de nærmeste nodene i DLMS-kartet.

Programmet er skrevet i c. Om du er interessert er det er ingenting i veien for at du kan få det.

[andersno]

ods skrev:

hadde du skrevet Hummelfjell, visste jeg hvor det var. Det var jo her et SAS-fly styrtet en gang på 50-tallet og hvor en skadet Rolv Kirkvåg gikk for å hente hjelp.

Ikke for å komme med pirk, men det var faktisk et Braathensfly.

Fant følgende:

Hummelfjellulykken.

I november 1956 skjedde en ulykke som huskes av mange den dag i dag: Norges «Riks-kjendis» Rolf Kirkvaag var med på flystyrt i Hummelfjellet. Kommuneingeniør Kverneng har beskrevet dette svært «nøkternt» i sine notater:

«7/11-56: Braathens Heron styrter i Hummelfjellet; 2 døde. 10 sårede. Flyplassens telefon i livlig forbindelse n- og s-over.»

Hentet fra Røros Flyplass' historie: http://www.avinor.no/Norsk/Lufthavner/Roros_lufthavn/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=610

[Stuttjukken]

Då ser det ut til at Gråsida (1165) er lengst unna i siktet frå Galdhøpiggen, i denne retninga frå Galdhøpiggen. De nemner at Galdhøpiggen er til venstre for Hurrungane, sett frå Taket/Kvernhusryggen (Høgdi) lenger nord. Då må det vera mellom Hurrungane og Fannaråki ein stad, i det utydelege der inne som eg ikkje veit kva er. Det kan godt henda det. Det får eg sjekka seinare, og då vonar eg på klarvêr over heile Sør-Norge. Ein er no på god veg innover Austlandet, når ein er inne ved Galdhøpiggen. Frå Gråsida ser ein Hurrungane i eit smalare felt, så då må det bety at Galdhøpiggen er i eit av dei mange "hakka" i Hurrungane. Uansett så skal det ikkje vera mogleg å sjå lenger vest frå Galdhøpiggen i denne retninga, då fjella sig merkbart vidare mot havet. Før ein kan sjå fjell vest for Taket og Gråsida frå Galdhøpiggen, vil havet koma til syne frå Galdhøpiggen. Kan henda ods har noko å fortelja om kor vidt havet er synleg frå Galdhøpiggen, då.

Helsing Stuttjukken.

[Tom]

Da jeg gikk nedover fra Leirhø i Jotunheimen kunne jeg banne på at jeg så Sognefjordens speil i det fjerne. Senere har jeg sett på kartet og tenkt at det umulig kan være tilfellet. Kanskje noe professor ods kunne gidde å sjekke ut?

[TrondE]

Aller først takk til ods for nærmere forklaring om utsiktsprogrammet

Må være tull å snakke om førstebestiging av Hummelfjell i 1826. "Førstebestigningen" i 1826 var vel en oppmålingsoffiser eller lignende. Vi kan derfor gjette at dette var førstebestigning for noen fra det offisielle Norge.

Men dette fjellet er meget lett å bestige, ligger nær gamle bygder og i et reinsdyrområde. Reinjegere må ha vært oppom her tusener av år før dette. I tillegg er det svært sannsynlig at bygdefolk har gått over her (fra Hodalen til Os/Dalsbygda). Du går over på 4-5 timer.

Er naturligvis helt enig i disse betraktningene Det man alltid snakker om i denne sammenheng er den tidligste registrerte/dokumenterte bestigning. Det forhold "vertikal" nevner, gjelder sannsynligvis de fleste andre førstebestigninger her til lands også

Har ikke lest alle innleggene i denne tråden, så med fare for repetisjon legger jeg ut denne nettadressen til endel datamaskinberegnede panoramaer fra kjente norske fjell, deriblant Galdhøpiggen:

http://www.viewfinderpanoramas.org/panoramas.html

De er laget av en skotte; det bør vi vel se å få gjort noe med Kartverket har iallefall tilgang til en nøyaktigere terrengmodell.

[pb]

Hei,

Trond refererer til "en skotte", denne skotten er en venn av meg

og som det framgaar har han laget en rekke panorama (ved hjelp av

Sovjetrussiske data) slik de ser ut fra norske fjelltopper. Er man "superobservant"

ser man at disse panoramaene ofte dukker opp etter at jeg har besokt

toppen. Det er fint aa kunne sammenligne fotografier med slike datagenererte

panorama.

Nå til det viktige som Trond tar opp: Det finnes bedre data (Kartverket), det er bare

så forferdelig sørgelig at man i Norge fremdeles har den meget gale oppfatning at

disse data IKKE kan frigis til almen bruk. Undersøkelser fra blant annet USA viser

at verdiskapningen (og kreativ bruk) ville være meget høyere dersom man ikke

(meget naivt) trodde at man først skal bruke skattepenger på å lage disse data, deretter

forsøke å selge dem.

Men tiden løper snart fra slike monopolltanker, det er snart mulig å få "nesten" like gode

data fra andre kilder. De russiske data er slett ikke værst, kombinert via dataprogrammer

med feks. radardata fra space shuttle klarer man meget. Utviklingen rundt Google Earth

er et annet eksempel.

Mye av mitt eget arbeide med å klassifisere alle fjell i Norge med primærfaktor over 600 meter

har også måttet ta utgangspunkt i russiske data, selv om resultatene til slutt er sjekket med

Norgesglasset. Jobben hadde vært mye enklere dersom utgangspunktet kunne vært norske

digitale data. Men å betale for slikt er ganske utenkelig.

Det finnes noen flysimulator program som "tilsynelatende" har kunnet bruke noen av de norske

data, men dessverre fortsatt er dette beheftet med mye restriksjoner/kostnader.

"Skotten" (han heter Jonathan) ville med stor glede lage slike utsiktspanorama fra norske

fjelltopper med enda større nøyaktighet dersom vi kunne gi han tilgang på bedre digitale

data. Jonathan jobber med panorama og fjell med stor primærfaktor (det er fra slike man

får de beste panorama) over hele planeten, det er derfor selvsagt at han IKKE kan kjøpe

disse data der land vil ha betalt. (ja det finnes dessverre noen fler eksempler enn Norge..)

Det utrolige er at selv forskningsprosjekt i regi av feks. Universitetet i Bergen sliter med utrolig

mye byråkrati og tilsynelatende vrangvilje der forskningsprosjekter krever detaljdata det være

seg på land eller til sjøs. Noen hos meg har akkurat drevet med fin-modellering av Vatlestraumen..

(Hvor man feks. ønsker data med ned mot meter oppløsning..)

Trøsten er at verden går fremover med eller uten samarbeid fra norske myndigheter, verdiskapning

og arbeidsplasser, nye kart og terrengtjenester etc. er dessverre noe som norske miljø lett

går glipp av slik myndighetene tenker.

Petter

[ods]

Til Stuttjukken: Siktelinjen mellom Taket (1211) og Galdhøpiggen går mellom Steindalsnosi og Fannaråken. Høydemarginen er på rundt 100 m.

Til Tom: Det er ikke mulig å se Sognefjorden fra Leirhø. Langt ute i fjorden hvor omkransende fjell ikke stenger, blir området skjermet av Horungane.

[Stuttjukken]

Då kan eg få sjekka det seinare, ods, no som de tipsa om kor eg skal sjekka henne. Vonar det er skyfritt i heile Sognefjorden og i Jotunheimen den dagen. Det er ikkje mange dagar i året det er det, men det området skyene opptrer oftast er her vest omkring Taket og innover mot Sundagsfjellet, Norges nest våtaste område med truleg over 6000 mm. nedbør enkelte år (våtast borte i Gråsida, synst på fjellryggen).

Helsing Stuttjukken.

[ods]

Jeg tror jeg nå har funnet den lengste frie sikt i Syd-Norge, nemlig mellom Gausta og den sydligste Hindnubben (1879) nordøst for Stornubben i Nautgardstindmassivet. Avstanden er hele 199.3 km, rundt 15 km lengre enn Høgevarde – Høgronden. Siktelinjens margin over mellomliggende fjell synes solid, nemlig 75 m på det minste. Siktelinjen mellom Hindnubben og Gausta går gjennom Båtskaret. Gausta er også synlig fra 20 49 og fra mye av ryggen øst for denne med siktelinje like til høyre (vest) for Bitihorn. Her er avstanden litt kortere og jeg har ikke sjekket høydemarginen. Gjennom en veldig smal sektor skal også Stornubben ha fri sikt til Gausta uten at jeg har sjekket marginene, men også her er avstanden kortere.

Legger ved terrengprofilen og siktelinjen som jo blir krum i diagrammet når en bretter ut jordkrumningen.

[andersno]

ods skrev:

Jeg tror jeg nå har funnet den lengste frie sikt i Syd-Norge, nemlig mellom Gausta og den sydligste Hindnubben (1879) nordøst for Stornubben i Nautgardstindmassivet. Avstanden er hele 199.3 km, rundt 15 km lengre enn Høgevarde – Høgronden.

Spennende dette, men hadde håpet på at det skulle bli minst 20 mil

Men jeg har et spørsmål til ods: Kan du ved anledning sjekke om det er mulig å se fra Liaåsen(429 m) N63 22.262 E10 28.940 til Storsylen(1.762 m) N63 01.217 E12 11.939

Var på Liaåsen onsdag og sikten var bedre enn på lenge så fikk noen fine bilder innover mot Sylan. Hadde selvfølgelig ikke med kameraet med best zoom, men mener å kjenne igjen Sylmassivet.

[Tom]

Til Stuttjukken: Siktelinjen mellom Taket (1211) og Galdhøpiggen går mellom Steindalsnosi og Fannaråken. Høydemarginen er på rundt 100 m.

Til Tom: Det er ikke mulig å se Sognefjorden fra Leirhø. Langt ute i fjorden hvor omkransende fjell ikke stenger, blir området skjermet av Horungane.

Jeg skjønner lite av min egen historie, for å være ærlig. Jeg minnes at jeg så vann med en båt langt ute i det fjerne fra nedstigningen fra Leirhø. Merkelige greier.

[Gjest]

Andersno: Jeg er overbevist om at det er Sylene. Ganske lett gjenkjennelig, særlig fra Bymarka. Man ser dem bedre derfra.

Har satt på navn på bildet ditt slik jeg er ganske sikker på at det er.

[andersno]

El Gringo skrev:

Andersno: Jeg er overbevist om at det er Sylene. Ganske lett gjenkjennelig, særlig fra Bymarka. Man ser dem bedre derfra.

Har satt på navn på bildet ditt slik jeg er ganske sikker på at det er.

Er enig i navnene du har satt på. Mitt problem til nå har vært at jeg ikke forsto at Ruten lå til høyre for kurslinja mellom Liaåsen og Storsylen.

Tidligere har jeg bare brukt distansemålingsverktøyet i MapSource, men ved å lage en rute fra Liaåsen til Storsylen vistes det bedre, og kursen ble stående mens jeg så på bildene.

Legger ved utdrag av kartene med kurslinje.

[Erling]

Jeg tror jeg nå har funnet den lengste frie sikt i Syd-Norge, nemlig mellom Gausta og den sydligste Hindnubben (1879) nordøst for Stornubben i Nautgardstindmassivet. Avstanden er hele 199.3 km, rundt 15 km lengre enn Høgevarde – Høgronden.

Interessant

Ved anledning skal jeg ta meg en tur og prøve å dokumentere dette. Siden sist har jeg anskaffet meg en 200-500 mm telezoom som er mye skarpere enn den gamle 70-300 mm linsen, så jeg burde vel kunne få med meg Nautgardstindane på en klar høstdag.

Jeg så at du skrev at Gråfjell på Norefjell kan ses fra Galdhøpiggen. Jeg kunne definitivt ikke se Galdhøpiggen fra Høgevarde, men derimot kunne jeg se Glittertind og såvidt skimte de øverste metrene av Surtningssue fra Høgevarde på en meget klar høstdag. Håper du er enig i det. Jeg tror ikke øynene mine sviktet meg der.

[Gjest]

Da vet vi det! Er du forresten enig i at den litt spisse må være Fongskaftet? Føler meg usikker der, men skjønner ikke hva annet det kan være.

Mitt forrige besøk på Liaåsen var 2. november, en dag med nokså god sikt. Et stykke til høyre for Ruten kunne jeg da se noen småspisse fjell i det virkelig, virkelig fjerne. Til høyre for Sjåvidthøgda på bildet. Jeg lurer på om dette kan være Helagsfjellet og Predikstolen på svenskesiden, eller om det bare er Skardørsfjella?

[andersno]

El Gringo skrev:

Jeg lurer på om dette kan være Helagsfjellet og Predikstolen på svenskesiden, eller om det bare er Skardørsfjella?

Heller i retning av at dette er Skardørsfjella. Vinkelen blir for stor i forhold til Ruten til at det passer med Helags. Retningen ditover sperres så langt jeg kan se av fjellene mellom Å i Tydal og Essandsjøen/Nedalsjøen. Men etter en rask sjekk i MapSource kan det se ut for at det er sikt til Skardørsfjella.

Se vedlagte bilde fra onsdag. De toppene du tenker på ligger helt til høyre på bildet.

[Gjest]

Du har nok litt bedre zoom enn meg!

På ditt bilde ser jeg at de toppene ikke er spisse i det hele tatt. Det er nok Skardørsfjella (ikke at Helagsfjellet er spesielt spist).

Men tror du man kan se Helagsfjellet fra Storheia eller Gråkallen?

[andersno]

El Gringo skrev:

Men tror du man kan se Helagsfjellet fra Storheia eller Gråkallen?

Jeg vet ærlig talt ikke, men tviler på det. Hindringene er nærme Helagsfjellet enten det er Ruten/Melshogna eller noe enda nærmere som hindrer sikten. Dermed vil en høydeøkning på ca. 140 meter neppe være tilstrekkelig. Har ikke regnet på det, men antar at disse to utsiktsstedene ikke er så forskjellige.

Prøvde å legge inn en kurslinje, men har ikke koordinatene for Helagsfjellet så "gamblet" på at siktlinjen går over Nedalshytta. Tror i alle fall ikke den går lenger sør.

Legger ved et nytt bilde der jeg har satt spørsmålstegn ved to topper inntil Ruten som jeg ikke klarer å plassere. Tror det er Melshogna som fortsetter videre til høyre.

[ods]

Men jeg har et spørsmål til ods: Kan du ved anledning sjekke om det er mulig å se fra Liaåsen(429 m) N63 22.262 E10 28.940 til Storsylen(1.762 m) N63 01.217 E12 11.939

Beklager at jeg ikke har kunnet undersøke disse siktelinjene foreløpig. Har vært på en 5-dagers skitur i Skarvheimen som ikke endte helt heldig. I flatt lys hvor alle konturer var visket ut (blindføre), kjørte jeg utfor en skrent og trynet med høyre skulder som støtfanger. Jeg kunne høre det smalt inne i skulderen, og på legevakta på Ål kunne legen konstatere brudd i overarmen. Så nå går jeg her nærmest hjelpeløs og oppsalet som en hest. Og nå har jeg oppdaget hvor lite en kan med venstre hånd. Selv tannpuss blir rene C-momentet.

Denne epistelen tok tid, men jeg skal få sjekket siktelinjer når høyre hånd er blitt brukbar igjen.

[Gjest]

Andersno: Du har sikkert rett i det.

[andersno]

ods skrev:

I flatt lys hvor alle konturer var visket ut (blindføre), kjørte jeg utfor en skrent og trynet med høyre skulder som støtfanger. Jeg kunne høre det smalt inne i skulderen, og på legevakta på Ål kunne legen konstatere brudd i overarmen.

Oj sann, det var ille God bedring i alle fall.

Beregningen haster ikke, dette er kun nysgjerrrighet, neppe matnyttig

Selv om mye av det vi driver med er "riskosport", har jeg heldigvis kommet forholdsvis helskinnet gjennom det, men en "tryning" i isskaren medførte et ansikt som så ut som om jeg hadde bruk barberkniv på egen hånd for første gang. Og en ivrig innspurt i et o-løp førte til et ribbensbrudd. Men jeg trøster meg med at det er bedre å få en smell når du virkelig tar i, enn når du sovner i stolen og slår hodet i bordet

[ods]

Til Andersno.

Her er hødeprofil og siktelinje mellon Liaåsen og Storsylen. Som du ser er det fri sikt med 30 - 40 meters margin over en ås på vel 11 km avstand fra Liaåsen.

[andersno]

ods skrev:

Her er hødeprofil og siktelinje mellon Liaåsen og Storsylen. Som du ser er det fri sikt med 30 - 40 meters margin over en ås på vel 11 km avstand fra Liaåsen.

Kjempemessig Imponerende verktøy du har der. Takker så mye.

Var oppe i Sylan sist helg, men så knapt nok toppen fra et par km avstand. Men siden skyene holdt seg bare oppe rundt toppen gjorde det jo ikke så mye, jeg hadde jo sett den fra Liaåsen

[Arcticpeak]

Jeg må bare ta av meg hatten for ods!!

Utrolig imponerende

Hadde det vært mye bry å sjekke fra Rasletind og Bitihorn også?

Jeg har hatt radioforbindelse på VHF fra både Rasletind og Bitihorn til Asker og til Mistberget ved Minnesund.

Radioforbindelser på VHF/UHF følger stort sett siktelinjen, dvs. signalene går litt lengre enn siktelinjen fordi radiosignalene følger krummningen en smule.

De som er interesserte kan regne ut selv ved hhjelp av regnearkene på hjemmesiden min:

(Billig, billig versjonen av ods program, hi!)

Synsvidde:

http://www.arcticpeak.com/pages/synsvidde.htm

Radiohorisonten:

http://www.arcticpeak.com/radiopages/radio_horizon.htm