Gå til innhold
  • Bli medlem

Lengde mellom synlige fjelltopper


Anbefalte innlegg

Bildet ditt er vel litt vel uklart til å kunne bekrefte eller avkrefte noe, men jeg er i alle fall enig med deg, det er nok Muen du ser. Jeg stod selv på Langedalstind (altså enda litt lenger vekk i forhold til Muen) i sommer og tenkte det samme, "er det ikke Muen som stikker opp langt borti der?" Den pingla av en grushaug stikker jammen opp fra alle tenkelige topper og steder, laaangt fra Venabygdsfjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Fra toppen av Lurøyfjell (698) ser man Lofoten med Værøy, Vestvågøy, Gimsøya og Austvågøy. Kunne konstatere det ved selvsyn nå i sommer. I øst ligger Svartisen, De syv søstre i sør og Lovund + Træna ut mot vest. Siktlinjen burde bli på over 20 mil. Skulle forundre meg mye om ikke Tomma eller Dønna, som ligger lenger sør, kunne by på tilsvarende utsikt mot Lofoten en klarværsdag.

Jeg tror du må ha blingset på hvilke fjell i Lofoten du har sett. Gimsøya hvor høyeste fjell er under 800 m, er umulig å se fra Lurøyfjell. Det er nok heller Moskenesøy med fjell over 1000 m (Hermanndalstind) og muligens Flakstadøy (Stjerntind) du har sett. Jeg var selv på Lurøyfjell i fjor sommer i strålende vær, og kunne med sikkerhet se de høyeste øyene i Røst (der er flere) og dessuten Værøy. Hvorvidt jeg kunne se Moskenesøy kan jeg ikke huske. Fra Tomskjevelen kan en helt sikkert se Hermanndalstind og muligens Stjerntind.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du må ha blingset på hvilke fjell i Lofoten du har sett. Gimsøya hvor høyeste fjell er under 800 m, er umulig å se fra Lurøyfjell. Det er nok heller Moskenesøy med fjell over 1000 m (Hermanndalstind) og muligens Flakstadøy (Stjerntind) du har sett. Jeg var selv på Lurøyfjell i fjor sommer i strålende vær, og kunne med sikkerhet se de høyeste øyene i Røst (der er flere) og dessuten Værøy. Hvorvidt jeg kunne se Moskenesøy kan jeg ikke huske. Fra Tomskjevelen kan en helt sikkert se Hermanndalstind og muligens Stjerntind.

Du har nok rett. Gimsøya kan det neppe ha vært. Ikke nødvendigvis fordi Sundklakkens 769 er for lavt - Stjerntind er heller ikke mer enn 934 og Røst er paddeflatt i sammenligning - men fordi Gimsøystrømmen strekker seg lenger mot nord og er smalere enn jeg var klar over. Profilen av Værøy, som lå tilnærmelsesvis rett mot nord, er jeg sikker på. Derifra kunne man se en rekke fjell videre mot øst, jeg vil tro til helt til Austvågøy. Tar med kamera neste gang.

Ellers er det interessant at man ser Moskenesøy også fra Tomma. Har noen her på forumet vært på Dønnamannen og sett mot Lofoten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok rett. Gimsøya kan det neppe ha vært. Ikke nødvendigvis fordi Sundklakkens 769 er for lavt - Stjerntind er heller ikke mer enn 934 og Røst er paddeflatt i sammenligning - men fordi Gimsøystrømmen strekker seg lenger mot nord og er smalere enn jeg var klar over. Profilen av Værøy, som lå tilnærmelsesvis rett mot nord, er jeg sikker på. Derifra kunne man se en rekke fjell videre mot øst, jeg vil tro til helt til Austvågøy. Tar med kamera neste gang.

Jeg har sett nærmere på hva du kan se fra Lurøyfjell, og det er overraskende mye av Lofotfjell. Du nevnte at Røst er flat, men det gjelder bare selve Røstlandet. I arkipelet finner du høyder på mellom 200 og 300 meter på Storfjellet og Vedøya. Disse sees greit. På Moskenesøy ser en flere hundre høydemeter fra toppene og nedover, det samme på Flakstadøy hvor Stjerntind dominerer. Himmeltindan på Vestvågøy sees også med god margin. Overraskende er det at også topper på Austvågøy kan sees så fjernt som dette er. Dette gjelder Vågakallen og Rulten. Siktelinjen til den siste er blant de lengste i Norge med 223 km. Men siktelinjen er mindre enn 30 m over havflaten på det laveste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for informasjonen ods! Nå kan jeg komme med konkrete opplysninger både om navn og avstander når jeg tar turen til Lurøy igjen i høstferien. Du sier at 223 km er blant de lengste siktlinjene i landet. Hva er den lengste avstanden du har sporet opp hittil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at 223 km er blant de lengste siktlinjene i landet. Hva er den lengste avstanden du har sporet opp hittil?

Den lengste jeg hittil har funnet er mellom Stjerntind på Flakstadøy og Kvasstind i De syv søstre. Den er på 237.9 km. Men siktelinjen er bare 20 meter over havoverflaten på det laveste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ods sjekka ut korleis det er med siktelinjene lengst nord i landet. Eg tenkjer på frå dei siste høgfjellsområda i Nord-Troms og Vest-Finnmark i austlege retningar. Mot Raistigaissa, mot åsane på russisk side av Pasvikelva, mot Varangerhalvøya, m.m.

Ettersom det mellom høye fjell i Nord-Troms og topper langt øst i Finnmark eller Kola, er landområder, er det usannsynlig at det skulle være lengre siktelinjer å finne der enn mellom fjell i Lofoten og fjell på Helgelandskysten hvor det er bare hav. Jeg har ikke elektroniske kart over Kola slik at jeg kan finne ut om siktelinjer østover der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Den lengste jeg hittil har funnet er mellom Stjerntind på Flakstadøy og Kvasstind i De syv søstre. Den er på 237.9 km. Men siktelinjen er bare 20 meter over havoverflaten på det laveste.

Jeg var en tur på Store Finnkne i helgen og lurer på om ikke dette vil slå Kvasstinden siden den over 150 meter høyere og "bare" 22 km lengre inn. Hadde for øvrig dis så jeg kan ikke verifisere siktlinjene med fotos..

Kjell Iver

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[Jeg var en tur på Store Finnkne i helgen og lurer på om ikke dette vil slå Kvasstinden siden den over 150 meter høyere og "bare" 22 km lengre inn. Hadde for øvrig dis så jeg kan ikke verifisere siktlinjene med fotos..

Jeg hadde Finnkneet i tankene da jeg tidligere undersøkte siktelinjene mellom fjell på Helgeland og i Lofoten. Fremste kandidat i Lofoten er Hermandalstind på Moskenesøy. Men det er mellomliggende fjell på kysten som sperrer. Jeg har lagt ut høydeprofil langs siktelinjen (breddegrader langs x-aksen) og kart med siktelinjen inntegnet. Vi ser at det første som berører siktelinjen er Lifjellet i Leirfjord. Men det er først og fremst fjellene på Tomma som rager langt over siktelinjen. Det samme gjør Ambotta på Hestmannen.

Jeg har også testet mot Stjerntind på Flakstadøy som gir en siktelinje lengre mot høyre for dermed å unngå Tomskjevelen og Lurøyfjell, men den viser seg å ligge under horisonten.

post-66-133474434216_thumb.gif

post-66-133474434223_thumb.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående lange siktelinjer kom jeg til å tenke på at Snøtind på Svartisen på nesten 1600 m må være en kandidat for slike. En test viser da også at den har blant de lengste siktelinjer i Norge (224.8 km mot Fuglen nordvest for Møysalen på Hinnøya), men det som var av størst interesse, var den enorme spennvidden fra det sydligste til det nordligste punktet som var synlig. Sydover kan en nemlig se Jetnamsklumpen i Børgefjell. Denne toppen ligger på grensen til Nord-Trøndelag, og fra denne til Fuglen som ligger i Troms, er det 386.4 km, praktisk talt like langt som Oslo – Trondheim i luftlinje (390.8 km). En kan altså se fra sydgrensen til nordgrensen av Nordland fylke. Slike spennvidder i sikt tror jeg en skal lete lenge etter i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Jeg har videreutviklet mitt siktelinjeprogram slik at jeg kan få tegnet ut konturene av fjellene/åsene i horisonten pluss mellomliggende fjell/åser ned til en valgt elevasjonsvinkel. Et eksempel er vist i figuren nedenfor. Dette er utsikten fra Gaustatoppen og nordover i en sektor på 8 grader fra rett nord og østover. Merk at den vertikale skaleringen er overdrevet i forhold den horisontale, dvs bildet er strukket ut i vertikal retning. Dette gjør at fjellsidene sett i profil blir brattere enn i virkeligheten. Men dette er gjort for å skille fra hverandre konturene av de forskjellige fjellradene innenfor den begrensning en har i utstrekning av figuren. Navnsettingen gjør programmet selvfølgelig ikke, så det er gjort separat.

Jeg tok ut et slikt plott av utsikten fra Grefsenkollen i Oslo og var oppe der en klar ettermiddag for å teste beregningene. Alt stemte veldig bra.

post-66-133474442786_thumb.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Jeg har videreutviklet mitt siktelinjeprogram slik at jeg kan få tegnet ut konturene av fjellene/åsene i horisonten pluss mellomliggende fjell/åser ned til en valgt elevasjonsvinkel. Et eksempel er vist i figuren nedenfor. Dette er utsikten fra Gaustatoppen og nordover i en sektor på 8 grader fra rett nord og østover. Merk at den vertikale skaleringen er overdrevet i forhold den horisontale, dvs bildet er strukket ut i vertikal retning. Dette gjør at fjellsidene sett i profil blir brattere enn i virkeligheten. Men dette er gjort for å skille fra hverandre konturene av de forskjellige fjellradene innenfor den begrensning en har i utstrekning av figuren. Navnsettingen gjør programmet selvfølgelig ikke, så det er gjort separat.

Jeg tok ut et slikt plott av utsikten fra Grefsenkollen i Oslo og var oppe der en klar ettermiddag for å teste beregningene. Alt stemte veldig bra.

Med tillegget ditt for simulert horisont, blir programmet ditt bare enda mer interessant!

Har du tenkt å publisere programmet, kildekode?

Er grunnlagsdataene dine tilgjengelige for flere enn deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt å publisere programmet, kildekode?

Er grunnlagsdataene dine tilgjengelige for flere enn deg?

Nei, noen publisering hadde jeg ikke tenkt akkurat. Dette er et arbeid som går inn i beslektede problemstillinger på jobben.

Grunnlagsdataene er DTED kartdatabasen (Digital Terrain Elevation Data) som fås kjøpt fra Statens Kartverk. Hele Norden går fint inn på en CD.

For presentasjon av kurvene er det greit å ha tilgang til ett eller annet program med grafikk som f eks Matlab.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Refraksjon kan kanskje være årsaken til at Surtningssui kan ses fra Oppkuven :wink:

Bildene nedenfor er tatt på samme samme sted fra Høgevarde på Norefjell mot Rondane i dag morges og i går kveld. Det virker som om dette atmosfæriske fenomenet har lagt til 50-100 høydemetre på Rondane i morgenstemning i forhold til kveldsbildet.

Kveldsbildet er av særdeles dårlig kvalitet, men det illustrerer refraksjon ganske bra synes jeg.

Kanskje noen kan gi en god forklaring på dette ?

Og hvis noen kvalifiserte også kan fortelle meg navnene på toppene som er merket 1, 2 og 3 hadde det vært fint. Jeg har mine teorier, men skulle gjerne hatt dem bekreftet.

Jeg har gjort noen undersøkelser i forbindelse med Erling sine bilder fra Høgevarde mot Rondane. Resultatet kan kanskje kan være av interesse her. Resultatene viser at refraksjonen i atmosfæren har temmelig mye å si for hvor langt en kan se fra et utsiktspunkt. Normalt bruker jeg en krumningsradius for siktelinjen som er 7 ganger jordens radius (som oppgitt av TrondE for tid tilbake) i mine beregninger. Jeg har så tatt ut terrengprofil fra samme standpunkt som Erling sine bilder. På figurene er Digerronden (1), Rondeslottet (2), Storronden (3) og Høgronden (4) merket av. Det viser seg da at Høgronden ikke vil være synlig eller i det minste marginalt synlig fra Høgevarde. Hvis jeg derimot oppgir en krumningsradius for siktelinjen på 4.5 ganger jordradien, får jeg en profil som stemmer meget godt overens med bildet til Erling. Med en helt rett siktelinje vil kun Rondeslottet så vidt dukke opp over det skjermende fjell (Djuptjernkampen/Røssjøkollane NV for Synnfjell). Fra radarfolk har jeg fått opplyst at de benytter 4 ganger jordradien som krumningsradius for radarbølger som har langt lavcre frekvenser enn optisk område.

Kanskje TrondE som sikkert er inne i problemstillingen, har en kommentar til dette.

For øvrig er siktelinjen mot Digerronden som er bedre synlig enn Høgronden, lengre enn mot sistnevnte, nemlig 185.0 km mot 184.6 km.

Ellers ville det ha vært interessant om noen av dere når dere er på en topp med lange siktelinjer og klart vær, kunne ta bilder med teleobjektiv av fjerne fjell og legge bildene ut på nettet. Eller om dere allerede har slike bilder. Så kunne en få mer statistikk på hvilken krumningsradius for siktelinjen som er den mest korrekte. Den varierer nok noe med de meteorologiske forhold.

post-66-133474447784_thumb.gif

post-66-133474447787_thumb.gif

post-66-13347444779_thumb.gif

post-66-133474447792_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra radarfolk har jeg fått opplyst at de benytter 4 ganger jordradien som krumningsradius for radarbølger som har langt lavere frekvenser enn optisk område.

Kanskje TrondE som sikkert er inne i problemstillingen, har en kommentar til dette.

Interessant forskning dette ods :lol:

Og du har helt rett i din påstand :wink:

Fra oppmålingen av hovednettet i landet, er det et kjent fenomen at man har klart å måle avstanden mellom punkt på fjelltopper uten optisk sikt. Til avstandsmålingen ble benyttet såkalte Tellurometre (MRA), mikrobølgeinstrumenter som altså opererer med lengre bølgelengder (dvs. lavere frekvens) enn i det synlige spekteret. Eneste holdbare forklaring til dette, er at kurven til mikrobølgene krummer mer enn lyskurven.

Ellers er refraksjonen en vanskelig variabel å hanskes med, siden den varierer med værtype, årstid og tid på døgnet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt imponerende ods. Jeg har siden i forfjor høst da jeg tok bildene med en rimelig 70-300 mm linse anskaffet en 200-500 mm linse. Jeg har ennå ikke prøvd den fra en fjelltopp, delvis pga mye dårlig vær i høst. Dessuten er den tung. Kanskje kan utsikten fra Gråfjell på Norefjell være interessant. Og Gaustatoppen en kald klar vinterdag hadde jo også vært interessant. Blir det snø i Nordmarka snart også får jeg ta en tur på toppene der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bøyer meg i støvet, dette blir stadig bedre og bedre! :twisted:

Jeg kan bekrefte at radiohorisonten er annerledes, og litt lengre enn den optiske horisonten.

Jeg har laget en side om dette her:

http://www.arcticpeak.com/radiopages/radio_horizon.htm

Radiohorisonten kan regnes ut etter denne formelen:

radio_horizon1.gif

Under spesielle forhold, som vi radioamatører kaller tropo, som egentlig er en forkortelse for troposfærisk ducting, kan radiobølgene nå betydelig lengre på VHF og UHF. Troposfærisk ducting kan også oppstå i det synlige spekteret, og er da kjent som luftspeilinger.

For meg som friluftsinteressert radioamatør ville det vært utrolig interessant å hatt det programmet ditt ods, dersom det er brukervennlig og man kan få kjøpt programmet og de nødvendige dataene for en gunstig pris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som friluftsinteressert radioamatør ville det vært utrolig interessant å hatt det programmet ditt ods, dersom det er brukervennlig og man kan få kjøpt programmet og de nødvendige dataene for en gunstig pris.

Om brukervennligheten for andre enn meg selv vet jeg ikke helt.

Kartene foreligger som gradteigkart, dvs hver kartfil dekker en lengdegrad x en breddegrad. Derfor må en ha et program som syr sammen nok antall kart til at det dekker ut til det terrenget som begrenser sikten. Dette er et enkelt program lett å bruke.

Programmet som beregner den ytterste grensen for sikten i lengde- og breddekoordinater, er også greit å bruke, men slik som jeg har laget det, foretar det bare beregningene, og presentasjonen av resultatet (plottingen) foregår fra et innkjøpt program.

Når det gjelder terrengprofilene foregår beregningen i flere trinn (iallfall foreløpig), men også her benytter jeg det samme innkjøpte programmet til presentasjonen.

I den grad du kan bruke de programmene jeg har laget selv, skal du få dem gratis. Plotteprogrammet som jeg bruker koster nok en del (det finnes billigere alternativer).

Hvis din oppgitte formel gjelder horisontavstanden fra en spesifisert høyde, tilsvarer konstanten du bruker (4.124) en krumningsradius for strålen på ca 7.5 ganger jordradien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikker på hvilken krummningsraduis det blir jeg, men det er en av standard formlene som står i radiobøkene mine. :D

Tilsvarende for den synlige horisonten så fant jeg denne formelen en gang:

112,88 Kvadratrot (Høyde i meter/1000)

(Håper du skjønner hva jeg prøver å skrive, men det gjør du sikkert.)

Sammenligner man resultatet mellom den synlige horisonten og radiohorisonten så får man noen kilometer lengre ved radiohorisonten.

Vanlig horisont:

http://www.arcticpeak.com/pages/synsvidde.htm

Radiohorisont:

http://www.arcticpeak.com/radiopages/radio_horizon.htm

Når det gjelder programmet, eller programmene som jeg etter hvert har skjønt at det dreier seg om så hørtes det litt komplisert ut. Jeg er ikke akkurat noen racer på data, men klarer meg sånn til husbruk.

Men uansett, man må vel kjøpe høydedataene og kartene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under spesielle forhold, som vi radioamatører kaller tropo, som egentlig er en forkortelse for troposfærisk ducting, kan radiobølgene nå betydelig lengre på VHF og UHF. Troposfærisk ducting kan også oppstå i det synlige spekteret, og er da kjent som luftspeilinger.

Er dette årsaken til at da jeg flyttet til Jørpeland i Rogaland mai 1993 og holdt på å stille inn kanaler fikk jeg inn en mengde enegelske TV-kanaler :D Dagen etter var de borte fra TV'en og jeg så aldri noe mer til de engelske TV-kanalene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Har hørt "rykter" om at Lofotveggen skal være synlig fra Store Blåfjell (Storklumpen) i Grane kommune, lengst sør på Helgeland. De tre gangene jeg har vært der har det imidlertid vært for mye dis i lufta til jeg har kunnet sett noe. Kan noen bekrefte / avkrefte om det er teoretisk mulig? For meg høres det utrolig ut.

Et annet fjell jeg har tenkt meg på i sommer er Trænstaven. Vet at Okstindan ved svenskegrensen er godt synlige allerede fra havnivå, men hvor langt nordover og sørover langs kysten er det mulig å se under optimale forhold fra toppen av Trænstaven?

Mvh Trond

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette årsaken til at da jeg flyttet til Jørpeland i Rogaland mai 1993 og holdt på å stille inn kanaler fikk jeg inn en mengde enegelske TV-kanaler :lol: Dagen etter var de borte fra TV'en og jeg så aldri noe mer til de engelske TV-kanalene.

Litt på siden av tema - men....

Stemmer! Enkelte av oss radioamatører bruker faktisk TV til å sjekke forholdene på lufta.

Har en gammel TV stående på - gjerne på en kjent frekvens for en fjerntliggende TV-stasjon.

Dersom man aner tegn til liv er forholdene på lufta sannsynligvis gode på høye HF-bånd, VHF og UHF - bånd.

De samme utfordringene har vi med lyd i vann - avbøyning og "ducting".

Brukes aktivt av ubåter som skal gjemme seg for sonar....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Har hørt "rykter" om at Lofotveggen skal være synlig fra Store Blåfjell (Storklumpen) i Grane kommune, lengst sør på Helgeland. De tre gangene jeg har vært der har det imidlertid vært for mye dis i lufta til jeg har kunnet sett noe. Kan noen bekrefte / avkrefte om det er teoretisk mulig? For meg høres det utrolig ut.

Et annet fjell jeg har tenkt meg på i sommer er Trænstaven. Vet at Okstindan ved svenskegrensen er godt synlige allerede fra havnivå, men hvor langt nordover og sørover langs kysten er det mulig å se under optimale forhold fra toppen av Trænstaven?

Mvh Trond

Det er ikke mulig å se Lofoten fra Blåfjell i Grane.

Jeg har beregnet et par terrengprofiler sett fra Trænstaven. Det første er mot Lofoten. Her kan vi se flere deler av fjellene på Værøy som stikker over horisonten mellom 10 og 12 grader. Ellers er det bare fjellene på Moskenesøy som stikker over horisonten med Hermandalstind som den høyeste ved vel 13 grader. Den har en avstand på 163.6 km. Derimot er det ikke mulig å se den nesten 1000 m høye Stjerntind på Flakstadøy som er det nærmeste høye fjell nordøst for Moskenesøy.

Den andre profilen er sett sydover langs kysten. Her er Heilhornet i Bindal (ca 178.5 grader) det fjerneste i en avstand av 159.7 km. Den lengste siktelinje fra Trænstaven er Helldalsisen i Nordfolda i en avstand av 193.4 km.

post-66-133474448875_thumb.gif

post-66-133474448878_thumb.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.