Hestbreapiggane - 4. og foreløpig siste akt. 30.07.05

[morten]

Denne artikkelen er dedikert til eaa aka Erik Aaseth

Ingen skal si at jeg ikke prøvde. Både sms og pm ble sendt til Erik i dagene før lørdagen. Erik som fortsatt var medtatt og tydelig redusert, muligens også høydesyk, etter sin bestigning av danmarks høyeste fjell en uke tidligere, mumlet noe om at detta kom for brått på.
Skulle han opp dit igjen måtte det være meldt høytrykk fra Nordkapp til Sahara mente han.
Det kan bli lenge til Hestbreapiggane får besøk av deg da Erik? Det holder slik som på lørdag med høytrykk fra Sognefjelle til Reinheimen. Regnet det på Furnes eller?

Fra en fjelltur til den andre
Jeg sa hade til Ragnar som ennå lå og dormet i teltet sitt ved Nybue langs Bygdin og ruslet med tung sekk til Torfinnsbu. Å sitte ei lita halvtime på brygga og stirre ut på det blikkstille Bygdin var en fin måte å starte dagen på. Båtturen til Bygdin var kjølig men vakker og mens jeg forsvant opp til Julia og kassebilen vår, dreiv Sunnmørskapteinen på M/B Bitihorn med allslags bannskap og sterke gloser for å få kontroll på horden som ventet på å komme ombord. Store grupper med reservasjoner gjorde at ca. 20 måtte snu slukøret på brygga og finne på noe annet enn båttur.
Riksvei 51 en lørdag formiddag sent i juli forutsetter at man justerer tempoambisjonene ned noen hakk. Denne lørdagen var intet unntak og først litt før kl. 13 kunne vi faktisk begynne på turen.

Gjerrigpomper
Vi har lagt igjen en del hundre kroner i bompenger hittil i år, men gjerrige som vi er parkerte vi rett før bommen og syklet opp i retning Netosætre. Midt på dagen, i steikende sol var det varmt og svetten silte. Den totale dehydrasjon var allerede i gang.
Som nevnt var dette 4. korstog mot Hestbreapiggane i år. I april snudde vi oppe på Netosæterfjellet i tåke. I mai var vi her med Erik og Roger og snudde i rimelig ensfarget vær på Midtre. Nå i juli fikk vi med oss de vestligste toppene i strålende vær, og nå var det altså duket for resten.
Vi dro oss over mot venstre og fulgte etter hvert tråkket på høyre kant av Geitåe bratt opp forbi det imponerende elvejuvet og opp gjennom tett krattskog som for lengst har lukket seg rundt stien.

Selskapssyke sauer
Allerede tidlig på ryggen ved første pause slo Netosætersauene til. Vi hadde ikke før satt oss på Musøreenga før de kom plingende over kammen med rak kurs mot oss. Hadde det ikke vært for tappert forsvarsarbeide av undertegnede hadde de nok ikke gitt seg før de hadde Smalahovene sine i sekkene våre. Lenger oppe ved neste pause, like etter at vi hadde krysset Geitåe der elva fra Høgsetbrean smelter inn i denne, skjedde det igjen. En kilometer unna så vi dem, firbeinte ullfamilier med rak kurs mot oss. De krysset Geitåe så vannet sprutet og ville atter en gang opp i sekkene våre. Hva slags dyr er dette? Er det ikke jerv og ulv og bjørn og sauejegere i området da? Har de ikke vett på å pase seg?

Eriks Chaussee
I mai loset Erik oss ned en flott vei i sørflanken fra Midtre Hestbreapiggen. Denne valgte vi å gå opp i dag, vi hadde vært på Austre før og den sene starten gjorde at vi hadde litt "dårlig tid". På blaut sommersnø trasket vi over Geitåbrean og bort til denne oppgangen som var helt prima å følge også på sommerføre. Eneste ulempen var at den vindstille sørhellingen med snørefleksjoner fra alle kanter kostet noen liter svette. Ikke stemmer den med kartet heller. Bre er det tegnet inn, men fjellet stikker opp nesten over alt nå. Dessuten er det en styggstygg skavl som er vanskelig å leste ut av kartet som man må passe seg om man kommer ovenfra.

Spennende egg til Store
Grunnet tidsnød var jeg videre fra Midtre etter 5 minutter pause mens Julia ble igjen der for å ta bilder. Eggen var en morsom sak. Stedvis veldig grovblokket, noe som er slitsomt for anklene mine, men de siste par hundre meterne bort til toppen Røyne kaller N1 var det spennende og morsomt. Jeg var allerede så dehydrert og småsøvnig at jeg enset ikke avgrunnen til venstre som tidvis bare var en halv støvelbredde unna, i stedet fokusert jeg på klyvingen. En "haifinn" i lyst fjell på eggen var "cruxet". Her var det enklest å klyve oppe på den smale ryggen. Ellers var det flere steder som trygt kan kalles luftige!, men vanskelig var det ei og etter litt svetting i lia opp mot Store var jeg enda et skritt nærmere avslutning av disse 2000-meterne.
Jeg fulgte eggen tilbake også selv om det så greit å følge ei snøfonn innunder eggen på østsiden.

En drøy utløper
Tilbake på midtre fikk jeg litt førstehjelp av Julia samt erstattet 10% av det jeg hadde svettet ut før vi ruslet den lettgåtte flya mot M2 eller Vest for Midtre som vi kaller den. Doble GPS målinger ga 48 meter i pf. noe som gjorde at jeg kunne sløyfe toppen fra vår liste over "hovedtopper" med pf 50 eller mer. En lettelse igrunnen siden dette dreier seg om en temmelig stusselig topp.
Utsikten mot Ytste Hestbrean og eggen fra Midtre til Store var imidlertid storslagen.
Her fikk jeg i meg litt nøtter, dagens siste næringsinntak før jeg ruslet videre. Julia ble igjen for å ta bilder. Kveldssola brant inn fra vest og drenerte de siste svettedråper fra steder langt inne i skrotten. Låven er en lang avstikker. Hvorfor gå på Låven:
1) Man samler på topper.
2) Den har en herlig utsikt mot bassenget innunder de litt større piggene (Hvorfor kalle Midtre og Austre Hestbreapiggen for pigg i det hele tatt. Burde hett Hestbreahø!!)

Tilbake på igjen på Vest for Midtre var det litt vanninntak og så videre. Sola var snart ferdig med dagens opptreden her nord, og vi fryktet mørket. På vei østover på flata mot Midtre passerte vi for anledningen et av Norges høyestliggende vann på vel 2100 moh. På snaut 100x100 meter hadde det dannet seg en fotogen innsjø i kanten av snøfeltene.

Fargespillet - belønningen for dem som tilbringer kvelden i høyden
Vi gikk litt feil og holdt på å danse utfor skavlen neden for Midtre, men fikk dratt oss litt opp og rundt. Vi skulle egentlig forte oss men de enorme skyene i sør og øst samt det flotte lyset over Jotunheimen, spesielt Hurrungane gjorde at sekken måtte av og kameraet opp flere ganger. En solnedgang med så mye spretne skyer som dette er i grunnen mye mer spennende enn solnedgang når været er for bra.

For å gjøre noe jeg normalt har problemer med: Gjøre en lang historie litt kort. Vi kom oss ned, fant syklene, pakket bilen og kjørt hjem. Halvveis ned mot Lom kom den siste halvliteren med vann opp igjen. Et sikkert tegn på at jeg var litt for nedkjørt med mage i ulage. Vi kjørte strake veien om Fagernes for å hamstre litt cola, det eneste som hjelper når magen ikke tåler friskt fjellvann.
Og klokka 4 var det bare å krype fornøyd til sengs med bankende kne og dundrende hodepine. Det er flott med fjellturer, spesielt Hestbreapiggane. Ikke sant Erik?

Et par stemningsbilder kommer, i morgen, eller i overmorgen...

[eaa]

Dedikert!? En ære, takk og takk!

Men sukk! Går det an? Finnes det mer enn 2 skilengder sikt oppi der'a? "En haifinn i lyst fjell på eggen var cruxet"... Alt er jo hvitt oppi der da jeg er der!

Neste gang skal jeg kle meg ut, så den kopen av en værgud som herjer oppi der ikke kjenner meg att! Forslag til kostyme, noen? En krysning av et piggsvin og en hest, kvitmalt på ryggen - en såkalt "Hestbrepigg" kanskje?

Og neida, kom ikke og snakk om rovdyrplage, der man vasser i sau, bræking, bjeller og møkk! Men du kan vel sjøl tenke deg åssen de stakkarne har det, som må være oppi der hele tida, og i de "klærne", da blir de tørste da! Ikke rart de roter etter flaskene til folk...

Og det sauetråkket utmed Geitåa er en heller slitsom affære, knoklete, vassjukt og attgrodd som det er. Men trøst deg Morten, med at resten av Netoseterlia er enda værre, jeg har prøvd den óg (og da ble jeg nesten mannvond til slutt!).

Så kanhende løsningen må bli en bekvem og guidet tur dit opp, med godværsførerne Morten og Julia? Hmmm - ingen dårlig idé det kanskje...?

PS. Stølheten etter Yding Skovhøy i ferd med å gi seg! Videre høytrykk i Sahara nå, så kanskje, kanskje...