Gå til innhold
  • Bli medlem

Å glede seg -er å dele


Tom42

Anbefalte innlegg

Annonse

Et lite spørsmål. Hvorfor kan ikke munken fortelle det til noen?

Det skjønner du vel. Da vil jo alle få vite at han spiller golf på søndagen i stedet for å gjøre det munker skal gjøre på søndager. ;-)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spørsmål. Hvorfor kan ikke munken fortelle det til noen?

Huff dette burde jeg ha sagt bedre.  Han kunne ikke fortelle det til noen, fordi han gjorde noe ulovlig.  Søndagen i klostret hadde nok sine egne regler for dagen, og golf var nok avgjort en av dem.  Tror jeg. 

 

Ellers opplever vi dette alle sammen, tråden utstyrshysteri sier vel noe om dette. Nå er den skrevet av slike som oss som jøper og kamuflerer.  På den andre siden hvilken garanti har vi for at også vår ektefelle også bedriver samme sporten.

 

Kanskje vi må begynne på prate sammen.  Det kan jo hende at hun har en like dårlig samvittighet som oss og må lette den ved å si , i byen i dag så jeg den lekre BHen, den var nedsatt til kr 1000, jeg måtte bare ha den.  Og da er tiden inne for oss til å betro; jeg bare måtte ha den snella.  Og så har vi både lettet samvittigheten begge to, du kan glede deg over hennes fine Pupper, og hun kan glede seg over den lekre sjøørreten som du aldri fatte fått opp om det ikke var for den nye snella.  Tror jeg. Kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønner du vel. Da vil jo alle få vite at han spiller golf på søndagen i stedet for å gjøre det munker skal gjøre på søndager. ;-)

Hei REs.  Du slo meg på målstreken. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ganske grei strategi når det gjelder dyrt turutstyr. Jeg går og ønsker med dette en stund før jul eller fødselsdager og så får jeg kona til å kjøpe det til meg.

Ellers, utenom disse dagene så får jeg ofte kommentaren: "Hva får jeg da når du har kjøpt den?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør kjøpe deg isbrodder, Torø.

Kona godkjenner sikkert det kjøpet.... :smile:

Jeg har, "men jeg skulle bare".  Og tar jeg ikke for mye feli er det nok ikke bare meg som kjenner seg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En munk elsket å spille golf, men han hadde bare søndagen til disposisjon, noe han egentlig ikke hadde.  Dette irriterte St Peter og han uttrykte sin misnøye til Gud. 

"Ta det rolig", sa Gud, "dette fikser jeg".

Neste søndag snek munken seg av sted til golfbanen, og hva skjedde; jo han slo "hole i n one".  Og ikke nok med det dette gjentok seg enda en gang.

St Peter ble enda mer irritert og sa til Gud:  Du sa du skulle fikse dette"? Ja, jeg gjorde det sa Gud, for han kan ikke fortelle det til noen".

 

Og nettopp det er kanskje mer verd enn hele turen; å dele opplevelsene.

 

Jeg har en gledelig  opplevelse som jeg bare må fortelle og som faktisk betyr alt for mitt turliv.

 

15 mars falt jeg på isen, slo bakhodet og venstre skulder.  Siden hodet er temmelig kompakt gikk smerten raskt over, men etter en stund viste MR at to sener hadde røket i venstre skulder.  Dette gjorde armen temmelig ubrukelig, og særlig om natten hvor den ble helt lam.  Legene pølste på med smertestillende, som ikke hjalp, og som jeg sluttet med.

 

Men så kom jeg til den rette fysioterapaut, Joda, bildet viste helt riktig at to sener var røket, MEN han oppdaget noe mer.  I en slimpose var det betydelig med væske.  En lege trakk ut 16 ml blodvann, satte en injeksjon kortison, og vips var smertene borte.

 

Riktignok skal jeg til ortoped på onsdag, for operasjonsvurdering, men i dag  kunne jeg ta opp sykkeltreningen igjen.  Det ble ikke lange turen, men jeg var i gang.  Og for mitt indre blikk dukket Hardangervidda opp.  Hipp, hipp hurra.

 

Ingen spektakulær opplevelse å berette, ingen topptur, ingen ditt og ingen datt, men sykkelturen i dag  var det første skritt på veien, og som sagt; enhver tur, stor eller liten begynneralltid med det første skritt. 

Dessverre, for to timer siden forsvant Hardangervidda i det fjerne.   Var til konsultasjon på Lovisenberg, og hadde ikke den gode lege med kortisonen satt sprøyta ville de ha operert meg i morgen.  Dessverre har kortisonen en helingsdempende funksjon, så derfor må jeg vente et par uker før jeg kan opereres.  Deretter blir armen fullstendig låst i fatle dag og  natt i 6 uker.  Også blir det opptrening. Så det var det.. Den eneste form for tur for meg blir tastatur.

Kos dere og send turrapporter.

 

Takk til alle som har gitt meg gode oppmuntringer

 

rtisjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.