Ein flott dag på Uranosryggen (30.07 2005)

[Ragnar]

Vakna opp til ein fin morgon, med sol og nesten skyfri himmel. Teltet var slått opp eit lite stykke frå Torfinnsbu ved Bygdin.
Det vart ein varm frukost denne dagen og litt før 11 rusla eg bort til Torfinnsbu for å ta båten til Eidsbugarden. Båten var heilt full, men heldigvis skulle mange av for å gå tur frå Torfinnsbu, så eg kom meg no ombord.

Litt over kl 13 kunne eg parkera bilen inne i Koldedalen for å så rusle oppover den merka stien Uradalsvatnet. Uranostind viste seg fram med sin skarpe egg, og det var opp dit eg hadde tenkt meg. Kryssa så over elva der stien tar av til Fondsbu/Eidsbugarden og la i veg oppover mot sørtoppen på Uranostind. Her var det først nokre snøfenner og deretter grasfylte hyller oppover steinrøysa. Det var veldig varmt å gå oppover i solsteiken og det gjekk unna ein del drikkevatn. Etter omlag to timars gange frå Koldedalen flata det litt ut, før siste stigninga opp til ein av sørtoppane. Her traff eg på to tinderanglera, der den eine av dei hadde gått opp på toppen og ned igjen på ein time. Eg tok meg nok betre tid tenkte eg og berekna ein time til toppen.

Litt luftig og bratt klyving
Til sørtoppen var det lett klyving og bortetter til den andre sørtoppen var det eit litt smalt og luftig punkt. Ved sørtoppen openbara sjølve hovudtoppen seg og eggen bortetter såg bratt ut. Hadde høyrt om at ryggen vart veldig smal eit stykke og det var forsåvidt tilfelle. Først var det eit stykke på 3-4 meter der eggen var veldig smal, men det var fottak på sida som vendte ut mot breen. Litt lenger oppe var det eit tilsvarande parti der eg måtte klyve på ein skarp egg 5-6 meter. Ikkje veldig vanskeleg, sidan det var gode fottak på sida ut mot breen og gode handtak på sjølve eggen. Litt luftig, men eigentleg ganske enkelt syntes eg. Like etter dette var det bratt klyving oppover. Gjekk nokre meter til venstre for å så klyve på skrå tilbake til eggen igjen, då det såg noko meir utatt ut å klyve direkte på eggen. Her var det bratt og noko laust, etter mi oppfattning det vanskelegaste punktet på eggen (Kanskje 2+, 2/3). Eg kløyv difor konsentrert og forsiktig oppover. Vidare mot toppen vart klyvinga mykje lettare, sjølv om det var noko bratt. Siste stykket mot toppen var veldig enkelt. Eg var glad for å stå på toppen etter den litt luftige klyvinga på eggen. Korleis det er å klyve ned her, er eg usikker på, det frista ikkje noko særleg

Toppen
På toppen vart eg møtt av ein kar som var noko overraska over at eg kom opp ryggen - og i tillegg aleine. Følget hans hadde vandra opp breen frå Koldedalen. Gjekk så vidare bort til toppvarden og kunne konstatera at eg var på toppen etter godt 3 timar. Ned til Skaret mellom toppen og Slingsbytinden var det ei slak steinrøys. Etter tre brødskiver og litt drikke, tok eg ein rask tur opp på Slingsbytinden. Ganske lett vandring opp og fin utsikt ved toppvarden. Herfrå såg eg ganske godt kor returen skulle gå, det såg ganske bratt ut!

Retur
Starta i skaret og gjekk omtrent ned i midten av dette, over eit lite snøfelt. Ned nokre meter gjennom ei lita steinur til eit nytt snøfelt, der eg stara å halde noko mot venstre, for å runde rundt ein liten kant. Vidare var eg av og til ganske usikker på kor langt oppe i sida eg skulle halde. Fortsatte bortover utan å gå særleg mykje ned slik at eg var eit stykke frå "grunnfjellet" på Uranostinden. Her gjekk ferden over 3-4 snøbakkar, som kunne ha vore ekle ved andre snøtilhøve (Isøks kan vera kjekt å ha viss det er noko hardare enn det var no). Såg etter kvart at svapartiet gjekk over i ein liten rygg, som også vises på kartet. Gjekk litt sikk-sakk nedover denne med den raude knausen som mål. Fann fort ut at det ikkje var mogleg å skrå bortover, då det var bratte sva så langt eg kunne sjå. Ned til knausen med raud stein, gjekk eg ned nokre grashyller med ein del laus masse. Ein liten varde på toppen viste at dette var ein farbar veg. Eg pusta letta ut då eg var komen ned. På den enormt breie hylleformasjonen var det bare å traske bortetter snøfelta, eller gå oppå dei raude steinknausane. Etter ein god kilometer haldt eg slakt oppover på oversida av ein raudfarga hammar. Vidare hadde eg tenkt å klyve litt oppover for å kome inn på ryggen, men det var unødvendig. Fulgte bare sida bortover. Hylla vart litt smalare og det vart litt meir steinrøys, men det var ingen problem å gå bort til ryggen rett på oversida av eit bratt område. Det hadde sikkert også vore greit å klyve opp på ryggen, men det hadde blitt lengre.

Siste stykket holdt eg meg på små snøfelt og var ikkje lenge nede ved Uradalsvatnet. Herfrå speilte Uranostind seg trollsk i vatnet, eit flott skue. Etter omtrent 7,5 time var eg nede igjen i Koldedalen. Seinare på kvelden var det ein praktfull solnedgang over fjella - flott.

[Bjarne Lindholdt]

Takk Ragnar for den fine beskrivelsen og kjempefine bilder.

Jeg har storkoset meg med bilderne dine, for jeg fikk en regnskur på den smalle eggen og det ble ikke til så mange bilder.

Med fjellhilsen

[morten]

Godt du kom deg med båten Ragnar, jeg var bekymret da jeg kom til Bygdin og så at 20 stk. måtte snu uten å komme ombord.

Du var jo maks. heldig med været. Det er nok lettere å finne veien ned i den flanken jeg fortalte når man har gått opp der, men det gikk jo på et vis

Vanvittig flott speiling av skyene i det ene bildet ditt. Var en drømmedag. Også for oss.

[Nils]

Utrolig flotte bilder fra en av de mest spennende og morsomme eggtraversene i Jotunheimen Ragnar! Godt å se at du fikk deg noen flere godbiter etter Rauddalseggi-turen vår.

Returen ned i vestsiden fra skaret nord for Urdanostind er ikke bare enkel. Vi rota også en del med bratte sva og skrenter, og likte oss ikke noe særlig akkurat der.

[Bjørn S.]

Var dette lørdag? I såfall stod jeg og en kollega på toppen av Urdanostind og så en gal mann i høyt tempo over S-1. Senere kom jaggu denne karen ned i skardet, tok seg et par skiver og spant videre mot Slingsbytind.

Min kollega og jeg hadde forøvrig kommet opp fra Urdadalen, der hvor du gikk ned.

[Ragnar]

Var dette lørdag? I såfall stod jeg og en kollega på toppen av Urdanostind og så en gal mann i høyt tempo over S-1. Senere kom jaggu denne karen ned i skardet, tok seg et par skiver og spant videre mot Slingsbytind.

Min kollega og jeg hadde forøvrig kommet opp fra Urdadalen, der hvor du gikk ned.

Kom til toppen ca 16.10 lørdag, men følget eg traff på hadde vel gått opp breen frå Koldedalen? Dei var 7 stykker, kanskje det var fleire som satt nede i skaret?

Gjekk opp på Slingsbytinden ja og returnerte mot Urdadalen, men tok hylla tilbake til ryggen igjen. Såg spor i snøen etter folk som hadde gått opp med isøks.

Forøvrig var det iallefall også ein annan som gjekk ryggen denne dagen, men han returnerte samme veg (trur han var på toppen rundt 14.30)

[morten]

Da var det nok en annen Bjørn S. så. Min erfaring etter 3 lengre turer med Ragnar de siste ukene er at Ragnar er ingen gal mann i et høyt tempo, men snarere en fornuftig mann i et fornuftig tempo

[gi]

Da var det nok en annen Bjørn S. så. Min erfaring etter 3 lengre turer med Ragnar de siste ukene er at Ragnar er ingen gal mann i et høyt tempo, men snarere en fornuftig mann i et fornuftig tempo

Alt er relativt, det kommer an på øyet som ser. Selv om en holder fornutig tempo, kan det oppfattes som høyt av noen. Å holde høyt tempo i alpint terreng er heller ikke galskap, snarere tvertimot. Blant erfarne alpeguider er det vel nærmest en "leveregel". Nå skal det sies at "farlig ettermiddagsvær" er vanligere i alpene enn i Norge sommerstid.

[Bjørn S.]

Det passer bra med tidspunktet vi var i skardet. Dessuten satt det et lag på 5-6 stykker i tillegg til meg og min kollega der, så det var nok deg, Ragnar.

Da vi var på vei opp til toppen traff vi forresten på et par på vei ned. De hadde gått usikret opp Urdanosbreen, og lurte på å returnere usikret ned Mjølkedalsbreen... Selv om det var en del snø på breene nå, så synes jeg nå det var litt unødvendig risiko å ta, det er jo tross alt noen sprekker i Urdanosbreen og enda flere og større i Mjølkedalsbreen.

Vi tenkte forøvrig litt på å ta S-1 og S-2 på søndag, men det var siste feriedag for meg, så det ble retur til Oslo med en liten topptur på Rundemellen. Ikke så spennende, men allikevel en fin tur i bra vær

[Tom]

Det er kanskje viden kjent, men for evt. uvitende: Det går fint an å ta sørtoppene ved å gå i ura under Uranostinden i vest, fra skaret mellom denne og Slingsbytind. Slik fikk jeg tatt alle de fire toppene samme dag uten å måtte klatre.

[Gjest Anonymous]

Det var iallefall meg du møtte på toppen. Var ganske overrasket da jeg så du kom den veien ja. Hadde nemlig hørt at det nesten var umulig å gå den veien. Men synes det var mer gjennomtenkt enn å gå usikret over breen som de to andre gjorde. Vi var 7 stykker som gikk fra Koldedalen i taulag over breen og hadde en utrolig fin tur.

Jørgen S

[Julia]

men det var siste feriedag for meg, så det ble retur til Oslo med en liten topptur på Rundemellen.

Rundemellen er fin den . Og med å gå opp framsiden blir den også forholdsvis spennende .

[Bjørn S.]

Det var iallefall meg du møtte på toppen. Var ganske overrasket da jeg så du kom den veien ja. Hadde nemlig hørt at det nesten var umulig å gå den veien. Men synes det var mer gjennomtenkt enn å gå usikret over breen som de to andre gjorde. Vi var 7 stykker som gikk fra Koldedalen i taulag over breen og hadde en utrolig fin tur.

Jørgen S

Vi snakket også med de 2 som hadde gått usikret, og jeg stusset nå litt over det, da jeg fikk høre at de hadde gått usikret. Jeg stusset enda mer da de lurte på om vi hadde kjennskap til forholdene på Mjølkedalsbreen....