30.07.05: Nonshornet (1305) - Sunnmørsalpane

[Svein]

Etter et par-tre uker i utlendighet var det godt å komme hjem til Sunnmøre, full av fjellyst Allerede dagen etter fant jeg det for godt å ta turen til fjells. Den pene damen hos Storm-Weathercenter snakket om lave tåkeskyer, det tenkte jeg ikke mye på kvelden i forveien – for det var jo skyfri solnedgang….

Jeg sto opp i 7-tiden, det var overskyet. Jeg pakket likevel sekken og kjørte av gårde for å rekke ferga kl. 08.10. I vent på ferga ser jeg at skyene strekker seg ned til ca 600m, men hvor høyt går de?? Den planlagte turen til Storkopptindane blir forandret til en tur litt lenger sør: Nonshornet ved Standaleidet. Toppen er ca 150m høyere, og sikrere dersom tåke (enklere å finne fram). Den står dessuten på turlista for året. Jeg har gode 5 timer til disposisjon, så det kan ikke bli lange turen.

Vel oppe på Standaleidet turer jeg opp i retning Koppen, jeg aner at det kan blir en flott tur da jeg såvidt aner sola gjennom tåken et lite øyeblikk. På ca 600m dreier jeg av opp bratta mot nordryggen av Nonshornet, i retning fortoppen (1194). På ca 900m er jeg over tåka, deilig. Det blir litt fotografering før jeg legger i vei siste delen opp til nordryggen på ca 1200m. Det er heldekkende tåkeskyer overalt… men toppene – de stikker seg fram

Jeg følger nordryggen så godt som mulig, kun noen store steinblokker gir litt luftig klyving. Jeg finner også en grei klyvepassasje i renna nedenfor, så de som ikke liker luften kan likevel passere med et par bratte opptak. De siste meterne opp til den særegne varden går i enkel ur.

Det blir en time eller vel så det i det praktfulle været. Tåka dekker fjord og dal så langt øyet kan se…. Dette kan ikke oppleves ofte nok, min første gang dette året. Alltid like spesielt. Returen har jeg planlagt ned langs egga i retning Nøvedalstinden. Egga er stedvis lettgått og passelig luftig. Litt klyving må til og et sted melder jeg pass. En 6-7m høy utsatt passasje unngår jeg ved å klyve ca 20m ned renna nord for. Hele tiden er jeg på utkikk etter ei mulig rute opp fra Nøvedalen. Det ser ikke bra ut i første del, men der egga er på sitt laveste finner jeg en adkomst som ser ut til å ha greie ruter. Jeg tar noen bilder, detaljene viser god adkomst opp på dette punktet. Dette åpner for flere rutealternativer i området.

I det returen legges ned mot Koppvatnet har tåka over Standaleidet og Follestaddalen lettet. Jeg kan nyte synet av Kolåstinden hele den siste timen på vei ned igjen mot bilen. Litt etter skjema, det får været ta skylden for

Kart over ruta legges ved.
Bilderapport er lagt ut HER