Vinter- og vårtur i Femundsmarka 29/4 til 3/5

nitraM · 13. mai 2013

Forsøker meg på en liten turrapport fra en hyggelig 5-dagers tur i femundsmarka.

Vi var tre stk som kjørte E6 nordover fra Oslo i retning Røros en mandags morgen i slutten av april.

Dette skulle bli vinterens siste skitur og planen hadde opprinnelig vært å loffe rundt mellom de åpne koiene i nasjonalparken.

For min del var det første gang isfiske skulle gis et skikkelig forsøk.

Vi skulle egentlig ha med oss en pulk hver, men en førerapport fra Engerdal fjellstyre fikk oss til å tvile sterkt på hvilken årstid vi ville møte, så glassfiberpulkene fikk bli igjen hjemme til fordel for to billige parispulker og store ryggsekker. Pakkelistene vokste seg til "ekspedisjonsstørrelse" for å dekke et bredt spekter av forhold.
Dermed var det med spenning vi kjørte ned til kaia i Synnervika. Femunden var dekket av hvitt, men det var ingen snøflekker å se på land. Vi møtte vi en lokal kar som var i ferd med å kjøre vekk scooteren for sesongen, som kunne betrygge oss med at isen fortsatt var nærmest metertykk. Det var en lettelse, og vi fulgte hans tips om å gå over til Røosbua på østsiden av femunden.

Langt over til andre siden av femunden.

Vi hadde kommet oss sent avgårde, så det ble mørkt i løpet av de omtrent to timene det tok å bevege seg over til andre siden av innsjøen. Jeg synes det var spesielt å gå ute på en så stor isflate. Ensformig gåing, men vi fikk samtidig ett flott rundskue. Ved utløpet av Røa var det en stor åpen råk som gikk flere hundre meter ut på vannet. Den var heldigvis lett å se, så det var ikke noe problem å holde god avstand i en vid bue. Kunne ca en halv kilometer fra land konstatere, littegrann skuffet, at det var bållukt i lufta. Røosbua var i bruk av to fyrer som gikk norge på langs. Dette skulle vise seg å være de eneste folkene vi så i løpet av turen. De bød oss inn for å overnatte, men ettersom hytta bare hadde tre sengeplasser, bestemte vi oss for å heller sove under åpen himmel. Røos-området var virkelig et teltplass-eldorado, med tørt og jevnt underlag så og si overalt langs bredden. Området bar preg av å være mye brukt, og man kan nok takke de som har satt opp en utedo for at det ikke er så grisete rundt omkring i skogen. Det ble en fin utenatt og det lille snødrysset vi fikk om morgenen er på lang vei å foretrekke fremfor vekkerklokka hjemme. NPL-erne var tidlig oppe, og vi labbet over til ferdig oppvarmet hytte

Uvanlige hjelpemidler til gapahuk på barmark.

Statsskog eier Røoskoia, og ifølge informasjonen jeg hadde funnet på nettet skulle det ikke være overnattingsmuligheter der.

Dermed var det litt merkelig å oppdage at hytta var innredet på lik linje med andre åpne koier. Ut fra det som står skrevet i hytteboka er det vanlig å sove her og vi bestemte oss for å overnatte på hytta frem til noen andre andre ville benytte den.

Selv om det er fint å sove ute, synes jeg ikke akkurat at det ødelegger villmarksfølelsen å sove inne så lenge det er en enkel hytte. En i følget vårt hadde litt problemer med akkillesen, så vi slo fra oss den opprinnelige planen om gå fra koie til koia. Før hver dagstur pakket vi ned tingene våre, ettersom vi forventet at det ville komme noen andre til hytta mens vi skulle være ute, men det kom aldri noen.

Deilig i solveggen ved Røosbua

Ved flere av de utallige bålplassene som var anlagt i området fant vi stokker som var forsøkt påtent. I en 200-meters radius fra hytta var sikkert 30 plasser hvor folk hadde hatt bål. Vi brukte noen av de halvbrente stokkene til å fyre bål på den utmerkede plassen rett nedenfor koia.

Bacon hører alltid med på tur. Enda bedre på bål enn i panna.

Stjerneklart ved Røosbua

Vi gikk flere turer langs Røavassdraget og oppe på høydedragene både nord og sør for elva.

Ble positivt overrasket over hvor lett det var å bevege seg, selv på blokkmarka. Vanligvis forbinder jeg vårturer til fjells med mye slaps og bløtt underlag. I marka var så og si all snøen smeltet. Noen få flekker her og der, men ikke noe problematisk å gå til fots. Veldig glad for at jeg hadde med vanlige fjellsko i tillegg til skiskoene, da sistnevnte ikke er noe særlig på stienete underlag. Det ble en del fine dagsturer innover i marka, fra halvannen til to og en halv mil hver dag ca. Hadde forholdsvis stor aksjonsradius ettersom vi kunne bevege oss lett på islagte vann. Isen hadde kun gått på selve Røa og ved inn- og utos på de litt større innsjøene. Vi prøvde isfisket i flere vann, men fikk bare én abbor.

Øvre Roasten

En av hyttene på Røvollen

Røa

Bro over Røa

Stor-Svuku i kveldssol

Frister også absolutt å komme tilbake til området, spesielt med kano eller annen farkost.

Følelsen av å ha hele femundsmarka for seg selv var fantastisk, spesielt når jeg egentlig nærmest hadde sett for meg horder av folk. Godt at området, slik som de fleste andre steder, kan være lite besøkt utenfor de mest hektiske ferietidene.