Den største miløsynderen?

[larka]

Er det Staten som båndlegger store arealer til sine aktiviteter eller er det private som bygger en ulovlig vei fram til hytta si som er den største miljøsynderen? Begge deler er etter min mening forkastelig, men det er noe med proporsjonene her. Staten tillater seg selv å beslaglegge Gråfjellet i Hedemark for bomber og granater, statsråd Borten Moe får bygge kraftlinjer gjennom vernede områder, mens en fattig faen ikke får lage en skarve vei fram til hytta si. Da vanker et oppgjør med Økokrim og tusener i erstatning. Er det rettferdighet i sånt spør jeg meg. Eksemplene er mange. Skal vi finne oss i slikt?

[Kjell Iver]

Det blir vel det vanlige argumentet at man tar valget når man går til stemmeurnene Men har tro på å engasjere seg i de sakene som pågår. Har sett flere eksempler på at lokalt engasjement og mostand hjelper.

 

Siden du nevner ulovlig vei til hytter - noe spesielt du tenker på?

[larka]

 

Siden du nevner ulovlig vei til hytter - noe spesielt du tenker på?

 

Ikke annet enn at slike saker verserer i media fra tid til annen. Jeg har abbonert og studert bladet Økokrim fra tidlig på 2000-tallet, og de har kjørt noen prøvesaker. 

 

Sjekk: 

http://www.okokrim.no/definisjon-miljokriminalitet

 

Mener selvsagt at ulovligheter er en uting, men det såkalt offentlige slipper for lett unna.

 

 

 

[EvenAug]

Jeg syns det går begge veier. Jeg er glad i naturen vår og mener vi bør behandle den pent og begrense skadene, men ikke til enhver pris. Jeg har lest noen saker hvor de bruker millioner av kroner på å flytte veien rundt vernet gress o.l. Hvor viktig er denne gressarten for økosystemet? Er det verdt pengene?

Eller diskusjonen om å forby sykling i marka. Er det bedre at vi sitter i sofaen hjemme og ikke kommer oss ut i naturen fordi vi må bevare den?
Dette er alle vanskelig spørsmål som vil diskuteres til evig tid

 

Misforstå meg rett Jeg er i mot store inngrep i naturen som kunne vært unngått, men det er en balansegang i alt. Noen ganger er man nødt til å legge veien over gressarten eller bygge en kraftlinje, men det bør alltid veies oppmot et alternativ. Naturen er dyrbar, men noen ganger er alternativ kostnaden for stor.

[Lompa]

Små saker, som hytteveier osv, behandles i forvaltningen. Det er klare regler for hva som er lovlig og ikke, og de gjør sine vedtak utfra dette. Overtredelser medfører rettsforfølgelse fra Økokrim. Virkelig store saker, som monstermaster osv avgjøres politisk. Da kan de sette lovgivningen til side og gi dispensasjoner fra verneregler. Begrunnelsen er gjerne stor nytte for allmenheten. Dette kan jo forvaltningen også gjøre i småsaker, men det skal veldig mye mer til før det gis slik dispensasjon. 

[afe]

 mens en fattig faen ikke får lage en skarve vei fram til hytta si. Da vanker et oppgjør med Økokrim og tusener i erstatning. Er det rettferdighet i sånt spør jeg meg. Eksemplene er mange. Skal vi finne oss i slikt?

Ja det er rettferdigheit i slikt. Skal du ha veg til hytta di, får du halde deg til spillereglane, då slepp du oppgjer med Økokrim. Eg har absolutt ingen medynk med dei som bygger ulovleg og etterpå klagar på at dei vert motarbeidd av det offentlege. Ja, eksemplane er mange, alt for mange, derfor er det bare rett og rimeleg at idiotane får svi.

[REs]

I den kommunen hvor jeg vokste opp har vi, for ca. et år siden, hatt en stor sak hvor kommunens folk dro på befaring i et hytteområde og konstaterte at mange hytteeiere hadde tatt seg til rette og bygget ulovlig i strandsonen.

"Byggene skal vekk" var kommunens endelige dom.

Noen mente da at siden disse byggene, brygger, anneks og naust, hadde vert der så lenge så burde eierne få lov til å beholde dem.

Overført til andre lovbrudd vil vel dette si at hvis man begår et tyveri så bør man få beholde tyvegodset og unngå straff hvis man klarer å holde udåden skjult lenge nok.

Hvilket samfunn ville vi få hvis hver enkelt selv skulle kunne avgjøre om han eller hun skulle følge loven eller ikke.

I Hardanger ble det vedtatt å bygge en svær kraftledning og protestene var mange.

Avgjørelsen var endelig og begrunnelsene var mange og i noen tilfeller blank løgn fra ledende politikere. (Ref diverse utsagn fra olje og energiminister Terje Riis-Johansen.)

Samtidig ble det bygget en diger hengebro over Hardangerfjorden uten at jeg hørte noen protester i denne sammenhengen.

 

Noen store prosjekter er blitt presset gjennom kun på grunn av at det ble et prinsipp mer enn at det var så veldig nødvendig. F.eks. så innrømmet tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland en gang at utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget ikke var nødvendig for Norges kraftsituasjon, men den var nyttig for utbyggerens økonomi. 

Både Alta herredsrett og høyesterett kritiserte store deler av saksbehandlingen og fastslo at utbygging var i strid med vernevedtaket av Masi, men vedtaket om utbygging ble erklært lovlig. Det spesielle var også at utbyggingen ville berøre samiske områder og den tradisjonelle samiske reindriftsnæringen, men dette ble ikke tatt hensyn til.

Vi ser det igjen og igjen. "Makta rår" og den lille mann må bare finne seg i å bli tråkka på, eller som det står i det fjerde verset av Arbeiderbevegelsens sang "Opp alle jordens bundne treller":

 

"I mot oss statens lover bøyes,

av skatter blir vi tynget ned.

og fri for plikt den rike føyes,

mens ringhets rett ei kjenner sted".

 

Ønsker man en endring så er det ikke nok å bruke stemmeretten sin,men man må engasjere seg. Enten i organisasjoner med tyngde og innflytelse eller i politiske partier hvor det er mulig å bli hørt. Det er så mange løver som brøler at et lite musepip lett drukner i larmen.

 

Men det er jo lov å håpe. (Ref. den klassiske satiren "Musen som brølte".) 

[Friluftsnoob]

La oss sette det i perspektiv: 

Disse mastene skal bistå med strøm til hundretusener av mennesker. Hvis du deler plassen det tar å bygge dette opp mot antall mennesker, hvor stor skade utgjør mastene?
 

Hyttene: En person finner et godt sted å ha hytte. Problemet er at det ikke er vei. En vei til en person, hvor stor skade utgjør dette?

 

Det blir ikke en gang en diskusjon. Så klart er det større inngrepen at enkeltpersoner skal få hyttevei enn det er for statlig inngrepen.

 

Vi er alt for mange mennesker til at vi kan gjøre som vi vil. Hvis alle skal få lov til å ha hytte + vei dit de vil kan vi glemme å ha skogen. 

[+Fjellfilmeren]

Hvem her kan med hånden på hjertet si at de gjerne står på ukjentes hytteplen og fisker ørret med god samvittighet?

 

Problemet med hyttene er at dette som oftest er små og i det store bildet, ubetydelige privatpersoner som skviser bort resten av befolkningen for å slå sin egen spiker i jorda og rope "Mitt!!!"

Master og annen stygg arkitektur som strekkes opp i ellers vakkert landskap, og som får disp. fra vernebestemmelsene er ihvertfall til samfunnets kortsiktige interesse, eller utbyggerens (og trolig også vår - statens) økonomiske interesse.

 

 

 

Hvis dere tror at det nytter med regjeringskifte, så har jeg denne gladsaken:

 

http://www.smp.no/nyheter/article6988407.ece

 

 

 

Ordførar Sven Flo (H) vil oppheve vernet av Breheimen, slik at vatnet i Stryn kan brukast til grøn energi.

 

 Vi har ressursar, så kvifor skal vi ikkje få byggje ut og tene pengar på dette, seier ordførar Sven Flo (H).

 

Breheimen Nasjonalpark - du er ikke vernet lenger enn til neste stortingsvalg.

[REs]

La oss sette det i perspektiv: 

Disse mastene skal bistå med strøm til hundretusener av mennesker. Hvis du deler plassen det tar å bygge dette opp mot antall mennesker, hvor stor skade utgjør mastene?

 

Hyttene: En person finner et godt sted å ha hytte. Problemet er at det ikke er vei. En vei til en person, hvor stor skade utgjør dette?

 

Det blir ikke en gang en diskusjon. Så klart er det større inngrepen at enkeltpersoner skal få hyttevei enn det er for statlig inngrepen.

 

Vi er alt for mange mennesker til at vi kan gjøre som vi vil. Hvis alle skal få lov til å ha hytte + vei dit de vil kan vi glemme å ha skogen. 

Et inngrep blir ikke mindre fordi om tusener av mennesker kan ha nytte av det. Inngrepets størrelse og art kan ikke måles mot antallet personer det skal betjene. I så fall så ville en flyplass vert et langt mindre inngrep enn en privat hytte.

Nå har vi samme diskusjonen her hvor jeg bor. Lyse mener at det blir for dyrt å legge strømkabel i sjøen inn til fra Lysebotn til Stavanger og vil sette opp høyspentlinje gjennom områder som for folk i Stavanger og Sandnesområdet er det samme som nordmarka for oslofolk. Altså rekreasjonsområde for en befolkning på ca. 300 000 mennesker.

Men de har råd til å grave ned kabel der linja går over land like sør for Stavanger sentrum.

http://www.aftenbladet.no/energi/Stavanger-spares-til-tidoblet-pris-3186011.html#.Uatb3dJM-bs

 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Lyseloypa-i-tunnel-gjennom-Stavanger-3185688.html#.UatcatJM-bs

 

Hva skal vi gjøre med slike mennesker som kun forstår verdien av penger og ikke begriper at uberørt natur har en verdi som ikke kan måles i penger.

Kanskje det hjelper med en kraftig kinaputt i postkassen deres tidlig en 17 mai morgen.

Det var i hvert fall effektivt mot brysomme naboer da jeg var liten.

[Dag G - Evje]

En hytte-eier jeg kjenner søkte kommunen om utvide parkeringsplassen sin med 2 meter.

Fikk nei.

3 uker etter kom anleggsmaskinene,

utvidet vegen på motsatt side med 4 meter.

For å få fram vindmøller.

Makta rår...........

 

 

 

http://avisenagder.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=16219

[afe]

Et inngrep blir ikke mindre fordi om tusener av mennesker kan ha nytte av det. Inngrepets størrelse og art kan ikke måles mot antallet personer det skal betjene. I så fall så ville en flyplass vert et langt mindre inngrep enn en privat hytte.

Så lenge det ikkje er politisk korrekt med folkemord, må inngrep vurderast mot kor mange personar det skal betjene. Dersom du ikkje godtar å redusere eit inngrep som skal betjene 10000 personar til 1/10000, får du heller samanlikne det med 10000 private hytter (og det er eit temmeleg stort inngrep).

[qwer993]

Er det Staten som båndlegger store arealer til sine aktiviteter eller er det private som bygger en ulovlig vei fram til hytta si som er den største miljøsynderen? Begge deler er etter min mening forkastelig, men det er noe med proporsjonene her. Staten tillater seg selv å beslaglegge Gråfjellet i Hedemark for bomber og granater, statsråd Borten Moe får bygge kraftlinjer gjennom vernede områder, mens en fattig faen ikke får lage en skarve vei fram til hytta si. Da vanker et oppgjør med Økokrim og tusener i erstatning. Er det rettferdighet i sånt spør jeg meg. Eksemplene er mange. Skal vi finne oss i slikt?

 

Du stiller feil spørsmål. Staten er oss alle, staten er du og jeg. Staten fører vekstpolitikk med økt materiell velstand og økt forbruk som mål. Antagelig stemmer du på et av partiene som garanterer for denne politikken, og nesten alle norske borgere er enige med deg. Nordmenn bryr seg ikke så mye om miljøet at de er villige til å ta omkostningen med å redde det. Slik er det bare. Men innlegget ditt er ikke et innlegg for strengere miljøvern.

 

Innlegget ditt skyldes antagelig irritasjon over at du, eller noen du kjenner eller identifiserer deg med, ikke får bygge den hytteveien de ønsker seg. Og du synes kanskje skytefelt og kraftlinjer er greit, så lenge en stakkars hyttebygger får veien han burde ha rett på. Også i dette vil de fleste norske borgere være enige med deg.

[REs]

Når det gjelder kraftanlegg, kraftlinjer og vindmøller så brukes argumentet om at vi trenger mer kraft og derfor må dette gjennomføres. Skal vi ta hensyn til miljøet så blir det for dyrt og forbrukerne er ikke villige til å betale ekstra for strømmen for å bygge miljøvennlig.

Men når ble vi forbrukere sist spurt om dette? (Vi har vel kanskje verdens billigste strøm sett i forhold til inntekten.)

Samtidig som vi bygger ut for mer kraft så nekter staten å sponse opprusting av små private kraftverk som kunne gitt oss billig kraft tilsvarende et par Altakraftverk.

En liten sammenligning kan være at hvis jeg synes at jeg har for lite penger og går til min arbeidsgiver og sier at jeg må ha mer lønn, så vil han sansynligvis først be meg om å se litt på forbruket mitt.

Når det gjelder strøm så har Norge et enormt sparepotensiale hvis vi bare hadde vert villige til å se litt på hvordan vi bruker strøm. De klarer det i andre land, men så har de også en helt annen pris på elkraft samt at de også har mye lavere kjøpekraft enn oss.

Jeg tror at vårt økende kraftbehov mest skyldes kraftselskapenes behov for eksport av strøm for å få bedre inntjening. Hvis det bare var vårt eget kraftbehov som skulle styre så hadde vi sikkert både kraft og linjekapasitet i masse vis.

Når du kommer vestfra med fly inn mot Gardermoen så kan du se hvordan store skogsområder er kuttet opp i småbiter av kraftlinjene som krysser landet vårt, og bedre blir det ikke når du går deg en tur i heiene langs vestlandet. Ikke noe vakkert syn akurat.

Og i disse terrortider. Det er vel ikke mye som er så lett å sabotere som disse store kraftlinjene som går på kryss og tvers i den norske fjellheimen.