Gå til innhold
  • Bli medlem

Lengde mellom synlige fjelltopper


Anbefalte innlegg

Annonse

hvis hårteigen, som stikker opp slik den gjør, er synlig fra piggen, og dette ikke er altfor marginalt mellom noen fjell, så er kanskje sandfloeggja synlig bak hårteigen? dette er jo det høyeste punktet på vidda, og såvidt eg husker fra kartet er det ikkje mye høyt mellom H. og S... men gidder ikke stå opp for å sjekke kartet nå, skal se etter imorgen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siktelinjer mellom Hårteigen og Gaustatoppen? Der er det ikke mye i mellom.
Ligger ikke Hardangerjøkulen og Hallingskarvet i mellom :D Jeg tror ikke det går an å se noe som helst over hverken Hallingskarvet eller Hardangerjøkulen, annet enn himmel. Bildet ditt tyder også på det.

Sandfloegga var jeg på i høst. Kan ikke huske at jeg så noe særlig annet enn Hallingskarvet og Hardangerjøkulen nordover, men jeg kan jo sjekke bildene mine etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligger ikke Hardangerjøkulen og Hallingskarvet i mellom 8) Jeg tror ikke det går an å se noe som helst over hverken Hallingskarvet eller Hardangerjøkulen, annet enn himmel. Bildet ditt tyder også på det.

Tror det er mye misforståelser Gaustadtoppen/Galdhøpiggen i denne tråden :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avstanden mellom Galdhöpiggen og Hårteigen er målt til 173km. Jeg har regnet litt på saken og funnet frem til følgende:

På sigtelinjen er i hvert fall 3 topper som kan stenge for utsigten. Mest avgjørende er Vargebreen (1763m), som rager opp ca. midt imellom, med avstanden 90km til Galdhöpiggen. Vargebreen rager opp og blokkerer sigtelinjen med 283m for mye.

Også Berdalseken (1814m) og Hardangerjökulen (kan ikke avgjøre høyden på breen i sigtelinjen) kan tenkes å være i veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har laget et c-program som ut fra digitale kart beregner terrenghøyden langs siktelinjen mellom f eks to fjelltopper. Samtidig beregnes siktelinjens høyde over havet. Ved å plotte disse kurvene i samme aksekors, kan en lett se om det er mulig å se en topp fra det sted en befinner seg. Programmet skriver samtidig ut de geografiske koordinater langs siktelinjen slik at en lett kan finne ut hvilket område som eventuelt skjermer for sikten. Inkrementene i tabellene er 100 m.

Jeg har testet følgende:

Gausta – Galdhøpiggen. Skjermes av Storbotteggi vest for Hestebotnen som er ca 130 m for høy.

Gausta – Surtningssui. Skjermes av Skurvefjellet vest for Skogshorn som er ca 80 m for høyt.

Høgevarde – Høgronden. Grei siktelinje med ca 30 m margin over Røssjøkollane nord for Synnfjell.

Storheia – Snøhetta. Grei siktelinje med ca 90 m margin over terrenget like til høyre (vest) for Brattskarven nordvest av Blåøret (Oppdal).

Oppkuven(tårnet) – Knutsholstind. Går med liten margin over åsen vest for Øyangen.

Ringkollen – Knutsholstind. Skjermes så vidt av deler av Vikerfjell.

Ringkollen – Tjørnholstind. Grei siktelinje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ods skreiv:

Jeg har laget et c-program som ut fra digitale kart beregner terrenghøyden langs siktelinjen mellom f eks to fjelltopper.

Dette var interessant. Bruker du kart av Garmin-type? Og i så fall, er dette et program du kan dele med oss andre? Det er ofte jeg lurer på hva det er jeg ser i det fjerne, og du har i det minste fjernet enhver tvil om muligheten for å se fra Storheia til Snøhetta eller omvendt.

Kjempeflott verktøy :?:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var interessant. Bruker du kart av Garmin-type? .

Jeg nytter såkalte DTED-kart (Digital Terrain Elevation Data). Disse har en horisontal oppløsning på tre buesekund (vel 90 m) og fås kjøpt på CD fra Statens kartverk. Så vidt jeg vet er de generert fra M711-serien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Databeregningene til ods sier vel sitt om at siktelinjen fra Galdhøpiggen til Gaustadtoppen er umulig. Så litt på bildet som ligger under panorama Galdhøpiggen, bare for å gi noen referanser. Mellom strekene ned til store Tverråtinden og Bukkeholstinden, V-1 ser man i bakgrunnen Folarskardnuten. Toppen av Ranastongi er akkurat på streken ned til Semmelholstinden S. Fjellet jeg så lå omtrent i horisonten der streken ned til Tverråtind M. går. Ser at dette uansett er litt til høyre for der Gaustadtoppen ville vært. Si ifra hvis jeg tar feil....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studert norgeskartet med henblikk på hva som kan være den lengste siktelinje mellom fjelltopper. Fant ut at det måtte være mellom noen av de høyeste Lofoten-fjell og topper på Helgelandskysten. Etter noen tester mener jeg at den lengste mulige siktelinje i Norge er mellom Kvasstind som er den nest sydligste av De syv søstre, og Stjerntind på Flakstadøy i Lofoten. Avstanden er hele 237.8 km. Marginen mellom siktelinjen og havoverflaten er kun 20 m så her kan nok varierende refraksjon i atmosfæren spille inn. Beregningene er gjort med ”normal” refraksjon, tidligere angitt av TrondE.

En mer sikker kandidat er siktelinjen mellom den samme Kvasstind og Hermandalstind på Moskenesøy. Her er marginen mellom siktelinjen og havoverflaten 170 m og avstanden er 224.4 km.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kandidat var en en av de sørligste toppene på Svartisen og Higravtind. Men jeg tror denne bare var cirka 200 km. Jeg har vært på den sydligste av de syv søstre, tror den het Breitind, men derfra så jeg vel ingenting i Lofoten :-)

Det skulle vært artig å forstå hvordan du fant dette ut. Jeg har surret med noen regneark, men det er sikkert mye mer tidkrevende enn måten du har gjort det på ods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kandidat var en en av de sørligste toppene på Svartisen og Higravtind. Men jeg tror denne bare var cirka 200 km. Jeg har vært på den sydligste av de syv søstre, tror den het Breitind, men derfra så jeg vel ingenting i Lofoten :D

Det skulle vært artig å forstå hvordan du fant dette ut. Jeg har surret med noen regneark, men det er sikkert mye mer tidkrevende enn måten du har gjort det på ods.

Som jeg har nevnt tidligere har jeg laget et c-program som beregner dette. Det må ha tilgang på digitale kart (DTED). Inngangsdata for øvrig er lengde- og breddegrad til de to posisjonene (toppene) og deres høyde. Det stemmer at du fra Breitind ikke kan se Lofoten. Den er en god del lavere enn Kvasstind og dessuten lengre sør. På disse avstander betyr økning av avstanden mye fordi jordkrumningen gjør at vinkelen mellom jordoverflaten og siktelinjen øker kraftig med avstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg har videreutviklet mitt siktelinjeprogram til å kunne tegne ut avstanden til synsranden rundt hele horisonten. Følgende kommer ut når jeg tester utsikten fra Galdhøpiggen: Lengste sikt er mot deler av Steinfjellet i Ringsaker i en avstand av 173 km. Videre kan en se et lite parti av Hardangervidda mellom Kalhovd og Sønstevatn i Numedal med avstand 163 km. Gråfjell på Norefjell i en avstand av 160 km er også synlig. Sydvestover er lengste siktelinje mot deler av fjellryggen vest for Steinslandsvatnet i Stølsheimen (tror den har fellesbetegnelsen Høgda). Her er avstanden 150 km. Kanskje mer oppsiktsvekkende er at flere av de høyeste toppene i Innerdalen på Nordmøre er synlige. Avstander hit er 120 km.

For de lengste siktelinjene (Steinfjellet, Hardangervidda) er det gjennom en veldig smal sektor disse områdene kan sees.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråhøgda heter vel 100-vis av topper i dette landet. Men Håmålsfjell er det heldigvis færre av! Tar sjansen på at Morten mente denne toppen:

Håmmålsfjellet,Håmålfjell(a),Håmåfjell,Gråhøgda,Hummelfjellet 1543 t Tb 635? PA HE Os,Tolga H27 T0004 1719 IV 95 6924103 617447 EU.32 Theodor Christian Anton Broch 1826.08.04 kl.06 1.orden

En noe kryptisk "dump" fra fjellregisteret mitt, men fjellekspertene her inne kan nok tolke noe uten nærmere forklaring :-)

Bemerk forøvrig førstebestigningen 4. august 1826 :D

Ods, dette programmet ditt hørtes veldig interessant ut :lol: Har du noen flere detaljer å avsløre for oss "utsiktsfrelste" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være tull å snakke om førstebestiging av Hummelfjell i 1826. "Førstebestigningen" i 1826 var vel en oppmålingsoffiser eller lignende. Vi kan derfor gjette at dette var førstebestigning for noen fra det offisielle Norge.

Men dette fjellet er meget lett å bestige, ligger nær gamle bygder og i et reinsdyrområde. Reinjegere må ha vært oppom her tusener av år før dette. I tillegg er det svært sannsynlig at bygdefolk har gått over her (fra Hodalen til Os/Dalsbygda). Du går over på 4-5 timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.