"Å gå defensivt", eller "Det er dumt å ta sjanser"

[SuperTed]

Nettopp turer som Monsens kryssing av Canada baserer seg på høy grad av passiv tenking og planleging for å kunne gjennomføres. Her går sikkerhets tenkningen foran alt og det taes ikke unødvendige sjangser. Et annet moment er at på slike turer garderer man seg med satelitttelefoner o.l. for å kunne tilkalle hjelp dersom det røyner på.

 

Veldig mange småturer som vanlige fotturister foretar under langt mindre ekstreme forhold er langt mer risikable pga manglende planlegging, trening, utstyr og risikovurdering.

Foreslår du ser Canada på Tvers EN gang til..

Foreslår også at du leser tråden en gang til, da det diskuteres defensiv gåing, ikke "passiv tenking".

[HakonJ]

Foreslår du ser Canada på Tvers EN gang til..

Foreslår også at du leser tråden en gang til, da det diskuteres defensiv gåing, ikke "passiv tenking".

Første post presiserer vel egentlig at tråden ikke kun handler om vandringen, men defensiv tenking generelt

Sent from my MB526 using Tapatalk 2

[Gal Krokfot]

Eg trur i denne tråden vi grovt sett kan dele turfolk inn i tre grupper:

1. Turfolk som redusere risikoen på turer og har et stort og brennende ønske om å komme seg trygt hjem.

2. Turfolk som egentlig ønsker å redusere risikoen på turene sine, men som ikke lykkes helt.

3. Og mindretallet som må ha høyere risiko på turer for å føle at de lever.

Som en liten digresjon kan eg nevne at eg kjørte mc i mange år, men eg sluttet da eg følte risikoen ble større enn gleden ved det. For meg ville det bli totalt meningsløst å bli hardt skadet i en mc-ulykke for så å ikke kunne drive et aktivt friluftsliv som eg virkelig setter pris på.

Gruppe 2 bør vekkes, så de slipper å bli skadet eller dø på det de selv ville omtalt som en meningsløs måte på et meningsløst sted.

 

Om gruppe to var så stor at den kan reknast som ei hovudgruppe i generalisering så burde ulykkesstatestikken for turfolk gå gjennom taket.

Skal du fyrst generalisere trur eg det er betre å generalisere på kunnskapsnivået innafor det nivået ein friluftslivutøvar praktiserar.

 

Sidan du dreg fram motorsykkelrisikoen som eit problem så kan eg tilføye at ulykkesrisikoen for mc har gått drastisk ned til tross for at media

gje motsatt inntrykk. Det er også få grupper i samfunnet som brukar så mykje penger frivillig på sikkerheitsutstyr som mc folk.

Med andre ord: For meg framstår avgjerelsen om å kutte ut mc i frykt for skade noko hysterisk. Og det er kjernen, kunnskapsnivået (og ferdighetsnivået) 

er avgjerande for om ein aktivitet er hasardiøs eller ikkje og det går på tvers av alle grader med friluftslivaktivitetar. 

[Dag G - Evje]

Det går som regel bra.

[Lompa]

Hadde Monsen gått passivt hadde han aldri krysset Canada. Hadde han vært ekstremt passiv hadde han unngått flott i sofaen hjemme. Man gjør som man vil..

 

Passivt og defensivt er ikke det samme. Innenfor alle typer friluftsaktiviteter må man kalkulere risiko, og handle deretter. Å agere defensivt er vel å legge mye vekt på kalkulering av risiko og være veldig bevisst på hvilke valg man tar.

[Stourup]

For mig er det at bevege mig inn i fjellet en kempe opplevelse vinter som sommer. Og det bliver til mange dage og mange forskellige aktiviteter. På snødekt bre ligger jeg nok tett på at gå definesivt. Hvis jeg bevæger mig i områder med skred terreng på vinteren gleder noget af det samme. Men der er også de gange hvor man leker i blåisen med at finde de mest udforende steder at gå. Det vil jeg ikke kalde at gå defensivt, men på den anden sidde vil jeg heller ikke sige at jeg tager store chanser. Da konsekvens tenkning og gode sikre beslutninger er en del af min hverdag både på jobb og studie er jeg nok i meget høj grad oppmærksom på mine omgivelser og hvilke potientiele fare der er til stede. På vandreture springer jeg fra sted til sted og klatre op bratte partier. Men altid med en tanke på konsekvensen.

Dette tager jeg selvsagt også med over i mit egagement i hjelpkorpset. på aktioner tager vi ikke chanser, dette af den simple grunn at en skadet eller død redningsmann er enda en som må reddes. Men når vi trener presser vi grenserne, for at kende på de og for at kende når vi skal sige stop når det virkeligt gelder. Dette er alt afgørende for at vi kan udføre vores opdrag også i vejr og terreng som mange aldrig vil bevæge sig ut i. Ved at presse grenserne flytter jeg også hvad jeg oppfatter som at tage chanser. For 3 år siden havde det været selvmord for mig at gå på ski i fjellet i kulling og snø. I vinter har jeg været ute i optill full storm med orkan i kastene og fungeret. Jeg gjorde selvsagt det under kontrollerte forhold, men det lærte mig forsat hvad man kan og ikke kan gøre i den slags vejr. Der ibland at søke effektivit, no chance in hell, når du knapt kan se 5 meter og i perioder ikke ut over ski tuppen er det bare at vente på bedre forhold. Til gengæld kan det lad sig gøre at tage ut og hente folk som du vet hvor er og kender en rute til som ikke er skred utsat. Den udvikling havde jeg aldrig får til uden at tage chanser men de er taget under kontrollerte forhold, med veileder og sikkerhets apperat rundt som trenges. 

Endeligt er det jeg vil frem til at jeg ikke vil definere mig selv som en som går defensivt eller aggresivt, men en som afstemmer det efter forholdene jeg er under og hvilke konsekvenser det får om nået går galt. Og det jeg synes er vigtigst at folk tage stilling til er ikke en bestemt stil af tilgang til at være i naturen(eller livet for den sags skyld) men at bruge den som passe i det givne tilfælde. 

[+Tom42]

Jeg blir ganske frustrert og en del forbannet hver gang folk trekker frem disse stakkars, stakkars redningsmannskapene. Mange av de er akkurat samme type folk som de som henger i fjellhyllen. De elsker jobben sin og de utfordringene og risikoen som følger med.

Her er en link som er verdt å lese om du vil høre hva de selv mener. http://www.norskluftambulanse.no/ekstremsport-redning-for-enhver-pris/

Hei.  Har lest linken du refererer til.  Om den er representativ kan jeg ikke vurdere.  Ellers har jeg aldri kalt redningsmannskapene for stakkarer.  Hadde de vært det ville de ikke ha kommet inn på flyskolen.

 

Jeg skal heller ikke trekke inn de hjemmeværende, men jeg fikk noe å tenke på - på Andøya. Jeg elsket å være ute i riktig dårlig vær, men Elsa, kona til fiskeren Sigmund hadde ingen forståelse for mitt synspunkt.  Det hun elsket mest var da han endelig kom hjem etter en lang uværsdag.  Etter dette fortsatte jeg med mitt uteliv, men fortalte det aldri mer til henne

[Fjellbokken]

Om gruppe to var så stor at den kan reknast som ei hovudgruppe i generalisering så burde ulykkesstatestikken for turfolk gå gjennom taket.

Skal du fyrst generalisere trur eg det er betre å generalisere på kunnskapsnivået innafor det nivået ein friluftslivutøvar praktiserar.

 

Sidan du dreg fram motorsykkelrisikoen som eit problem så kan eg tilføye at ulykkesrisikoen for mc har gått drastisk ned til tross for at media

gje motsatt inntrykk. Det er også få grupper i samfunnet som brukar så mykje penger frivillig på sikkerheitsutstyr som mc folk.

Med andre ord: For meg framstår avgjerelsen om å kutte ut mc i frykt for skade noko hysterisk. Og det er kjernen, kunnskapsnivået (og ferdighetsnivået) 

er avgjerande for om ein aktivitet er hasardiøs eller ikkje og det går på tvers av alle grader med friluftslivaktivitetar.

Du tar feil når ulykkesstatistikken for turfolk går gjennom taket hvis mange turfolk tilhører gruppe 2, fordi har du flaks eller ikke direkte uflaks trenger du ikke vett. Slørver du med sikkerheten kan det gå bra lenge, har du flaks går det kanskje bra hele livet, men til syvende og sist risikerer du på ubehagelig vis å befinne deg på feil sted til feil tid. Kjedelig og synd. Det var det.

La meg ta et eksempel: I vinter var det på nyhetene om en kar på ca. 70 år som er en av få som har vært på alle DNT-hyttene i Norge. Han skulle gå fra ei hytte til ei anna, ble overrasket av uvær og hadde omkommet hvis det ikke var for en annen person som tilfeldigvis var ute på tur i samme område. 70-åringen var for dårlig utstyrt, men ble berget av en annen som hadde utstyrt seg ordentlig. Hadde han opplevd noe annet en flaks, så hadde det gått dårlig - og til dere yngre "udødelige" her på forumet. Dere hadde sikkert omkommet i samme situasjon uten hjelp.

Eg hadde en dalende mc-interesse, og når man ser alle idiotene som ferdes i trafikken, så var det et enkelt valg for meg. Senest i går var eg vitne til to hasardiøse forbikjøringer som like godt kunne endt galt. Når eg kjørte mc kjørte eg alltid defensivt fordi eg da er den svake part i trafikken, men du vet aldri hva du møter. En fyllekjører eller litt sølt olje på veien kan sende deg inn i rullestolen eller evigheten. Smeller det når du kjører mc er konsekvensene ofte mye større enn med bil. Når eg kjørte mc følte eg at kunnskaps- og ferdihetsnivået mitt var bra, men hva hjelper det hvis eg møter en fyllekjører, en elg, sølt olje på veien, osv..?

Hadde eg hatt en større mc-interesse, så hadde eg selvfølgelig fortsatt å kjøre mc. Slutt å blande deg opp i interessene mine. Eg har ingen tanker om å blande meg opp i dine.

Poenget mitt med å generalisere var å få frem at det finnes friluftsfolk (i gruppe 2) som bør vekkes. Og til dere som føler dere satt i bås: Eg har ikke sagt det før, men eg vil gjenta det. Beklager at dere ikke har fått med dere poenget mitt.

[Fjellbokken]

Det går som regel bra.

Har man flaks trenger man ikke vett.

[Dag G - Evje]

Har man flaks trenger man ikke vett.

 

Kan du utdype dette , Fjellbokken ?

[Dag G - Evje]

Har man flaks trenger man ikke vett.

Nei, finner ingen turrapporter fra deg.

Du er vel bare en vanlig tastaturtiger..........

[Fjellbokken]

Kan du utdype dette , Fjellbokken ?

Eg skrev bare det du skrev på en annen måte.

Du skrev: Det går som regel bra.

- Og det gjør det jo.

Har man flaks trenger man ikke (tur)vett/kunnskaper.

- da går det jo også bra, selv uten gode kunnskaper og manglende konsekvenstenking i f.eks friluftslivet.

Til det eg skrev: "Har man flaks trenger man ikke vett", så er det vel dristig å basere vår ferdsel i naturen på flaks.

[Fjellbokken]

Nei, finner ingen turrapporter fra deg.

Du er vel bare en vanlig tastaturtiger..........

Det finnes også de som er tause om sine prestasjoner. Eg er en av de, uten at eg dermed har noe vondt å si om de som er mer meddelsom.

[SuperTed]

Første post presiserer vel egentlig at tråden ikke kun handler om vandringen, men defensiv tenking generelt

Sent from my MB526 using Tapatalk 2

 

Nah.. kommer helt an på tolkingen. Ikke det samme, går man sakte går man passivt, uten å nødvendigvis tenke. Man er rett og slett bare mer forsiktig. Så.. nei.. uenig med deg!

[SuperTed]

Jeg liker å gå aktivt, uten å tenke men uten aggresjon og med forsiktig tråkk!

[SuperTed]

Hei.  Har lest linken du refererer til.  Om den er representativ kan jeg ikke vurdere.  Ellers har jeg aldri kalt redningsmannskapene for stakkarer.  Hadde de vært det ville de ikke ha kommet inn på flyskolen.

 

Jeg skal heller ikke trekke inn de hjemmeværende, men jeg fikk noe å tenke på - på Andøya. Jeg elsket å være ute i riktig dårlig vær, men Elsa, kona til fiskeren Sigmund hadde ingen forståelse for mitt synspunkt.  Det hun elsket mest var da han endelig kom hjem etter en lang uværsdag.  Etter dette fortsatte jeg med mitt uteliv, men fortalte det aldri mer til henne

Hæ?