Krevende strandtur

[snilen]

Etter å ha kjørt meg nesten bilsyk på småveiene til Tasartico, var det tid til å skifte ut sandalene med fjellsko. Turen over fjellet kan nok gås med gode sandaler, men jeg valgte fjellsko grunnet mye stigning. Etter at asfalten tar slutt i Tasartico, kan man kjøre forsiktig en snau kilometer videre, til man ser et skilt på høyre side abv veien der det står et lite skilt til Guigui. Turen starter ca 150 meter over havet og går over et fjellpass på 550 meter, før stien tar seg ned til havet ved Guigui. Her bor det et par mennesker, en kafe er tidvis åpen her, og noen hippier har holdt til her inntil nylig. I alle fall er det dyrket opp litt her og der i ørkenlandskapet som er velsignet med en vannkilde. I følge skiltet er det i overkant av 4 km til stranda, men 400 høydemeter opp og 550 meter ned på andre siden, så det tar sin tid. Antatt tid er 2-3 timer hver vei i følge de beskrivelser jeg har sett, men etter å ha bloddopet meg i Atlasfjellene gikk turen på 1,5 time den ene veien med litt fotopauser og slikt og 1 time og 15 minutter tilbake igjen uten pauser. Nede i Guigui var det lite folk, traff et par dansker og tyskere som slanget seg på stranda som ikke var noe spesielt å skryte av. Her var fullt av rullestein og litt ekkelt å gå uti. Vel ute i vannet var det nydelig sandbunn. Den fine stranda ligger lenger nord og krever normalt svømming eller båt. Jeg var litt skeptisk til kraftige havstrømmer og gikk på den grovsteinete bunnen rundt neset til den virkelig fine stranda. Sikkert fint å ligge her i telt for en periode. Lovlig er det ikke, men dette er en svært avsidesliggende plass. Det er vanlig å campe her, og ingen bryr seg. Jeg måtte bade for å komme hit, så egne bilder fra den fineste og nordligste Guigui-stranden har jeg ikke. Derfor har jeg stjålet et bilde fra Wikipedia.

Et annet bilde på netthinnen er hva som møtte meg da jeg rundet neset til denne vakre og utilgjengelige stranden. En søt spansk senorita uten så mye som en tråd på kroppen satt på en klippe og skuet utover havet da jeg rundet neset. Det ble som en spansk utgave av den lille havfrue. Vi vekslet noen ord om vær og vind og tidevann og slikt før jeg fortsatte til selve stranden som er 650 meter lang. Antrekket var vel egentlig ikke så spesielt, fikk inntrykk at kleskoden på denne stranda var stort sett ingen ting. Deilig sand og fin temperatur i vann og på land. Hit har jeg lyst til å komme tilbake med telt og masse utstyr og bli der noen dager. I Tasartico kan man handle litt mat og slikt, så man må ha med alt man trenger. I Guigui er det en vannkilde som virker grei, forøvrig er det lite å hente der. For å få med seg utstyr tørt frem til hovedstranda i Guigui har man 3 muligheter:
1: Bære det frem - krever lavt vann og stille sjø - ikke regn med at det funker
2: Pakke sakene i en stor vanntett bag og svømme rundt neset med det.
3: Ta med et tau og fire ned utstyret fra klippen mellom Guigui nord og syd.

En fantastisk fjelltur med strand og svømmetur i mellom - glemmer ikke den så lett. Bortimot 1000 høydemeter opp og ned ble det også, så føttene fikk da rørt på seg denne dagen også.