Hundedressur

[Jan Arne]

 

Poenget er at samme jobben helt fint kan gjøres helt uten bruk av vold, men det vil være svært tidkrevende for mange. Så blir det til at mange (forståelig nok) lander på en lettvint løsning som jo per definisjon "løser problemet" selv om det innebærer brudd på Lov om Dyrevelferd (§§ 3 og 26) i de fleste tilfeller.

 

La oss si det sånn; jeg mener ikke nødvendigvis at det alltid er uaktuelt, men det er i de fleste tilfeller for lettvint og bør begrenses i større grad enn idag enkelt og greit fordi det i altfor mange tilfeller innebærer en helt unødig risiko for hunden.

Interessant at du sier at det helt fint kan løses uten bruk av påført ubehag.Hvordan eksakt vil du gjøre dette? La oss for syns skyld bruke en hund med stor jaktlyst som eksempel,f.eks.en Vorstehr eller grønlandshund.  Hvordan kan man stole på at denne hunden ikke løper etter sau eller rein i skogen hvis den ikke forbinder å gjøre dette med ubehag?  

 

Brudd på dyrevernloven? Jeg trodde bruk av el-halsbånd var tillatt ved lov i det tilfellet vi prater om ? 

[jlkm]

Interessant at du sier at det helt fint kan løses uten bruk av påført ubehag.Hvordan eksakt vil du gjøre dette? La oss for syns skyld bruke en hund med stor jaktlyst som eksempel,f.eks.en Vorstehr eller grønlandshund.  Hvordan kan man stole på at denne hunden ikke løper etter sau eller rein i skogen hvis den ikke forbinder å gjøre dette med ubehag?  

Som sagt, i de fleste tilfeller. Der åpnes det altså for at dette ikke nødvendigvis gjelder alle. Men ja, helt enkelt handler det om å trene inn kommandoer som sitter så fordømt godt at den vil nå inn også hos en hund i full "jaktmodus". Kall det gjerne hjernevask, det er på mange måter det det handler om, med eller uten strøm - forskjellen er metoden det gjøres på, den ene er voldelig, den andre ikke.

 

Den relativt vanlige oppfatningen om at en kommando godt og solid inntrent på positivt vis ikke er like mye til å stole på som en inntrent med vold, vil jeg tørre å påstå stort sett kommer fra folk som ikke har prøvd hardt nok. Men ja, svært tidkrevende og ikke minst krever det en del kunnskap. Jeg har forståelse for at mange ikke ser seg råd til å bruke den tiden det kreves eller har kunnskapen til å gjøre det, selv om jeg synes det er synd på samme tid.

Å gå inn på en slags "trinn-for-trinn" oppskrift på hvordan det gjøres her og nå ser jeg ikke noe poeng med, om det er det du er ute etter. Først og fremst fordi jeg ikke har tid (ironisk nok), men også fordi jeg ikke liker slike oppskrifter - de er vanskelig å gjøre godt tilpasset alle individforskjeller man kan finne.

 

Men at det funker om man bare gidder å jobbe hardt og riktig med hunden fra dag 1, det skal jeg personlig stå som garantist for, i grovt regnet 98% av tilfellene.

[Jan Arne]

Jakthunder jobber jo som regel langt fra eier,spisshunder og drivende hunder kanskje en km fra eier,og at du jlkm uten å påføre bikkja noe form for ubehag får en slik hund i 98% av tilfellene til å ikke løpe etter sau og rein uten når den er så langt fra deg er imponerende ! 

[Hermes]

Interessant at du sier at det helt fint kan løses uten bruk av påført ubehag.Hvordan eksakt vil du gjøre dette? La oss for syns skyld bruke en hund med stor jaktlyst som eksempel,f.eks.en Vorstehr eller grønlandshund.  Hvordan kan man stole på at denne hunden ikke løper etter sau eller rein i skogen hvis den ikke forbinder å gjøre dette med ubehag?  

 

Brudd på dyrevernloven? Jeg trodde bruk av el-halsbånd var tillatt ved lov i det tilfellet vi prater om ? 

 

Det er nok fullt mulig. Som fortalt ovenfor har jeg hunder med sterkt jaktinstinkt, men dette slår mer ut på katt og vilt enn på sau, blant annet fordi jeg har tilvendt de sau fra de var små. Jeg stoler ikke 100% prosent på de, men det har jeg heller ikke behov for da de aldri går løs rundt sau og jeg alltid holder båndtvangen. Ene kullsøsteren til min hund kan gå løs blant sau og reinsdyr, da hun er vokst opp på gård og har vært rundt disse dyrene hele tiden. Erfaring har mye å si, og det er veldig individuelt også blant hunder med sterke jaktinstinkter.

 

I tilfellet aversjonstrening mot sau er det vel slik at mange jegere ikke har noe valg her, da bonden ikke vil slippe til jakthunder på sin mark som ikke kan dokumentere at de har vært igjennom noe slikt.

[Hermes]

Den såkalte kindereggmetoden er god på dette, hvis du har tid og tålmodighet, til å trene bort lysten til å jage et husdyr. Jeg har brukt den på sau og hest.

 

Hunder har også evnen til å skille mellom hvilke arter de skal jage og ikke jage, men det må trenes. En bekjent av meg har en beagle som kun jager rådyr og en beagle som kun jager hare. De klarer fint å skille mellom rådyr og hare når de "jobber".

 

Jakthunden forsterkes når dets bytte blir felt for den, så over tid vil jakthunden i større grad kun jage de artene som blir felt og ha mindre interesse for andre arter.

[Hermes]

En hund som er trent positivt på sau, som var ganske vill på sau:

 

[jlkm]

Brudd på dyrevernloven? Jeg trodde bruk av el-halsbånd var tillatt ved lov i det tilfellet vi prater om ? 

Lov om Dyrevelferd §3 sier;

Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

 

Samme lov, §26;

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a) er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,

b )ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,

c) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og

 

Så stemmer det selvfølgelig som du sier at denne bruken av strøm ved trening av hund er tillat i forskrift, men Lov om Dyrevelferd vil alltid gjelde uansett. Merk mine uthevninger, og uthevning av orde unødig. Det er her det blir vanskelig. Hva er nødvendig, eller unødvendig, bruk av vold og ubehag? Det er selvfølgelig et skjønnsspørsmål, men min mening er at bruk av strøm slik i de aller fleste tilfeller er unødig. 

 

Jeg ser selvfølgelig fram til den dagen man eventuelt får noen slags rettspraksis på dette, såvidt jeg vet eksisterer det vel omtrent ikke i dag, så hele greia er litt åpen i forhold til hvor grensen går.

 

Jakthunder jobber jo som regel langt fra eier,spisshunder og drivende hunder kanskje en km fra eier,og at du jlkm uten å påføre bikkja noe form for ubehag får en slik hund i 98% av tilfellene til å ikke løpe etter sau og rein uten når den er så langt fra deg er imponerende ! 

Det handler om å lære hunden å holde seg unna disse, å diskriminere hvilke dyr den skal jage, ikke sant? Som før nevnt så lærer hunder, som oss, i prinsippet etter den samme læringsteorien. I utgangspunktet er det, helt banalt sett, ett fett hvordan hunden lærer det, så lenge den lærer det. Hunden kan lære slikt på flere måter enn bare å bli skremt fra det.

Det er ikke egentlig veldig imponerende, kun basert på veldig enkle prinsipper og litt erfaring.

[elgen]

Hei

Hunde dressur er likesom mye annet med våre kjære hunder et følsomt tema.

Jeg er vokst opp med hunder og har hund. Ungdommens hunder var uvørne terrier, som foreldrene mine vel ikke var konsekvente nok overfor. Jeg hadde lydig buhund i 17 år og er nå i gang med en ung alaskan husky som er forbausende lydig med det jeg ønsker. Jeg kommer aldri til å delta i lydighets konkurranser for jeg gir blaffen i noen av de konformiteter, der finnes der.

Til gjengjeld er det viktig for en husky med kom, gå, høyre, venstre, stå mm. Jeg bruker helst positiv respons, men huskyen er ikke noe interessert i godbiter, når den er ute på tur. Det har den absolutt ikke tiden til. Men den har allerede ved renslighetstreningen lært hva nei, fy med bøs stemme og utbæring er. I øvrig gikk den i hundeflokken til ca. 6 mdr. alderen så de kunne sette hundekustus på den - og de kan være ganske tøffe. Det samme med gamle hunden, som derfor også hadde meget fine reaksjoner overfor andre hunder.

Jeg er enig med flere her på forum i at den første artikkel er nok så ensporet og særlig legger noen udefinerte "akademikere" for hat. Dette kan jeg ikke tro på, da det nettopp ligger i akademisk skolering at underbygge sine hypoteser med resultater fra forsøk og argumentasjon, samt ta de relevante forbehold. Det er nok heler andres ensidige tolkninger, som er problemet.

Derimot er det etter min lange erfaring blant noen "hundefolk" flere som smykker sig med titler som "hundepsykolog" mv. Noen av disse tolker meget ensidig adferdsanalyser - ofte på ulv, som bl.a. har frykt for mennesker som skille fra hunder. Flere av disse "hundefolk" satser også helt ensidig på en enkel treningsmetode som fx. klikkertrening.

Jeg husker da klikkeren kom frem og skulle løse alle adferdsproblemer for alle hunder. Klikker trening er sikkert bra, fordi den konsekvent og ensartet gir et positivt signal til hunden, som har lært dette ved en klassisk betinget refleks (Pavlov).

Godbit + klikk = bra. Men godbit + ros("bra") også = bra. (Sagt med mild og fin stemme). Man kan jo si hva som helst med mild stemme sammen med godbit og kos, for hunden forstår ikke ordet, bare man sir det samme. Barn vil tidlig forstå hva man sir, men ikke hunder.

Under snørekjøre trening er jeg fornøyd med IKKE å skulle fiske frem en klikker og klikke med i utfor bakker, når hunden gjør noe bra, mens jeg har det travelt med balanse, staver og evt. pulk. Jeg bruker stemmen.

Før klikkeren kom frem var det såmen noen som brukte en blikkboks med mynt på samme måte som klikker. Det var enda noen som brukte den omvendt: dvs negativt. De raslet vilt med blikkboksen samtidig med at hunden ble slått! Svært negativt opplegg, men de mente at det var bedre at slå hunden noen få ganger til den lærte å ha frykt for raslingen enn å fortsette med å slå. Ja, dette var før dyrevelferdslov mv.!

Det er meget lenge siden jeg har lest bøker om hundedressur, men jeg kan forstå, at Nordenstam er blandet inn i debatten. For over 20 år siden leste jeg hans bok, men husker, at han ga uttrykk for et nyansert syn på dressur, hvor et vesentlig element var "tenk som hund", altså forstå, hvordan den reagerer som hund i ulike situasjoner. Rose positivt, men også tydelig vise både med stemme og kropsspråk,når man er vred. Det synes jeg faktisk lyder ganske forståelig for en hund.

Litt større barn kan i øvrig være flinke hundetrenere! Formentlig fordi de der og da kan være veldig konsekvente og entydige. Datteren lærte gamlehunden å "gå bak" på ganske kort tid, da hun satte dette som mål. Entydig, konsekvent og vedvarende dressur med aller flest positive elementer og mye færre negative går vel an. Men jeg tror, at det er OK å vise sin frustrasjon, når huskyen forsvinner tvers ut på rypejakt midt i en utforkjøring og du detter som et tre!

Før trodde man at hund bare reagerte på instinkter -hva det så egentlig er? Hundeeiere ble noe latterliggjort, når de mente noe annet. Østerrikeren Konrad Lorentz var blant de første forskere som gjorde opp med dette. Han var da også hundeier med flere andre dyr i en forstad til Wien. (Konrad Lorenz: Hundeliv) Han erkjente som mange hundeeiere, at det finnes en vis tankevirksomhet i hundehodet. Det er senere også påvist en kombinasjonsevne hos noen smartere hunder. De drømmer også.

Selv er jeg spent på hvordan huskyen reagerer på sau nå til sommer, når den er 1,5 år. Siste år var den valp og syntes sau var noe skumle.

Hilsen Elgen

[Jan Arne]

Det handler om å lære hunden å holde seg unna disse, å diskriminere hvilke dyr den skal jage, ikke sant? Som før nevnt så lærer hunder, som oss, i prinsippet etter den samme læringsteorien. I utgangspunktet er det, helt banalt sett, ett fett hvordan hunden lærer det, så lenge den lærer det. Hunden kan lære slikt på flere måter enn bare å bli skremt fra det.

Det er ikke egentlig veldig imponerende, kun basert på veldig enkle prinsipper og litt erfaring.

 

  

 En strihåret vorsteth eller en Grønlandshund i fullt firsprang løper seg på en flokk sau eller rein uten at du som eier/fører aner hva den driver med. Forklar meg hva slags metode du har brukt på denne hunden som får den til å overse disse deilige kotelettene istedet for å løpe etter dem?  Jeg forstår at det kanskje krever mye tid bak tastaturet for å forklare en metode,men du gjør oss alle en stor tjeneste ved å forklare oss dette. .

[jlkm]

 En strihåret vorsteth eller en Grønlandshund i fullt firsprang løper seg på en flokk sau eller rein uten at du som eier/fører aner hva den driver med. Forklar meg hva slags metode du har brukt på denne hunden som får den til å overse disse deilige kotelettene istedet for å løpe etter dem?  Jeg forstår at det kanskje krever mye tid bak tastaturet for å forklare en metode,men du gjør oss alle en stor tjeneste ved å forklare oss dette. .

Fikk jeg ikke fram poenget godt nok over her? Jeg nevnte mer enn en grunn til at dette ikke er så aktuelt. Men ja, helt enkelt vil det i utgangspunktet handle mye om å oppsøke slike situasjoner, få kontroll på dem og lære hunden at slikt bryr vi oss ikke om.

 

Vi kan jo snu litt på flisa, og spørre hva er det eksakt som gjør negativ innlæring så innmari mye mer riktig i denne situasjonen enn den mer positive varianten?

[Elisabeth-81]

Jeg er helt enig, om sammenlikninga til barneoppdragelse er ikke dum. Men, en viktig ting ting mener jeg allikevel kan brukes som "all-round" regel, for både hunde- og barneoppdragelse.

Unngå fysisk og mental vold, der vold defineres som enhver handling som forårsaker eller har til hensikt å forårsake ubehag, krenkelse eller smerte.

Fikser du det, skal ikke jeg, og ihvertfall ikke min grusomme teoretiske atferdskonsulentfru, legge meg borti hva du og din hund driver med. Noen må gjerne hilse han HFG-fyren også og si det.

Noen ganger må jeg rope strengt på bikkja mi for å få han til å komme, selvom alle sier at navnet kun skal være positivt så hjelper ikke det når han ikke gidder komme før han skjønner at jeg virkelig mener det. Å rope hyggelig funker nesten bare i trening, når han vet at han vil få beskjed om å komme og egentlig ikke har så mye annet å ta seg til. Men har han funnet en busk som lukter fortreffelig så hører han ikke. Jeg har kommet fram til konklusjonen at hunders nese og ører ikke fungerer samtidig

Jeg har også tatt tak i nakken hans og dratt han ut av en situasjon når han har fått sjansen til å høre men valgt å gi faen. Jeg har aldri og skal heller aldri utsette hunden min for smerte. Men spør du han blir han torturert hver gang han må klippe klør, men klørne må klippes og jeg kan ikke dope han ned hver gang fordi man aldri skal bruke litt makt.

Men da jeg en gang så ei jente (rundt 10 år tipper jeg) løfte hunden etter halsbåndet (riktig nok en ganske liten hund, men det er ingen unnskyldning) var det like før jeg gikk bort og løftet ungen etter halsen og spurte hva hun syns om det. Hadde kanskje gjort det om dette ikke var i Barcelona og jeg sikkert hadde skapt en hel masse problemer for meg selv og hun uansett ikke hadde skjønt hva jeg sa. Men jeg angret lenge på at jeg ikke gjorde det, nettopp fordi jeg mener dyr er relativt uskyldige sett i sammenheng med mennesker, og at de ikke er i stand til å forsvare seg selv mot oss.

Så at strømhalsbånd ble nevnt her, og der tror jeg vi er så enige som vi får blitt. Jeg er egentlig sterkt motstander av det, men ser at det i enkelte tilfeller kan være nødvendig. Strøm er ikke så ille vondt (kan være jeg er yrkesskada) men dyr er mye mer ømfintlige på det enn oss. Det er også nok av tilfeller hvor hunden har forbundet støtet med helt andre ting enn sauen (om det er saueren den skal bli). Så har man plutselig en hund som ikke tør f.eks å gå på gresset. Det er generelt et problem ved irettesettelse, at man rett og slett er for treg og hunden forveksler irettesettelsen med feil ting. Skal man irettesette, så må det skje momentant ellerså får man la være.

[Jan Arne]

Fikk jeg ikke fram poenget godt nok over her? Jeg nevnte mer enn en grunn til at dette ikke er så aktuelt. Men ja, helt enkelt vil det i utgangspunktet handle mye om å oppsøke slike situasjoner, få kontroll på dem og lære hunden at slikt bryr vi oss ikke om.

 

Vi kan jo snu litt på flisa, og spørre hva er det eksakt som gjør negativ innlæring så innmari mye mer riktig i denne situasjonen enn den mer positive varianten?

Oppsøke slike situasjoner og få kontroll på dem sier du. Jeg får håpe at du har de arter du ikke ønsker bikkja de skal jage lett tilgjengelig da,for lett tilgang må du vel ha ettersom det er mengdetrening som må til .

Vi kan gjerne snu på flisa,og få på banen de som mener at negativ innlæring er mer riktig i slike situasjoner. Personlig aner jeg ikke hva som er mest riktig.  

[matsraknerud]

Det går fint an å lære hunden å ikke løpe etter dyr uten å bruke straff.

Det eneste du trenger er en belønning som er bra nok. Hva er det bikkja er klin gæærn etter? Jeg har en leke som hunden min gjør hva som helst for.

Om jeg vil at hunden ikke skal løpe etter sauer finner jeg nærmeste saueflokk og steller oss på en slik avstand at jeg veit at hunden synes belønningen er morsom nok til at den ikke løper avgårde.

Hver gang hunden ser på sauene klikker jeg og belønner. Dette gjør jeg en god stund helt til at den skjønner at det blir belønning hver gang den ser på sauene. (Funker det ikke sier du? Da har du for dårlig belønning og/eller så er du for nær sauene.)

Når jeg har kommet så langt slutter jeg å klikke og belønne når den ser på sauene. Hva skjer da? Jo, bikkja ser på meg og lurer på hvor belønninga blir av. Og idet bikkja ser mot meg klikker og belønner jeg.

Når dette går lett går jeg litt nærmere sauene.

Slik holder jeg på helt til bikkja er mer opptatt av meg enn sauene uansett avstand. Hva lærer hunden? Sau = belønning i stedet for sau = straff. Så når den ser sau vil den komme til meg for å leke.

Jeg sier ikke at dette er den eneste riktige måten å gjøre det på blablabla. Men å si at straff er den eneste måten å lære hunden noe i hvilken som helst sammenheng er løgn.

[+ASI]

Scenario: Du er på jakt, med en vorsther, fra tidligere vet du at den ikke er interessert i å jage verken rein eller elg så lenge den er i bånd, men det er litt spennende. Sau var spennende til den oppdaget at de var strømførende, etter det går den i halvsirkel rundt, det samme gjaldt kyr siden eier var uheldig og ikke slakket på lenka når hunden bøyde seg under et strømgjerde. Hunden er i aktuell situasjon innen synsvidde  (hvor den skal være), men for langt unna til at du kan fysisk gripe inn, bak en liten bakketopp er det en reinsflokk - du ser ikke denne, det gjør hunden. Hunden er naturlig nok interessert i dette og beveger seg i utgangspunktet rolig mot flokken for å se - til flokken begynner å springe - da springer hunden etter, før du er i stand til å oppfatte hva som skjer er hunden utenfor effektivt kommandohold. Antar det bare er å plukke fram den alternative belønningen og få den til å stoppe? Hadde hunden fått samme dressur på rein som på sau hadde den valgt en annen vei.

 

Så kan man sammenligne det fysiske ubehaget ved et støt med det fysiske ubehaget hunden får av å bli skadeskutt av en reingjeter på firhjuling - de fleste vil foretrekke strømmen. Og jeg antar at det er mange her som er klare til å trene en fuglehund med kun positiv forsterkning og innkassere belønningen som omtales i artikkelen i starten av tråden... det kan forøvrig anbefales å bruke pointere eller breton fremfor vorsthere, da disse er langt lettere å dressere - men skal det telle som bevis er det bare å anskaffe seg en strihåret eller helst stikkelhåret vorsther. Da blir vi garantert overbevist.

[matsraknerud]

Om man ikke har en bra innkalling bør vel streng tatt ikke hunden være løs der den kan finne på å stikke av.

[elgen]

Hei

Jeg både forstår og anerkjenner den positive tilnærming til saue/rein avvenning til matsraknerud mfl. Men hunden vil ofte oppdage disse lenge før du selv. Det er vel nettopp ideen med å ha en (jakt)hund. Har hunden først startet jakten er den som en målsøkende rakett. Dette er i utgangspunkt bra egenskap hos et rovdyr som hunden. Det skal en svært bra "fjernkontroll" til for å bryte jaktmodusen.Derfor må "jakten" stoppes presis, når den setter igang - hvis du da ser det. Jeg ønsker helst å bruke den positive tilnærmingen, men kommer også til å bruke negativ. Strømhalsbånd er ikke aktuelt med mindre det ender med et sau-kurs.

Ingen godbit - ros var bedre enn katte- og ekorn jakt for gamle buhunden. Du kunne lokke den med hva som helst. Den forsøkte enda å felle selv store treer som en bever, når dyrene flyktet dit. Den ble saue-ren, fordi den ble stanget av en morsk sau som den hilste på som hund: litt snusing for og så bak. Det siste oppfatte sauen som et bakholdsangrep og stanget voldsomt. Hunden ville ikke gå forbi dette stedet på Ringebufjell før enn det var nøye undersøkt og funnet saue-fritt.

Nåværende huskyen er betydelig mildere overfor katte og ekorn. Den var valp siste sommer, da den så sau og kuer, som var litt skumle. Det gjenstår å se jaktlysten. Den er nå i høyde med strømgjerde til kuene ved hytta, så det lærer den nok. Ved sauene vil jeg bruke mye ros og godbiter når den er passiv overfor sau, men jeg vil også bruke langline, så jeg har fjernkontrollen i orden. Så må det bli kjeft = nei og fy (sterkere) hvis den starter jakt. Den klarer å skille mellom nei = ikke lov og fy = helt forbudt uten at dette egentlig var en ment forskjell i kommando.

Den er likesom buhunden helt uinteressert i godbiter, hvis det er noe annet spennende som forgår: andre hunde å leke med, springe, jage fugler mm. Men den er faktisk ganske flink på innkalling. Du rekker bare ikke å få den kalt inn, før den er hos den andre hunden, for den har en helt uhyggelig fart.

ASI: Kombinert jakt og SNØREKJØRING kan jo være et bra argument for å velge vorsteher selv om de er litt vanskeligere.

Hilsen Elgen

[matsraknerud]

Grunnen til at jeg sverger til utelukkende positiv trening er fordi jeg vil ha en hund som f.eks går pent i bånd fordi den håper det kommer en belønning i stedet for en hund som går pent på plass fordi den vet at det blir kjeft og smell når den ikke gjør det.

Enkelt og greit.

[Elisabeth-81]

Grunnen til at jeg sverger til utelukkende positiv trening er fordi jeg vil ha en hund som f.eks går pent i bånd fordi den håper det kommer en belønning i stedet for en hund som går pent på plass fordi den vet at det blir kjeft og smell når den ikke gjør det.

Enkelt og greit.

Jeg er helt enig i at det er mye bedre å ha en hund som går pent fordi den venter på belønning enn en som venter på kjeft. Men noen hunder er litt flinke til å gi litt faen og har på mystisk vis lært at om man bare skrur på sjarmen så trenger man ikke være så lydig hele tiden for det er vanskelig å være veldig sint på en hund som titter på deg med dådyrøyne og logrer forsiktig.

Uansett så er det værste jeg ser hunder som komer slukøra og krypende mot eieren når den blir innkalt, akkurat som den venter på juling.

Etter å ha lest bortimot alle innleggene her merker jeg at jeg er veldig glad jeg har en gjeterhund, han kan godt møte på en reinsdyrflokk og syns at det er veldig interessant, men han avslører i god tid at han har radaren på dem, lenge før du ser dem selv og han jager dem ikke. Møter han elg kan han jage til de er sånn passe langt unna oss og det syns jeg egentlig er helt greit. Det ligger i instinktene hans å gjete og å holde rovdyr unna og det er i grunnen egenskaper jeg setter pris på.

[+ASI]

ASI: Kombinert jakt og SNØREKJØRING kan jo være et bra argument for å velge vorsteher selv om de er litt vanskeligere.

Hilsen Elgen

Poenget mitt var at om noen skulle forsøke å utelukkende dressere en fuglehund med positiv forsterkning ville de komme langt lettere fra det med en Pointer eller Breton, men om det skulle overbevise noen om at det funket må det nesten til en noe hardere rase som nevnte vorsteherraser. (Selvfølgelig velger man vorsteher om skal ha en hund som kan brukes til alt.)

 

Om man ikke har en bra innkalling bør vel streng tatt ikke hunden være løs der den kan finne på å stikke av.

Jakthunder i jaktsituasjon og jakthunder utenfor jaktsituasjon er to forskjellige individ. Har du prøvd å "vekke" en fuglehund ut av stand noen gang, sett hvor lett det er å få kontakt når all konsentrasjon er på byttet?

[matsraknerud]

Jeg mener fortsatt at man ikke bør ha hunden sin løs i et miljø der man ikke vet om den kommer på innkalling eller ikke.

[Jan Arne]

Jeg mener fortsatt at man ikke bør ha hunden sin løs i et miljø der man ikke vet om den kommer på innkalling eller ikke.

Det hjelper jo ikke om jaktbikkja er 100%lydig på innkalling hvis den begynner å jage uønsket vilt mens den er ute på søk,ute av ditt synsfelt:).

 

Jeg har prøvd å søke på nett for å finne noen som som tilbyr å trene jakthunder,polarhunder mot å jage uønsket vilt som .f.eks sau utelukkende ved bruk av positiv forsterkning,men har ikke funnet noen. "Har" en strihåret vorsteth hannhund med veldig sterk jaktlyst mot sau,hest,rein m.fl.,og kunne tenkt meg å få den "ren"uten bruk av ubehag i dressuren  Hvem skal jeg henvende meg til ? 

[matsraknerud]

Ikke lett å få en hund med sterkt jaktinstinkt til å ikke jakte nei.

Jeg jakter ikke, så at dere som jakter har litt andre problemstillinger enn meg det skjønner jeg godt.

Men jeg har hatt et problem som ligner litt:

Jeg bor 150 meter unna en middels trafikkert vei. Og jeg har lyst til å kunne gå tur med hunden uten bånd på grusveien som går ned til asfaltveien.

Problemet har vært at bikkja er helt klin kokos på biler, og vil veldig gjerne løpe etter de.

Dette løste jeg med kontakttrening slik jeg beskrev litt lenger opp her. Og nå bryr den seg ikke om biler lenger. Og ja, biler er blitt mindre interessante selv om bikkja er utenfor mitt synsfelt.

[Hermes]

Men jeg har hatt et problem som ligner litt:

Jeg bor 150 meter unna en middels trafikkert vei. Og jeg har lyst til å kunne gå tur med hunden uten bånd på grusveien som går ned til asfaltveien.

Problemet har vært at bikkja er helt klin kokos på biler, og vil veldig gjerne løpe etter de.

Dette løste jeg med kontakttrening slik jeg beskrev litt lenger opp her. Og nå bryr den seg ikke om biler lenger. Og ja, biler er blitt mindre interessante selv om bikkja er utenfor mitt synsfelt.

 

Det finnes flere gode måter å trene kontakt, eller å få god kontakt med hunden (for alt er ikke "trening", noe handler derimot om måten vi er på, måten vi er sammen med hunden på). Det var en god sak i siste Hundesport, på de siste sakene, om atferd med Barbro Börjesson. Hun lister opp fire prinsipper:

 

1. Hunden skal kjenne tillit til meg når jeg tar kroppskontakt med den

2. Vi skal kunne leke sammen

3. Hunden skal akseptere at jeg bestemmer hva den skal gjøre og hva den ikke skal gjøre

4. Hunden skal følge meg også uten bånd og uten at jeg ber den om det

 

De fire punktene syns jeg virker fornuftige. Det finnes sikkert flere måte å oppnå dette på, men selv velger jeg en blanding av positiv trening og hva jeg mener er en naturlig måte å være på rundt hund (første prinsipp, hunden er ikke en baby, selv om tanta de tror det).

[Hermes]

Eva Bodfäldt er god på dette med kontakt. Hun holder foredrag i Porsgrunn senere i år: http://retrieverklubb.no/telemark/index.cfm?id=400251

[matsraknerud]

Enig!

Bortsett fra at jeg selv mener at alt man gjør med hunden bør sees i en treningssammenheng. Hunden lærer like mye selv om vi ikke tror at vi trener. Dette tror jeg er grunnen til at mange hunder drar i båndet. De har rett og slett lært det. Men eieren har ikke trodd at de trente de gangene hunden lærte det.

En ting jeg også synes er ålreit er å gi hunden veldig få beskjeder. Målet mitt er at hunden skal vite hva den skal gjøre i alle situasjoner. Hårete mål, men det gjør ingen ting.