Gjest Skrevet 12. juni 2013 Skrevet 12. juni 2013 Det å komme tilbake til samfunnet etter langtur kan by på mange gode, men også utfordrende følelser og inntrykk. Spesielt de turene der man ikke har kontakt med omverden underveis. Jeg glemmer aldri sommeren 2011. Jeg ankom bilen på kvelden etter 3 uker på tur, lasta inn bagasje og hund og begynte kjøreturen hjemover. Kom hjem ut på natta, dusjet og la meg. Våknet på formiddagen dagen etter og slang meg ned på sofaen med frokosten. Skulle jo bare glo litt på boksen. Go'følelsen forsvant fort når hendelsene fra 22.juli rullet over skjermen. Det var en kontrast som jeg ikke taklet. Måtte bare slå av. Etter en annen tur skulle turkompisen bare ringe hjem å fortelle at alt hadde gått bra. Han får vite at faren har gått bort mens han var på tur. Det var en tung kjøretur hjem. Hva med dere, noen som har hatt spesielle opplevelser ved tilbakevendingen til samfunnet etter tur? Nikke Siter
Dag G - Evje Skrevet 13. juni 2013 Skrevet 13. juni 2013 Minnes en lang fjelltur i påska tilbake på slutten av 70-tallet. Da vi kom til sivilisasjonen fikk vi nyheter om uroligheter i midtøsten og Norge sendte ned FN-soldater. Ingen betydning for meg, men turkameraten min hadde vervet seg til FN-styrkene. Han gikk glipp av kontigent 1(pluss masse kjeft) og måtte reise med kontigent 2 på høsten. Siter
Gjest Skrevet 13. juni 2013 Skrevet 13. juni 2013 Nok et eksempel på hva som kan vente en når man skal tilbake til dagliglivet! Ingen andre som har opplevd noe? Blitt pappa? Millionær? Singel? Konkurs? Nikke Siter
christ3103 Skrevet 13. juni 2013 Skrevet 13. juni 2013 Hadde gått NPL og skulle fly hjem fra honningsvåg etter litt over 3 måneder på tur. Var ikke vant til fart osv og endte opp med at jeg satt på do hele flyturen til Oslo, magen ble renset solid for og si det sånn.(aldri spydd av fly før) Når jeg først hadde kommet til gardermoen så ble jeg overasket av venner og familie som var ganske overveldene, følte meg litt utilpass selv om det var morsomt å møte dem igjen. I bilen hjem måtte vi stoppe et par ganger fordi jeg ble så bilsyk. (blir aldri bilsyk) Det viste seg fort også at jeg ikke kunne kjøre, buss, t-bane eller trikk, ble sinnsykt kvalm bare av et par minutter. Men det som var verst var at jeg ikke tålte vanlig mat, var så vant til å spise real og potetmos med tørket reinkjøtt at jeg ble kvalm av det meste. alt dette gikk over etter ca en måned. Siter
Gjest Skrevet 14. juni 2013 Skrevet 14. juni 2013 Litt av en historie christ3103! Jeg synes det er vanskelig å gripe med ord hvilke følelser som kommer etter lengre turer. Noe i meg vil gjerne hjem, men noen ganger har jeg hatt "mixed emotions". Det å ikke vite helt hva man kommer tilbake til kan noen ganger være utfordrende. Kanskje har man hatt sitt livs tur, og kontrastene til det uventede, pliktene og "støyen" kan mentalt sett påvirke sterkt. For de som legger ut på sin første langtur denne sommeren er dette kanskje aspekter man bør tenke gjennom? Takk for at dere deler. Nikke Siter
Imse Skrevet 14. juni 2013 Skrevet 14. juni 2013 Dette var ikke helt tråden å lese når en skal være 14 dager på tur og skal bekymre seg for ungen med epilepsi.. Har avtale med mannen om at vi skal sende melding en gang om dagen. Og at han evt får sende noen over fjellet og hente oss om minsta må på sykehus pga heftig anfall. Vi dro på tur 22.juli og på vei gjennom Engerdal kom nyhetene om hva som skjedde. Kan si resten av turen ble preget av dette og snike seg til å høre på nyheter. Siter
Gjest Skrevet 14. juni 2013 Skrevet 14. juni 2013 Det er dette tråden handler om! Takk for at du deler! Nikke. Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.