Å glede seg over "ensomheten"

[Kikut]

Det er ikke alltid fetteren, fattern eller kompisen kan på tur når du kan. Neste uke er et sånt tilfelle. Jeg skal alene på fisketur noen dager. Gleder meg veldig, men tenker litt på noe jeg vet kommer til å skje når jeg er på tur alene: Jeg vil kjede meg etterhvert.

 

Ja, jeg vet det. Naturen, med sine mektige inntrykk og mangfold. Vakende ørret, storlommen, solnedganger. Jeg elsker det. Men jeg tror at mye av gleden her er nettopp at den _deles_ med en turkompis. Som  når jeg får kilosørreten på andre siden av vannet og gleder meg til å mobbe kompisen på andre sida som kun vant småfisk-konkurransen.

 

Joda, Monsen snakker om det å "kjenne på den store ensomheten". Det er en luksus. Men noen kan oppleve denne som negativ, selv om man ikke ønsker det. Jeg er en av dem.

 

Mye filosofi på torsdagskvelden, men spørsmålet er enkelt. Hva gjør jeg for å snu dette? Har dere noen triks til hvordan man skal klare å glede seg over å være på tur alene?

[puuse]

Kan det ha noe med personligheten å gjøre?

Det sies at det finnes to hovedtyper:

Ekstrovert: Utadvendt, tilføres energi ved å være sosial over tid

Introvert: Tappes av energi ved å være sosial over tid.

 

Ser på meg selv som introvert. Jeg er gjerne sosial og liker å være på tur med andre, men noen ganger føler jeg behovet av å være alene, for eksempel på tur.

[Kikut]

Interresant...greia med meg er at jeg elsker mitt eget selskap under andre omstendigheter. Har et stort behov for å være alene etter hektiske dager på jobb etc..så sånn sett tror jeg at jeg er en miks av begge.

[Gjest Pikachu]

Jeg er ekstrovert, men kjeder meg ikke når jeg er på tur alene.

Har ikke noen andre tips enn at du må nyte naturen, friheten, stillheten og den vakende fisken

[Larsdx]

Jeg er gjerne alene på tur, men liker å ha noe å feste oppmerksomheten på.

Mitt beste tips: fyr bål. Utrolig hvor mye selskap det er i et bål.

[Veidemannsblod]

Jeg plasserer meg enkelt i kategorien introvert, det er det liten tvil om. Jeg trives meget godt på tur når jeg kan styre meg selv og min aktivitet helt og fullt, uten eksterne faktorer som påvirker i den ene eller den andre retningen. Når jeg stikker til fjells på tur, er det av den grunn for meg essensielt at det er sammen med folk jeg vet har de samme grunnholdningene til det å være ute, og ikke minst nogenlunde like fysiske forutsetninger som meg selv.

 

I min jobb er det så mye ståk og styr at jeg vet å verdsette tida jeg har på soloturer til det fulle. Det beriker min livskvalitet.

[Gjest]

Bra og relevant tema Kikut!

 

Det er spesielt de lange turene jeg har problemer med «å rekruttere» turledsagere. Det er jo en viss logikk i dette, alt fra andres familiesituasjon, ferie til rådighet, prioritering osv. Mens på korte turer, for eksempel kveldsturer, dagsturer eller helgeturer er det som regel alltid en eller annen som kan være med.

Til tider prioriterer jeg turer så hardt at jeg ofte må dra alene. Så det er både turprofilen og turfrekvensen som nærmest presser fram aleneturer. Færre turer er uaktuelt, så slik sett tror jeg at jeg over tid har bygd meg opp mentalt på å være alene. Derfor mener jeg dette også er en rutine som har blitt modnet over mange år. I mine yngre dager betydde det mye å få bekreftelse på storfangsten, i det hele tatt var det litt mer konkurranse på fleste områder underveis. Dette er det helt slutt på. Nå er det kun de sosiale aspektene som er sentrale, for eksempel gode samtaler, tilberede og dele et godt måltid, eller småpraten om alt mellom himmel og jord mens man går.

 

Så er det som «Puuse» nevner personlighetsaspekter som spiller inn:

>Ekstrovert: Utadvendt, tilføres energi ved å være sosial over tid.

>Introvert: Tappes av energi ved å være sosial over tid.

 

Ekstrovert og introvert er dermed sagt ikke stabile vektorer. Men dette er litt vel mye å fordype seg i her.

 

Larsdx nevner bål, og der stemmer jeg i. For meg er hele prosessen rundt sanking av og klargjøring av brensel/ved viktig. Da går det fort to tre timer. Generelt er lediggang på tur roten til at hvert fall jeg opplever tendenser til lengsel og ensomhet.

 

Derfor, Jo lengre turer, jo mer planlegger jeg sysler underveis. Jeg leser. Over tregrensa har jeg ofte med stearinlys som erstatning for bålet, for selv i et lite kubbelys er det mye kos. Jeg har musikk på mp3-spiller, der forskjellige mapper har musikk til avslapping, vandring osv. Men jeg etterstreber ikke å bruke mp3-spilleren for mye. Jeg legger ofte camp til plasser med mulighet for å vandre til andre vann, eventuelt besøke topper/nuter. Fotografering og filming er også fine avbrekk i monotonien som kan oppstå, hvert fall på lengre turer. Har også med en liten kortstokk, og det blir noen runder kabal i dårlig vær. Et quizhefte er også bra tidsfordriv.

 

Ellers så fisker jeg mye. Spesielt i dårlig vær legger jeg ut bunnmark på flere plasser slik at jeg blir tvunget til å gå hyppige rundturer, alternativet er å ligge i teltet, da kommer også tendensene til lengsel og ensomhet.

 

Jeg flytter camp ofte på langtur, sjeldent ligger jeg mer en tre dager på samme plass. Det skaper brudd, og gir hvert fall meg ny glød med tanke på nye vann og nytt område. Dette kan man også gjøre på helgetur. På neste tur vurderer jeg å ha med en trekloss i passe størrelse, litt sandpapir og en god kniv slik at jeg kan spikke et eller annet. Jeg har hørt at noen tar med seg en pad og ser film, men helt der er ikke jeg enda, da skal det bli ganske så kritisk.

 

Helt konkret, hva med å lage en film? Da blir du på en måte litt tvunget til å planlegge og ta dette med deg inn i det meste du skal foreta deg. Dobbel bonus, du holder deg i aktivitet, og vi her på FF får se resultatet!

 

Nikke.

 

 

[Kikut]

Tusen takk Nikke for supert innspill! Det som du sier monotonien og kjedsomheten som gjør at man begynner å "lengte hjem". Man må ha aktiviteter. For meg blir det i all hovedsak fiske. De gode samtalene rundt bålet og felles opplevelser er nok mye av grunnen til at jeg er ute i naturen. Nå handler det kanskje som du sier om å modnes, å finne gleden i å faktisk være mutters alene og hvilken luksus det faktisk er i vår verden. Ipaden blir nok hjemme ja..men film og bilder blir det!

[stianmedsekken]

For meg har det vært en tilvenning. Første langturen alene gikk jeg litt på "teltveggen". Fant liksom ikke roen og ble fort rastløs. MEN for hver langtur jeg har vært på siden setter jeg bare større og større pris på tilværelsen alene i naturen. Finner roen med en gang, skuldrene dropper og livet nytes. Har og veldig mye selskap i fotoutstyret..jakter rundt i leiren etter fine komposisjoner, bare å huske nok batteri. GOD TUR.

http://www.stianmedsekken.net

[Dag G - Evje]

Har jeg bare en god bok så tåles ensomheten i teltkveldene godt.

Er for opptatt med vandringen og orienteringen gjennom dagen til å føle meg alene.

[atari]

Jeg er som oftest på tur alene og kjeder meg aldri. Jeg er alene men ikke ensom.

 

Bruker mye tid på å "filosofere", skrive ned erfaringer fra pågående tur osv.

 

Jeg har ofte med meg en lydbok eller film på mobilen som jeg lytter/ser på etter jeg har lagt meg.

[+Bjarne H.S.]

Viktig å skille mellom "ensom" og "alene". Jeg er sjelden "ensom" på tur. "Alene" er jeg som oftest. Jeg har handlet inn bøker til sommerens turer nå. Det kan bli "landligge" i dårlig vær og kjekt med både en liten radio og en bok da. Jeg er ungdomsskolelærer og lengter etter ro og fred

[Hermes]

En god bok og noen dråper whisky i koppen hjelper.

[larka]

Viktig å skille mellom "ensom" og "alene". Jeg er sjelden "ensom" på tur. "Alene" er jeg som oftest. Jeg har handlet inn bøker til sommerens turer nå. Det kan bli "landligge" i dårlig vær og kjekt med både en liten radio og en bok da. Jeg er ungdomsskolelærer og lengter etter ro og fred

 

Har snart førti år bak kateteret og dette arbeidet har ikke blitt enklere med åra. Derfor er det å kunne pakke sekken for å  tilbringe noen dager for meg selv i villmarka mentalhygiene og sjelebot for meg. Blant de ting jeg da setter stor pris på er stillhet. Ikke i betydningen fravær av lyd, men det å kunne oppleve naturens egne lyder. Derfor har jeg aldri med radio eller lydbøker. Mobilen er også stort sett avslått. Siden mitt daglige virke innebærer kontakt med hundrevis av folk i løpet av uka, føler jeg behov for å la sansene få litt fri fra det bombardement av inntrykk de blir utsatt for i en travel hverdag. Bålfyring, fisking, naturstudier og fotografering gir turen innhold og mening. Har forsøkt å gi uttrykk for noe av dette i denne epistelen. 

 

http://steinm.blogspot.no/2011/11/villmarka-kaller.html

[uppis]

En radio gir mye selskap (om man har dekning). Hadde en lang vinterkveld i posen på Hardangervidda med en amerikansk spørrekonkurranse om opera på P2, som var det eneste jeg fikk inn. Selv det ble interessant etterhvert.

[borgern]

Er sjelden helt alene på tur. Har med bikkja som regel. Men synes alikvel at det er mer nære å være alene på tur enn sammen med noen.

Jeg liker at det skjer litt når jeg er på tur ellers kan jeg fort bli litt rastløs og kjede meg. Er oftest på fisketur så da har jeg litt å gjøre mye av dagen.

Ligger jeg flere dager på et sted pleier jeg ta noen gåturer å ta noen bilder. Ved lite fiske så pleier jeg forlytte meg nesten fra dag til dag.

Matmessig har jeg og med annet en Real som regel, ofte både hovedrett og dessert, så en del tid går til slikt.

Radio har jeg sjelen med, i tilfelle er den sjelden på. Litt mer bruk for radio i det kalde halvåret. Da er det jo langt mindre lyd fra naturen og færre timer lyst.

Så har jeg ofte med en liten skvett cognac til kvelds

[Kikut]

Mange fine innspill her! Var visst et tema som engasjerte .

[HakonJ]

For meg kan også ensomheten bli plagsom når jeg er lenge på tur alene. Kjenner meg veldig igjen i andre når de beskriver at de trenger noe å sysle med. Det beste jeg synes man kan gjøre når man er i naturen er å se på den. Det høres kanskje litt banalt ut, men av og til blir man litt for travel med å komme seg fram, og det eneste man egentlig ser er stien framfor seg og fjelltoppene rundt seg. Stopp opp og lytt til fuglene. Sett deg ned på kne og studer en mose, fang et insekt, følg variasjonen i vegetasjonen fra havnivå til snaufjellet. Naturen er stor, bare man går nærme nok.

 

Som konkrete tips i den gata kan jeg nevne 3-4 ting som ofte gjør turene mine rikere:

 

- Lommekikkert. Rundt halsen gir den mye glede (i sekken er den bare vekt). Plutselig ser man f.eks at fugl ikke bare er fugl, eller at den tålmodige fiskeren på andre siden av vannet bare var en stein.

- En fauna/flora. Med en bok om fugler, insekter, moser, karplanter etc kan man ligge i teltet og finne ut hva slags plante/dyr man har/hadde foran seg. Gjør det enda mer interessant å stoppe opp underveis, og kanskje plukke med seg noe. Det finnes kompakte feltvennlige utgaver for det meste, som ikke veier stort. www.naturogfritid.no har et rikt utvalg bøker.

- Kamera. Gjør også at man må stoppe opp og se mer. Samme som med kikkerten, godt nedpakket i sekken blir det lite verdt.

(-Lupe. Veier ingenting, og gir deg muligheten til å se det aller minste som kryper og vokser i naturen. Nyttig verktøy til "jobben" med å bestemme arter, om man ønsker å gjøre det. Men vær obs, å stå med nesen plantet i en mosegrodd berghylle kan gi rare blikk fra forbipasserende )

 

Noe av dette blir kanskje litt geeky og strevsomt for mange, men kort sagt: stopp opp og se naturen på nærmere hold enn vanlig, så får du kanskje noen nye opplevelser, samtidig som tiden går. Ellers er jo fisking en aktivitet som gjør at tiden flyr og regnværet glemmes. Ha en god tur til uka

[BernhardHerre]

Nyttig og interessant tråd! Eg reiser på min første overnattingstur i marka åleine i morgon, gler meg til det. Som ein del andre her er eg glad i å vere for meg sjøl, men kanskje vert det litt leitt å ikkje ha nokon å skravle med over raudvinsglaset (eller, som er tilfellet denne gong: kakaokoppen). 

 

Vanlegvis på tur er eg glad i å lese, skrive og teikne. Eg er ikkje noko flink til å teikne, men øver på tur. Gråblyant og ei lita notisblokk har eg med meg uansett. Eg skriv mykje frå turane, og får sjeldan så god lesero som i naturen. Bøker du kanskje aldri hadde gidda å lese til vanleg, vert kjempekjekke på tur, fordi roen er ein heilt annan. Eg tek gjerne med meg klassikarar frå litteraturhistorien som eg gjerne "skulle ha lest", men aldri har teke meg tid til. 

 

PS: Eg er heilt fersk her, og meldte meg inn for fem minutt sidan. Det verkar som eit kjekt forum, med mange veldig fjellvante folk og ganske annleis enn det der felles-aktivitet-action-hysteriet til Turistforeningen.

 

Håper du får ein god tur, Kikut! 

[Larsdx]

Et snnet bra triks er lydbøker. Tar lenger tid å spille av enn min lesehastighet og er behagelig. Laster inn på ipod.

[+Grimner]

Rastløshet kommer fordi du ikke har gått langt nok

 

For min del holder det med

 - en mp3-spiller med lydbøker og spillelisten "Rock for Rain"

 - en liten notisbok for dagbok på kvelden er en utmerket avslutning på dagen

 - kamera og haugevis av minnebilder (som ikke må forveksles med gode bilder)

 - lesing av kart - dvs planlegging av diverse alternative ruter og andre turer

 

Selv ser jeg på turer som en slags meditasjon - hjernen må få tid på seg til å gå over i et litt annet spor enn hverdagens mange og moderne stimuli. Når det slår inn, er det meste greit. Tar meg gjerne to-tre dager å roe ned til vandring.

[Larsdx]

Stemmer det @Grimner, men det hender jo at vind og vær tvinger deg inn i teltet. Det er da jeg plages av rastløsheten.

[+Grimner]

Verste rastløsheten er etter turen når det begynner å klø i beina etter en dags hvile