Absolutt helt til topps på Gran Canaria - lite besøkt topp!

[snilen]

Etter noen kjølige dager i Atlasfjellene var det deilig å ta en tur til Gran Canaria. Fra Marrakech tok et lite propellfly meg direkte til GC, og dagen etter var det tid for å besøke toppen av øya. Jeg ser endel folk har registrert seg inn på Pico de las nieves, men dette er ikke øyas høyeste punkt. det er en spiss topp med navnet Morron de la agujereada som er høyest. Navnet betyr på norsk Nebbet med hull. Inntil nylig var en bestigning av denne toppen vanskelig, her er klatring grad 5, og man risikerer å bli stoppet av militæret på toppen, som anser dette som sitt område, selv om det ikke er gjerdet inn. Det ble i 2011 beskrevet en ny rute, som ikke er så ille, og jeg fikk med meg en lokal fjellfører for sikkerhets skyld, men klarte meg egentlig greit på egen hånd uten sikringsmidler, selv om han hadde med et raus av isenkram.

Enkleste rute til toppen kan beskrives slik:
Kjør bil helt opp til utsiktspunktet på toppen. Herfra kan man gå inn på tidligere inngjerdet topp-punkt på Pico de las nieves på 1951 meter. Videre sydover mot toppen følger man sadelen mot hovedtoppen frem til "broen" over hullet. Det er en dristig variant på venstre side, men det tryggeste er å gå litt opp mot høyre og klyve ned den tykke delen av broen. Som ikke-klatrer var dette det første kritiske punktet, men jeg klatret greit ned her uten sikring. Videre følges vestsiden av toppen langsetter langs en terrasse, litt utsatt, men forholdsvis greit. Videre traverseres under toppen på denne hylla, gjennom et hull bak en sten, og etterhvert litt nedover. Når man nærmer seg den sydlige enden av toppen, går man litt opp, opp en liten skorstein, der man skal finne de rette takene. Denne skorsteinen er det andre kritiske punktet på ruten, ellers er det greit klyving, men temmelig utsatt endel plasser. Skorsteinen er bare noen få meter, og like under er det en stor hylle, så veldig utsatt er det ikke her. Vel oppe skorsteinen, klyver man videre rundt sydspissen av toppen og runder denne, før man forholdsvis enkelt klyver opp på ryggen fra sydøst og opp på toppen.

Som amøbe innenfor klatring var dette grei skuring for meg, men jeg er glad jeg hadde noen med meg. En annen gang fikser jeg denne alene.

Jeg avsluttet dagen med en spasertur til nabotoppen Pico del Campanerio, og tok også turen inn i hullet på fjellet fra vestsiden, dette er enklere enn fra østsiden. Deretter en sandalvandring opp til Roque Nublo, men selve toppen her er kun for avanserte klatrere.