Lengde mellom synlige fjelltopper

[kjøttmeis]

52 minutes ago, haugoy said:

Forutsetningen her er at lyset går rett fram. Det er riktig, på korte avstander. På lange avstander, ikke helt riktig. Gravitasjon påvirker lyset også.

Ja, men bare tett på svarte hull, der gravitasjonen er sterk nok til å bøye lyset. Iflg NASA da.

[kjøttmeis]

52 minutes ago, Ståle Sæther said:

Svaret tror jeg er luftspeiling. Lyset brytes og tar "omveien" rundt horisonten.

http://www.astronomycafe.net/weird/lights/mirgal.htm

 

Tror ikke luftspeilinger virker helt sånn. Se her

[Kjell Iver]

54 minutter siden, kjøttmeis skrev:

Utfordrer dere til å se gjennom denne her Videoen.

Hvorfor utfordre oss på det? Jorda er ikke flat.

Lurer ellers på om det er blandet inn gravtitasjon og refraksjon?

Effekten av refraksjon er omskrevet flere ganger tidligere i denne tråden - men spesifikt er detaljene fra @TrondE i den andre tråden her nyttige - og kan lønne seg å lese i gjennom før man er bastant mhp siktelinjer. https://www.fjellforum.no/forums/topic/1758-utsiktpanoramasiktelinjer/?do=findComment&comment=207074 

Mange spennende og nyttige diskusjoner i forumets barndom og disse kalkulasjonene til ods har jeg ikke sett andre gjøre senere heller..

[+PTG]

14 timer siden, Kjell Iver skrev:

Hvorfor utfordre oss på det? Jorda er ikke flat.

Lurer ellers på om det er blandet inn gravtitasjon og refraksjon?

Effekten av refraksjon er omskrevet flere ganger tidligere i denne tråden - men spesifikt er detaljene fra @TrondE i den andre tråden her nyttige - og kan lønne seg å lese i gjennom før man er bastant mhp siktelinjer. https://www.fjellforum.no/forums/topic/1758-utsiktpanoramasiktelinjer/?do=findComment&comment=207074 

Mange spennende og nyttige diskusjoner i forumets barndom og disse kalkulasjonene til ods har jeg ikke sett andre gjøre senere heller..

Meg bekjent så har jorda atmosfære og lys har bølgenatur, dette gir atmosfærisk refraksjon, forenklet så bryter lys mer mot materie med større tetthet. Atmosfæren har normalt større tetthet nær overflaten og lyset vil da følge overflaten.  Ods siktelinje formel er riktig for geometrisk horisont 

     d (km)=3,57* roten av høyden (m) som er direkte siktelinje.

Tar man med atomsfærisk refraksjon øker denne ved normal situasjon med 8% (kaldere til høyere opp) som gir

     d (km)= 3,86*roten av høyden (m) som mulig synlig distanse.

Typiske unntak er på våren når en varmlufts front ligger over kaldt vann, da refraksjonsindeksen er svært avhengig av temperatur og selve skillet mellom stoffer. I dette tilfelle kan man se hundrevis av km lengre.

Andre normalsituasjoner er varm overflate (f.eks asfalt eller ørken) med kaldt luft over, lyset vil da brytes oppover og gi illusjon av ting som svever over overflaten (mirage).

For andre bølgelengder, f.eks radar så ser man lengre, typisk +15%

 d (km)= 4,15*roten av høyden (m) som mulig "synlig" distanse 

og for de av oss som har tunet litt på gamle radioer i barndommen var det ikke uvanlig å høre sendinger fra Luxembourg eller lengre unna.

Endret 2. desember 2016 av PTG

[kjøttmeis]

Men det beviser ikke at det MÅ være en kurve. Bare at avstanden er for stor til at du kan ta inn signalene.

Jeg får ikke inn Wifi-signalet mitt når jeg går for langt unna huset, men det betyr jo ikke at signalet har møtt sin "kurve-reise-begrensning" for det. Det er bare avstand og hindringer i terreng og atmosfære som hindrer signalet å gå lengre.

Når jeg ser utover horisonten her ved kysten på Sørlandet hvor jeg bor er det rimelig flatt fra ende til annen. Hvorfor ser jeg ingen kurving fra høyre-horisontende mot venstre-horisontende, men fremover som er halvparrten så langt DER blir synet mitt liksom stoppet av kurven? men de to ytterpunktene skal ikkekurve??? WTF?

Ok, se hvordan han her har målt opp høyde på bestemte fjell, fra et kart fra havnivå og opp, og legger det over et foto av disse fjellene der de er så langt unna at de SKAL være bak noe kurve. Hvis det fantes en kurve burde fjellene på bilde kommet under strekene han har satt opp. Klart bevis for min del på manglende kurve.
Enkelt, men godt bevis spør du meg.

Hvorfor kan vi altid regne med at vann er i vater når vi setter opp konstruksjoner, men ikke ellers. Når begynner vann å kurve seg?
Har gått på ski over store vann og isen fryser i DØNN vater har aldri sett is som fryser i bue. (Bortsett fra etter bevegelse i ismasser / under trykk).

 

[Gal Krokfot]

2 timer siden, kjøttmeis skrev:

Hvorfor kan vi altid regne med at vann er i vater når vi setter opp konstruksjoner, men ikke ellers. Når begynner vann å kurve seg?.

 

Skal ikkje blande meg inn i den tekniske delen av diskusjonen dykkar, men vil påpeike at vater berre er brukande på mindre konstruksjonar.
På større bygg/konstruksjonar nyttast laser da vater ikkje er i vater over lengre avstandar.

[ods]

Beklager sein reaksjon.

Ved å benytte formelen som gir avstanden til horisonten (kvadratroten av 2hR hvor h er høyden over havet og R er jordradien), vil en fra Rulten (1062 m) se 116 km og fra Lurøyfjell (685 m), vil en se 93 km, tilsammen 209 km. Avstanden mellom toppene er 223 km så ut fra dette skulle en ikke kunne se den ene toppen fra den andre. Men poenget er brytningen i atmosfæren. Den kan variere p g a værforhold, men har normalt en krumningsradius på 5-6 ganger jordradien. En kan da bruke formelen ved å benytte en jordradius R' som er gitt av R' = kR/(k-1) hvor k er strålens krumningsradius gitt i antall jordradier. Ved k=6 vil strålens laveste punkt mellom disse to fjelltopper ligg 50 m over havflaten.

Jeg prøvde å legge inn et diagram som viste strålens høyde over havet samt eventuelle landmasser mellom toppene, men det skar seg. Jeg kan sende diagrammet som vanlig e-post hvis du ønsker.

Hilsen ods

[vernal]

Hei ods,

mange takk for mange superspennende innlegg. Å lese denne tråden nå i 2020 var som å oppdage en god, gammel filmklassiker.
Usikker på om du fortsatt er bruker her lenger, men jeg fyrer løs et spørsmål allikevel ettersom jeg ble fascinert av siktlinjene fra Paradiskollen Ø for Harestua forleden. Er temmelig sikker på at jeg (etter mye graving) kunne se Mesmogtind, Knutholstind og Tjønnholstind som de mest karakteristiske. Muligens Høgdebrotet. Har lest mye om utsikten fra Oppkuven og Lamannshaugen som har mange fellestrekk mtp utsikt. 
Spørsmålet mitt er: Hva er det næreste punktet mot Oslo man har utsikt mot noen av Jotunheimens topper? Er virkelig Oppkuven den nærmeste i luftlinje fra Oslo sentrum som tar æren for dette? Forstår at programmet ditt kan hente ut denne infoen.

På forhånd, takk! Mvh Trygve

 

[Kjell Iver]

Mange år siden dette emnet var på topp - men teknologien går fremover og jeg vil tipse om nettsiden peakvisor. Appen er også ganske ok, men kan bare brukes gratis en gang om dagen

Ser bl.a. at siktelinjene fra 7 søstre er rimelig lange ja - mot hermandalstinden.

 https://peakvisor.com/peak/skjaeringen.html?yaw=6.90&pitch=2.78&hfov=60.00

Ser @ods har vært i Harvest og aftenposten om disse siktelinjene.