En liten historie.

[Jølle]

Som vanlig i ferien var det opp kl. 08:00. Kona tar da sin faste joggetur, mens jeg leker med kamera og bilder

Jeg vil først skryte litt siden hun det siste halvåret har mistet 25+ kg og løper minst 70 km i uka. En helt ny kone full av energi og overskudd.

Etter at hun var ferdig med sin daglige tur kom hun med et forslag om skogstur. Trodde ikke mine egne ører når hun sa: Vi går en tur til Fløyta, og så tar vi med en kajakk, Bærer den mellom oss. Går så greit så.

Ja jøss... Er jo ikke mer enn et par kilometer med motbakke, og med min kondis blir det sikkert en kjempe-tur :-0

Men samtidig kunne jeg jo ikke takke nei til litt padling, så jeg slo til og ble med

Innover (oppover) skogen bar det, og her var det ikke snakk om noen pause. Her var det bare å skifte arm i fart om man ble sliten. Legger, armer og hode ble bombardert av klegg og flekkflue, så det fristet ikke akkurat å stoppe heller.

Oppover, oppover og oppover... PUH.. det er ikke bare bare å ha en kone i så god form.

Hvor ble det av henne som alltid var litt smågretten og sliten ? Hun som alltid ville stoppe og ha pause ?

Neeei da: Nå er vi snart fremme, en liten bakke til nå. Ikke langt igjen!!!

Pokker heller, har plutselig fått personlig trener og motivator. Bit tenna sammen, bare bit tenna sammen.....

Men snart var belønningen der, og alt slitet på veien glemt

Snart fikk gamle Hagen gjøre det han liker best. Nemlig padle kajakk på et stille skogstjern

Fikk til og med mannet meg opp til årets første bad

I tillegg til å være personlig trener og motivator fikk hun i oppgave å være fotograf, noe hun tok på strak arm

Trengte jo litt dokumentasjon på at vi faktisk gjennomførte denne galskapen!!!

Men hvor lenge var Adam i paradis ?
Etter en snau halvtimes avslappende padling og bading tikket det inn en sms på mobilen: Dine briller er klare for henting hos Specsavers Jessheim.

Det var da som svarte....
Opp av vannet og på med klærne. Klokka var nesten 13:30 og Specsavers stengte kl. 15:00.

Min personlige trener- hælvete så sitt snitt igjen. Opp med farta. Ingen tid å miste... Et to, et to... skulle tro man var i militæret. Hun tok seg til og med tid til å fotografere pinelsene....

Oppover og nedover bar det..

Plutselig var den der. Min reddende engel og medsvorne i kamp mot overmakten. At en stålorm kunne ha slik påvirkningskraft hadde jeg aldri trodd. Plutselig stoppet konvoien fullstendig opp, og det ble et svare spetakkel når jeg forlangte et bilde av "uhyret" he he..

Men sporty kom hun så nære hun turte for å få knipset det bilde jeg forlangte.

Men alle pauser har en ende, også denne. Farten økte, for vi hadde jo mistet tid på mitt tullball. Nå var det bare å bite tenna sammen, lene seg forover å sette full fart hjem.

Siste bildet taler for seg...

Takk skal du faan meg ha










Vis ekstern blogg

[Dag G - Evje]

Det var litt gjennkjennelig med kone på farten på morgenkvisten.

12 km allerede gjennomført prudlende av energi hele dagen.

(Men om kvelden er det lite futt igjen..  )